sept 212014
 

Puh. Endelig søndag. Travelt å begynne på jobb igjen.

Er ferdig med min første uke på jobb etter permisjonen, og det var godt å være tilbake igjen. Jeg har gått inn i en annen stilling enn den jeg vanligvis har, så dagene er ganske annerledes. Blir spennende å se om jeg vil trives eller ikke. Kan blogge mer om dette senere.

Dette innlegget handler nemlig om noe helt annet, nemlig at jeg er en hyggelig fyr som kommer fra et møblert hjem.

Det hele begynte med at jeg fant en lommebok i kantinen på jobb. Da jeg tok den opp for å se hvem det var sin, viste det seg å være en kjent norsk programleder. Kanskje ikke så ekstremt overraskende med tanke på hvor jeg faktisk jobber, men likevel litt artig.

Da jeg var på vei ned til kontoret hans for å gi den tilbake, møtte han meg i gangen. Han hadde akkurat merket at han hadde mistet den. Han takket og bukket.

På toget hjem samme dagen ser jeg plutselig at en dame mister jakken sin i det hun skal gå av toget.

Med musikk på ørene hørte hun ingenting, verken at jakken ramlet ned eller at jeg ropte på henne. Så da måtte jeg bort og hente jakken, løpe etter henne og så komme meg på plass igjen før toget kjørte videre. Hun takket og bukket også.

Og morningen etterpå så jeg en som mistet mobiltelefonen sin. Den bare ramlet ut av lommen hennes. Jeg tok den opp, løp etter og også hun takket og bukket.

Jeg har mange ganger lurt på hva jeg ville ha gjort om jeg fant en konvolutt med mange tusen kroner i, eller noe sånt, men i disse tilfellene her var jeg aldri i tvil, og håper den gode karmaen kommer meg til gode senere.

sept 182014
 

I kveld har jeg vært i mitt første foreldremøte i barnehagen, og det gikk over all forventning.

Tidligere er det Tove som har gått, men i dag var det endelig min tur. En av oss må jo være hjemme med jentungen, så vi får ikke gått sammen.

BARNEHAGESELFIE: Bildet er tatt et kjedelig øyeblikk.

BARNEHAGESELFIE: Bildet er tatt et kjedelig øyeblikk.

Jeg hadde på forhånd blitt advart av rutinerte foreldre om at det alltid er en tulling eller to på slike foreldremøter.

Hun moren som klager fordi barna får kake og is når noen har bursdag.

Eller han faren som synes barnehagen bør erstatte klærne som blir ødelagt i forbindelse med lek i barnehagen.

Foreldre av den typen.

Men gjengen med foreldre jeg møtte i kveld var helt suverene, og det er lenge siden jeg har ledd så mye som i kveld.

Vi ble informert om det som skjer, daglige rutiner, presentasjon av de som jobber der og så videre.

Rett og slett to veldig hyggelige timer.

Synes det er litt rart at det ikke kommer flere foreldre på slike møter, men folk er vel opptatte med seg og sitt.

sept 152014
 

Fredag dro jeg på hyttetur sammen med noen gamle kollegaer fra der jeg jobbet før.

Hytten, eller hytta som eieren hevder det heter, var stor og flott, og selskapet helt strålende. For en gjeng.

Hytten, eller hytta, ser slik ut:

STORVEIS: Flott skal det være.

STORVEIS: Flott skal det være.

Det ble mye snakk om gamle dager, et par turer i fjellet og meningsløst mye digg mat.

Været var også meningsløst bra, som dere sikkert ser av bildene.

Det er liksom ikke så mye mer å skrive om denne hytteturen, da vi raskt bestemte oss for at det som ble sagt denne helgen, skulle forbli mellom oss som var tilstede denne helgen.

Derfor avslutter jeg med et par frekke fjellbilder:

SKAU: Masse skog og sånn. Flott det.

SKAU: Masse skog og sånn. Flott det.

LANDSKAP: Stort og flott turområde.

LANDSKAP: Stort og flott turområde.

TVILSOM: En meget løssluppen gjeng.

TVILSOM: En meget løssluppen gjeng.

sept 122014
 

Det hele begynte så bra.

Både jeg og Tove hentet småen i barnehagen, noe hun synes var veldig stas. Jeg noterer meg dog bak øret at det var Tove hun løp til først, og ikke meg. Det skulle legge en slags føring for resten av ettermiddagen og kvelden.

For alt var liksom så kjekt.

Hun strålte da hun så oss, hevdet selv at hun var giret på en sentertur og selve bilturen til senteret gikk som en lek.

Ja, det begynte ganske bra i skobutikken også. En av disse kjedene har et sånn 2 for 1-tilbud disse dagene, og det tenkte vi å benytte oss ut av.

Vel inne i butikken begynte Tove å se etter sko til småen, småen begynte å rasere hyllene for det som var av sko med pusekatter på og jeg sto i et hjørne og passet på vognen og vesken.

Med andre ord; Det er slik det pleier å være. Jentungen er som regel en fryd å ha med seg i butikker, Tove ser på sko og jeg passer på en veske. Ingenting unormalt så langt.

GØY: Småen liker sko. En skobutikk er paradis.

GØY: Småen liker sko. En skobutikk er paradis.

Det unormale begynte først da vi kontaktet hun ene som jobbet der.

Hun svarte usikkert på våre relativt enkle spørsmål, var tydelig ukomfortabel med å forholde seg til barn og brukte ekstremt lang tid hver gang hun skulle finne en ny skostørrelse på bakrommet.

Med hver gang mener jeg to ganger.

Dette endte opp med at småen ble drittlei. Drittlei av venting, drittlei av å være i butikken, drittlei av skodamen og drittlei av oss.

Hun ble rett og slett så forbanna som vi ikke har sett henne før. I alle fall ikke ute blant folk. I en butikk.

Og når damen i butikken ikke klarer å hjelpe oss med noe av det vi ber henne om, småen skriker og jeg står i et hjørne og passer på en vogn og en dameveske … ja, da blir jeg sur også.

Dermed forlot vi butikken og satte kursen mot Clas Ohlson der vi hadde et annet ærend.

Dessverre ble det ikke noe bedre der. I kassen satt det en svenske som ikke visste noe som helst, og det var ingen andre i hele butikken. En ansatt på jobb i en Clas Ohlson-butikk. Herlig konsept.

Selv om han hevdet det ville komme noen flere om noen minutter, tilsa ikke mitt humør at jeg var fysen på noe venting.

Så da stakk vi hjem uten å ha kjøpt noe som helst. Halvannen time vi ikke får tilbake. Og med en datter som fortsatt var pissesur, trøtt og sulten, og som kun ville forholde seg til mamma.

Greit nok for meg, med tanke på både mitt og hennes humør, men litt slitsomt for Tove.

Vil jeg anta.

Kan helt avslutningsvis legge til at humøret til både meg og småen ble betraktelig bedre utover kvelden, og i dag morges var det som om verken skodamen eller senterturen hadde eksistert.

sept 102014
 

At småen vår er godt over snittet opptatt av pusekatter, bør være en kjent sak for de fleste.

Vi har en katt in real life, og jeg har ikke tall på hvor mange gensere, t-skjorter og jakker hun har med kattemotiver. I tillegg til bilder, plakater, leker, og så videre.

I tillegg blir hun mildt sagt begeistret når hun ser katter på TV eller i blader og aviser.

Derfor er det ikke rart hun elsker det nye regnsettet sitt:

MJAU: Ikke rart hun er blid!

MJAU: Ikke rart hun er blid!

Det gjør også jobben vår enklere. Er det en katt på det, må småen ha det. Hun bare må ha det.

Forrige dagen ble jeg stoppet på vei ut fra barnehagen av en mor som lurte på hvor vi hadde fått tak i dette regnsettet. Datteren hennes er også begeistret for katter, og hun hadde sett regnsettet henge på plassen til småen vår.

Og om flere av dere lurer:

Settet er fra Kattnakken, og her kan du se hva de har å by på

Vi har svært gode erfaringer med disse, og selv om småen ikke har funnet helt ut av hvordan en sydvest fungerer (ref bildet øverst), var vinterluen deres den store favoritten forrige vinter.

DETALJER: Regnsettet er gjennomført. Bare sjekk glidelåsen. (Klikk på bildet for å se mer!)

DETALJER: Regnsettet er gjennomført. Bare sjekk glidelåsen. (Klikk på bildet for å se mer!)

sept 092014
 
ALARM: Burde ikke vært der.

ALARM: Burde ikke vært der.

Som sikkert flere av dere fikk med dere forrige uke, så kjøpte jeg altså en veske til Tove i London, der det viste seg at alarmen fortsatt satt på.

Hele historien kan du lese her

I frykt for hva som kunne skje om jeg klippet den av, kontaktet jeg butikken. Jeg ville ikke at det skulle sprute blekk utover alt eller at noe annet uønsket skulle oppstå.

Butikken svarte, men svarene jeg fikk var ikke særlig gode. Derfor ble det noen dager med mailing frem og tilbake, der jeg blant annet måtte sende kopi av kvitteringene for veskekjøpet.

Til slutt var det endelig en som kunne fortelle meg at det bare var å klippe den rett av.

Og for å gjøre opp for det hele skulle jeg få tilbake 50 pund, noe som er godt over 500 kroner.

Så da endte det hele godt. Tove har fått en veske uten alarm. Og jeg fikk tilbake litt penger. Slett ikke verst.

sept 092014
 
SKUMLING: Eller ... ikke så veldig.

SKUMLING: Eller … ikke så veldig.

Ja, jeg sier endelig, for inntil for et par uker siden brydde hun seg ikke en døyt om det som skjedde på TV-en.

Joda, hun så kanskje en Youtube-klipp eller to, og kanskje noen minutter med Oso, men ikke noe mer.

Dette mener jeg forresten om Oso

Nå kan hun derimot sitte og se på TV en god stund før hun blir utålmodig, og hun har allerede funnet seg noen favoritter.

Disney-chanel står høyt i kurs. Og etter at vi introduserte Netflix for henne, har det dukket opp flere favoritter.

Den som skiller seg ut så langt er Kung Fu Panda. Han scorer en god del poeng, og i tillegg har han en del rare venner som også får småen vår til å stråle.

HELT: Jeg husker jeg likte Babar. Jeg husker ikke hvorfor.

HELT: Jeg husker jeg likte Babar. Jeg husker ikke hvorfor.

Selv hadde jeg håpet at hun ville vise litt mer interesse for de jeg likte da jeg var liten, men verken elefanten Babar eller Bamse – verdens sterkeste bjørn har så langt gjort inntrykk.

Vi får gi henne litt tid.

Det er nesten sjokkerende å tenke på hvordan det har utviklet seg fra da vi var små. Vi hadde barne-TV klokken 18 å forholde oss til, og en sjelden gang kunne det hende det dukket opp en tegnefilm i et morgenprogram. Og var det virkelig idyll, leide vi kanskje en film med noen tegneserier.

Nå kan man bare slå på Netflix og vips – så har man tilgang til gudene vite hvor mange serier, episoder og filmer. Når som helst. Og nesten hvor som helst.

Og jeg er ikke sååå gammel, er jeg?

Det er i alle fall digg at småen har begynt å like TV. Vi elsker at hun er aktiv, og vi ønsker ikke at hun skal bli en TV-slave, men det er utrolig deilig at hun kan ta seg 20 minutter foran TV-en når vi skal lage middag. Eller ti minutter å morningen før barnehagen. For å finne roen.

Ser barna dine på Netflix?

View Results

Loading ... Loading ...

Ektepar.com er med i Netflix Stream Team.

sept 072014
 

Det studeres og forskes på mye rart, og for noen dager siden kunne man lese resultatene av det jeg vil kalle for et festlig studie.

For har en mann lenger ringfinger enn pekefinger, har han store testikler, som igjen betyr at han er dårlig egnet til å oppfostre et barn.

Han har også større sjanse for å være utro, grunnet sitt enorme testosteronnivå.

Og ikke nok med det. Mennene som har lenger ringfinger enn pekefinger har et mindre attraktivt ansikt.

Takk skal du pokker meg ha:

JAVEL: Pekefinger, pekefinger, hvor er du?

JAVEL: Pekefinger, pekefinger, hvor er du?

Alltid kjekt å bli fortalt at man er stygg, utro og en elendig far, som i tillegg har en stor pung.

Takk for det resultatet.

Men lang ringfinger er bra om du er dame.

Er ringfingeren din lenger enn pekefingeren din, har du nemlig et attraktivt ansikt, noe som passer perfekt til Tove:

HOT: Tove har et attraktivt ansikt i følge undersøkelsen. Jeg er enig.

HOT: Tove har et attraktivt ansikt i følge undersøkelsen. Jeg er enig.

Så da vet du hva du har å gjøre i kveld. Du må sjekke hendene på både deg selv og din bedre halvdel.

Lykke til!

Les hele studien her

PS! Ser nå at jeg ikke har på meg gifteringen. Ta det med ro. Ingen dramatikk. Jeg tar den bare av med jevne mellomrom, da jeg ikke er noe god til å gå med ring.

sept 072014
 
MOBILSJOKK: Hvordan kunne dette skje?

MOBILSJOKK: Hvordan kunne dette skje?

UTENFOR OSLO ET STED, (EKTEPAR.COM): Konen: – Sånt kan skje, men jeg fatter ikke hvordan.

Det var lørdag morgen mobiltelefonen til Øyvind plutselig forsvant.

– Jeg husker det som om det var i går, sier han søndag.

Øyvind gjorde nemlig som han pleier å gjøre hver morgen.

Han våknet, satt seg opp i sengen, la mobiltelefonen og lypsylen ved siden av, kledde på seg og gikk på badet.

MACARENA: Det  var her det skjedde.

MACARENA: Det var her det skjedde.

– Min kone var i gang med å bytte på sengen, så jeg benyttet sjansen til litt kvalitetstid på badet, sier mannen som bor i hus med to damer.

TOPPETASJEN

Etter endt kvalitetstid på badet, sjekket han mailen og internett for siste nytt. Det var da han plutselig kom til å tenke på mobiltelefonen sin.

– Jeg hadde ikke sett den på en liten stund. Og visste egentlig ikke hvor den var. Det eneste jeg visste var at jeg kun hadde oppholdt meg i toppetasjen, forteller eieren av huset på to etasjer.

Dermed startet letingen. Øyvind forklarer at han letet på badet, på kontoret, i loftsstuen og på soverommet.

– Jeg fant den ingen steder.

Det var da han kom på at han ikke hadde sett mobiltelefonen siden han la den ved siden av seg på sengen.

– Jeg gikk inn igjen på soverommet og så etter den en gang til uten å se noe som helst. Mens jeg sto og klødde meg i hodet, la jeg plutselig merke til noe rart helt nederst på min side av sengen. Det var da jeg fikk mobilsjokket, humrer han.

For der, under lakenet, så han konturene av både mobiltelefonen og lypsylen.

MOBILSJOKK: Slik ble de funnet.

MOBILSJOKK: Slik ble de funnet.

NEKTET SKYLD

– Jeg måtte le. Og så ble jeg litt forundret. Hvordan er det mulig å ta på nytt laken på sengen uten å merke at det ligger en telefon og en lypsyl der, spør den sjarmerende mannen.

Konen hans, som like før hadde byttet på sengen, trodde ikke sine egne øyne da hun så hva som hadde skjedd.

Men hun ville ikke innrømme noe som helst.

– Det der nekter jeg for. Den må ha kommet inn under der av seg selv, var hennes aller første kommentar.

SKYLDIG: Men nekter.

SKYLDIG: Men nekter.

I dag, et døgn etter, har pipen fått en annen lyd.

SKAL LETE MER

– Ja, så har jeg vel gjort det da. Sånt kan skje, men jeg fatter ikke hvordan. Skjønner bare ikke at dette er noe å lage en sak av, sier hun og tar en god slurk av kaffekoppen.

Historien endte godt, og det fornøyelige ekteparet kan le av hendelsen i dag.

– Tror jeg tar en tur inn og leter litt mer, jeg. Kanskje jeg finner noe av alt det andre jeg har mistet, smiler Øyvind og sender et flørtende blikk mot sin hotte kone.

LES OGSÅ: Slik gikk det da Tove skulle sykle til jobben

LIK OSS GJERNE PÅ FACEBOOK OM DU HUMRET LITT AV DETTE INNLEGGET – DA BLIR VI SÅ GLADE :)

sept 052014
 

Da jeg var i London forrige uke, brukte jeg mye penger på meg selv.

Det jeg brukte av penger var enten på eller til ting jeg ville ha, eller på klær og morosaker til småen.

Derfor fant jeg ut at det var på sin plass med en presang til Tove også, og endte opp med å kjøpe en veske. Det visste jeg hun ønsket seg.

Men ettersom verken jeg eller reisefølget mitt – min bror – vet så sykt mye om vesker, fikk vi hjelp av en meget medgjørlig venninnegjeng fra Bergen.

De prøvde flere forskjellige vesker, stilte seg opp foran speilet, diskutert seg i mellom og det var liksom ikke måte på.

Til slutt endte de opp med en favorittveske. Den som selvsagt var dyrest.

Jeg var lei og trøtt. Min bror kjedet seg. Så jeg takket damene for hjelpen, kjøpte vesken og kom meg ut av butikken så fort som mulig.

Vel hjemme i Norge merker Tove denne:

ALARM: Denne burde ikke være der, burde den?

ALARM: Denne burde ikke være der, burde den?

Alarmen ble ikke tatt av i butikken!

Den pep altså ikke da jeg gikk ut av butikken i London, men Tove merket det da det begynte å pipe i alle butikkene hun gikk inn i her hjemme.

Utrolig rart. Og utrolig kjipt.

Derfor sendte jeg dem en mail for å spørre hva vi bør gjøre. Kan vi klippe den av? Hva skjer da? Plutselig blir både vi og vesken blå.

Jeg aner ikke.

Jeg er i dialog med dem og venter et svar i løpet av dagen.

Blir spennende å se hvordan dette ender.