jul 212014
 

Ja, da har vi tatt oss en liten ferieuke her på bloggen, men i det virkelige liv har det sust avgårde som vanlig.

De siste ni dagene har stort sett bestått av det jeg kalte dette innlegget – spying, jobbing, grilling og besøk.

Spying:

Nå er vi helt tilbake til forrige helg. Jeg sto opp, spiste, planlagte dagen og plutselig – så var jeg spysyk. Det kom så brått på at det nesten er utrolig. Dermed lå jeg rett ut to dager.

SOMMER: Da ser jeg sånn ut.

SOMMER: Da ser jeg sånn ut.

Jobbing:

Jeg ble frisk nesten like fort som jeg ble syk, så mandag morgen stilte jeg med godt humør på jobb. Jobbuken gikk unna i en fei, men som vanlig når jeg jobber dagvakt er jeg helt ødelagt når jeg kommer hjem. Trøtt og sliten. Dermed ble det til at dagene gikk med til damene jeg bor med. Og tidligere kvelder.

Besøk:

Før helgen fikk vi besøk og besøket er her fremdeles. Det er broren til Tove og damen hans som beærer oss med sitt nærvær. I dag skal de være med meg på jobb for å få omvisning. Det blir bra!

Grilling:

Været den siste tiden har vært helt sykt bra, så det har blitt grilling og diverse uteaktiviteter. Digg. Men personlig synes jeg det blir litt for varmt.

Småen:

Hun har det veldig bra, bortsett fra et par kjipe fallulykker. En dag gikk hun på trynet på asfalten, og dagen etter slo hun seg på sofaen. Resultatet ble et oppskrapet ansikt med en blåveis. Men hun er like blid. Elsker å bade og elsker å ha besøk. Og hun elsker å grille.

jul 132014
 

Det var for et par dager siden.

Jeg satt i godstolen, mens Nasse lå på dørmatten ved altandøren.

Vi nøt det som var et kjølig fristed på en varm sommerdag.

Plutselig ser jeg at nabokatten kommer tuslende for å lage bråk. Han går helt opp i ansiktet på Nasse og begynner å ule.

Nasse freser litt, men tar det tilsynelatende med ro.

Men plutselig eksploderer det.

De to kattene ryker så sinnssykt i tottene på hverandre at jeg i et øyeblikk er sikker på at minst en av dem – om ikke begge – skal dø.

Jeg løper ut etter dem, med en eller annen idiotisk tanke om å skille dem, men det går selvsagt ikke. Jeg tør ikke tenke på hvordan armene mine hadde sett ut om jeg hadde rotet dem ned mellom de to slåsskjempene.

DOTTER: Det gikk hardt for seg.

DOTTER: Det gikk hardt for seg.

Så de fortsetter. Pelsdottene flagrer, og det er både biting, kloring og hvem vet vel hva som ble brukt av skitne triks.

Selv ikke en runde med vannslangen enser dem.

Etter å ha sloss i flere minutter, og over et område på 15 meter, tar det hele en ny og interessant vending.

For plutselig kommer nabohunden løpende. Den har klart å komme seg både ut og forbi den stakkarslige sperringen som er satt opp.

Som de fleste av oss vet er hunder rimelig tette dyr, men den klarte å skremme de to kattene i hver sin retning før han sto igjen som en halvtjukk dust uten evne til å følge etter noen av dem.

Hunden ble ropt inn igjen, og jeg gikk inn i påvente av å få en totalt ødelagt katt hjem igjen.

Etter tre timer kom Nasse tuslende. Formen var fin. Ingen synlige spor. God stemning.

Han spiste og drakk litt, før han la seg ned som om det skulle ha vært en helt vanlig dag.

ORANSJE: Nasse liker ikke oransje katter. Sånn er det bare.

ORANSJE: Nasse liker ikke oransje katter. Sånn er det bare.

jul 132014
 

Torsdag dro jeg til byen for å spise med noen kollegaer.

Etter måltidet foreslo han ene at vi skulle dra på Operataket for å spise is, og da ingen av oss andre hadde noen bedre forslag, gjorde vi det.

Og hvem møtte vi der?

Jo, Flode!

BARNDOMSHELT: Stor stas.

BARNDOMSHELT: Stor stas.

Jeg ble ganske i ekstase, og sørget selvsagt for å bli tatt rikelig med bilder av.

Jeg ble også fortalt at det var den originale Flode, og de som var der med den store flodhesten ble både glad og rørt da jeg fortalte at vi ser på Flode på Youtube med småen.

Da Madelen fikk se bildet tenkte hun seg litt før hun utbrøt:

«Se … pappa …. og Flode!»

Et stort øyeblikk.

jul 082014
 

Hele forrige uke jobbet jeg kveldsvakt, og når jeg jobber kveldsvakt består livet mitt av brus og junkfood.

Sånn omtrent.

Torsdag skulle jeg, som vanlig, ut og handle middag, og stakk innom en kiosk for å kjøpe meg en brus.

Jeg tok brusen ut av kjøleskapet, gikk bort til kassen og betalte.

– Skal det være noe mer, spurte mannen i kassen.

– Nei, takk. Dette holder, svarte jeg.

– Ok. Ha en fin dag!, sa mannen.

– Nei, takk, svarte jeg.

Jeg registrerte at han så rart på meg, men jeg snudde meg og gikk mot utgangsdøren uten å tenke noe mer over det som nettopp hadde skjedd.

Det vil si … jeg begynte å tenke på det få sekunder etter at jeg hadde kommet ut av kiosken.

Jeg var nemlig sikker på at han skulle spørre meg om jeg ville ha kvittering, og hadde dermed svaret allerede klart i mitt ganske så enkle hode.

Da han istedenfor ønsket meg en fin dag, klarte ikke jeg å koble om raskt nok, og dermed svarte jeg «nei takk», noe jeg er sikker på at ingen andre har svart etter at de har blitt ønsket «en fin dag».

Les også min pinlige samtale med kassadamen på Kiwi

jul 072014
 

Jeg kom sent hjem fra jobb, og ble sittende et par timer å se på TV før jeg konkluderte med at det var på tide å ta kvelden.

På vei opp trappen gikk plutselig døren til småens rom opp, og der kom hun målrettet, med dyne og smokk, i retning mot soverommet vårt.

Hun er i en periode nå der hun liker og enten sove mellom oss i sengen vår, eller at en av oss sover inne på rommet hennes.

Men så fikk hun øye på meg og smilte over hele ansiktet.

Da var det over ni dager siden vi hadde sett hverandre sist, og jeg smilte nok like mye – om ikke mer.

Vi ble raskt enige om at jeg skulle legge meg på rommet hennes, og hun la seg fint i sengen sin igjen og sovnet nesten med en gang.

I dag morges dro de tidlig avgårde til jobb og barnehage, men det er kjekt å vite at de er hjemme igjen.

Det er noe med å vite at de er i nærheten. Jeg liker sånt.

jul 062014
 

Dette er en teori jeg har hatt en god stund, og nå tar jeg den opp med dere som leser bloggen vår.

For altså … mitt inntrykk er at jenter er utrolig mye smartere enn gutter, i alle fall når de er små. :)

Men jeg har ikke peiling altså. Jeg bare påstår det med utgangspunkt i egne opplevelser og erfaringer.

Selv har jeg en datter. De seks som har blitt født inn i vår familie etter meg, er alle jenter. Jeg er altså den siste gutten som har blitt født i vår familie.

Dermed har jeg ikke hatt så mange gutter rundt meg disse årene over tid, så påstanden min er tatt ut fra et gjennomsnitt av de guttene vi faktisk har tilbrakt tid med, enten det er via venner, jobb, fjernere familie eller rett og slett observasjoner på kjøpesentere, barnehager og så videre.

Og mitt klare inntrykk er at de aller fleste små gutter er ganske sløve.

Grunnen til at jeg tar dette opp nå er fordi jeg nylig så et stand up-show der komikeren sa nøyaktig det samme. Da konkluderte jeg med at det finnes flere av oss, og at det må være noe i det.

For der Madelen nå har et vokabular på 50-60 mer eller mindre forståelige ord, kan en gutt vi vet om som er like gammel som henne si «mamma» og kanskje lage en durelyd.

Der Madelen og flere andre like gamle jenter kan føre en samtale (en samtale kun de forstår, men de snakker i alle fall), sitter noen gutter vi vet om med måpeansikt i sofaen og ser på TV. Lenge. Hvorfor de måper kan vi jo bare tenke oss til.

Nå sier jeg ikke at Madelen er så veldig smart, for hun gjør søren meg mye rart hun også. Men hun er smartere enn de aller fleste guttene på hennes alder, og det er derfor jeg lurer på om det er et system i det.

Nevner man det for foreldre som kun har en eller flere gutter, så blir de selvsagt fornærmet og sier det er noe tull. Men de vet jo heller ikke, da de ikke har en eller flere døtre å sammenligne med.

Og som vanlig finnes det unntak, der en eller annen supersmarting av en gutt kan spille piano eller lese, mens Madelen fortsatt roper hallo inn i en tørkerull.

Greien er bare at alle guttene vi kjenner under fem år fremstår som meget enkle, mens jentene allerede har lært seg masse i form av både følelser og forståelse.

Har jeg rett eller tar jeg feil? Jeg spør dere som har både en sønn og en datter! :)

jul 042014
 

De fleste av oss har grenseløst mange bilder av ungen eller ungene våre. I alle slags mulige situasjoner.

Problemet er at de fleste bildene er tatt med mobilkamera, og kvaliteten er deretter. Resten av bildene er tatt med et fotoapparat jeg nesten er sikker på at du ikke kan bruke skikkelig.

Bildet blir fint, men ikke noe mer.

Jeg er av samme typen selv. Jeg tar ekstremt mange bilder med mobiltelefonen. Jeg har også et fancy kamera jeg ikke er helt sikker på hvordan jeg bruker for å få best mulige bilder.

Tove tar nesten aldri bilder i det hele tatt, noe som irriterer meg litt. Det betyr nemlig at jeg omtrent aldri er med på bildene da det er jeg som må ta dem.

Derfor er det så kjekt når folk som faktisk kan ta bilder, tar bilder av deg. Bare se på dette bildet:

FAVORITTBILDE: Jeg elsker dette bildet.

FAVORITTBILDE: Jeg elsker dette bildet.

Bildet ble tatt av Anette-Marie da hun besøkte oss for noen uker siden. Hun er (i tillegg til så mye annet) fotograf, og det ser man i dette bildet. Resultatet blir noe helt spesielt når en som har peiling tar bildet fremfor en som ikke har peiling.

Et annet bilde hun tok var dette:

OPPNED: Det handler om å skjønne hva som kan bli et godt bilde.

OPPNED: Det handler om å skjønne hva som kan bli et godt bilde.

Der vi andre så en liten jente som tullet seg, så Anette-Marie et bra motiv. Og vips, så ble dette resultatet. Bildet er fargerikt og morsomt, og skiller seg ut fra vanlige oppstilte bilder som altfor mange av oss har av oss selv og ungene våre.

Jeg synes selv jeg er god til å ta bilder, men jeg kan bli enda mye bedre. Og det akter jeg å bli.

Jeg misliker sterkt oppstilte og kunstige bilder, og synes det både er finere og morsommere med bilder av typen over. Bilder der man fanger øyenblikk eller følelser.

Les også: Hvorfor putter foreldre barna sine oppi ting og tar bilde av det?

Kule bilder, ikke sant?

jul 032014
 

Det er snart en uke siden jeg sa hadet til Tove og småen på Gardermoen.

Jeg er blant Norges ti dårligste på avskjeder, og synes det var grusmomt trist å si hadet til dem. Ja, jeg måtte jobbe litt med meg selv da jeg så de forsvant ut av synet inne på flyplassen.

Et par dager hadde ikke vært noe problem. Men ni dager er lenge. Synes jeg.

Denne uken gjør jeg ikke annet enn å jobbe og sove, så dagene går fort og det er ikke så altfor lenge til damene mine kommer hjem. Så det går greit. Jeg klarer meg.

I tillegg bruker vi Skype flere ganger om dagen. Madelen klarer å bruke både iPaden og Skype selv, så hun ringer meg til alle døgnets tider. Koselig.

Men jeg synes fortsatt ni dager er litt lenge.

Det har litt med å se henne. Og herje med henne. Og få en kos, selv om det er noe hun ikke deler ut på bestilling.

Blir litt det samme med Tove.

Jeg savner å se henne. Herje med henne. Og få en kos, selv om det er noe hun ikke deler ut på bestilling.

Men nå er det bare noen dager til jeg ser dem igjen.

Det blir kjekt.

jul 022014
 

Når katten er borte, danser musene på bordet.

Så kort tid etter at damene mine dro på ferie, kom Erlend – min tidligere samboer – på besøk.

Han lever et ekstremt hektisk og travelt liv, noe som gjør at det ikke er så lett å få til en helgetur i ny og ne. Det er mange år siden sist han besøkte meg her borte.

Derfor var det knakende kjekt at han fikk tid og mulighet nå. Jeg tror … nei, jeg VET at det er utrolig viktig med et par slike dager av og til der man bare glemmer alt som er hjemme, og kun konsentrerer seg om det glade liv – alt ettersom hva man ønsker å gjøre eller synes er gøy.

For vår del gikk denne helgen med til å spille Playstation, se fotball-VM, se Youtube-klipp, spise, sove og snakke tull.

I tillegg kom Turbo-Thor på besøk lørdagen. Det var hyggelig.

På bildet under er det meg til venstre, Turbo-Thor i midten og Erlend til høyre.

GUTTA: Dette var det beste bildet vi tok. Det sier sitt.

GUTTA: Dette var det beste bildet vi tok. Det sier sitt.

Vi kaller Thor for Turbo-Thor fordi han er så veldig spontan. Han er også i hundre stort sett hele tiden, og har alltid en mengde med prosjekter på gang. Dette er mannen som dro hjem fra USA-turen vår i 2009 for å vaske klær, for så å komme tilbake et par dager senere. Kjenner du noen som har gjort noe lignende?

Her kan du se hvordan han så ut da vi var i Las Vegas for snart fem år siden (+ et lekkert bilde av meg og Tove)

Erlend er altså min gamle samboer. Vi bodde sammen et par år i Bergen før det kom hver sin dame inn i livene våre. Erlend har gått fra å være tidenes mest laidbacke fyr til å bli en av de mest travle menneskene i Norge. Ja, kanskje i hele verden.

Da vi bodde sammen kunne han fint være våken til 3 på natten, for så og sove til klokken 14 på dagen. Han kunne fint bruke fire minutter fra rommet sitt og ut i stuen. Så god tid hadde han. Nå har han ikke tid til å snakke i telefonen en onsdag i ferien en gang.

Derfor var det som tidligere nevnt hyggelig at han tok seg tid denne helgen.

Helgen gikk altfor fort. Erlend dro tilbake søndag ettermiddag, og siden da har jeg vært alene hjemme.

Nå er det onsdag, og det er kanskje på tide å rydde opp etter helgens aktiviter.

Jeg begynner nå.

jun 302014
 

Fredag dro damene mine på ferie og blir vekke i ni dager. Det er sykt lenge.

Heldigvis skal jeg jobbe mye denne uken, så jeg håper dagene går fort.

TRAPP: Å gå i trapper er visstnok grisegøy.

TRAPP: Å gå i trapper er visstnok grisegøy.

Derfor brukte vi deler av forrige uke til å ha «ferie» her i området vi bor.

Bildet over er tatt på et trivelig sted ikke så langt unna her vi bor. Der var det minigolf, parkanlegg og god mat.

Nå befinner Tove og småen seg der Tove kommer fra, og det tror jeg er kjempekjekt for dem. For Madelen er det ekstra gøy da kusinen Tina Odine er der også. Stas.