jul 052015
 

Av og til har vi noen merkelige samtaler, og i dag morges hadde vi en sånn samtale.

Utgangspunktet for samtalen var at jeg ville sjekke Lotto-tallene fra i går kveld, da vi såvidt husket å levere kupongen tidsnok før trekningen.

Vi har alltid en ti ukers-kupong inne, men denne hadde utløpt, og dermed måtte vi levere på nytt.

Jeg: Dæven meg. I går vant vi 50 kroner på Lottoen.

Tove: Yes! Bra at vi husket å levere.

Jeg: Men det er sykt at vi bare mangler tre rette på å gå fra 50 kroner til flere millioner.

Tove: Ja, hvor mye var det for sju rette da?

Jeg: Hmm … skal vi se. Åh, bare litt over to millioner.

Tove: Åh, da var det bra at vi ikke vant.

Jeg: Ja, flaks!

Haha! :)

Vi lo godt da vi innså at vi hadde konkludert med at det var flaks at vi ikke vant fordi det bare var to millioner for sju rette. Så mye penger har vi ikke at vi kan koste på oss slike tanker og ideer.

Men det er jo et lite poeng da, for hadde vi vunnet to millioner for sju rette i Lotto, og uken etter hadde det vært 13 millioner … eller 21 millioner … så hadde det jo vært litt kjipt med bare to millioner? Eller? :)

jul 022015
 

Da er vi bare en arbeidsdag unna en to uker lang ferie, og de neste 14 dagene skal i utgangspunktet tilbringes her hjemme.

Men neste uke vurderer vi en liten tur til Lillehammer, der vi blant annet vil besøke Lilleputthammer.

FOR DE MINSTE: Lilleputthammer virker moro. Klikk på bildet for å lese mer.

FOR DE MINSTE: Lilleputthammer virker moro. Klikk på bildet for å lese mer.

Det fine med Lillehammer er at det bare er noen timer kjøring unna her vi bor, og legger vi inn en overnatting eller to får vi gjort unna både Lilleputthammer, Hunderfossen og Barnas gård, som visstnok skal være veldig fin.

Jeg har besøkt Lilleputthammer en gang selv, men det er så mange år siden at jeg ikke husker noe som helst. Da besøkte vi også Hunderfossen, men siden da har parken blitt en del større. Derfor blir det morsomt å besøke parkene igjen, og spesielt siden vi har med oss jentungen vår som aldri har vært i noen lekeparker før.

Dessverre ser ikke været så veldig bra ut i Lillehammer neste uke, men vi får bare kjøre på og gjøre det beste ut av det.

jun 302015
 

Jeg har tidligere nevnt Frost i en rekke innlegg her på ektepar.com.

Frost er nemlig noe av det viktigste i livet til jentungen. Elsa, Anna, snømannen og alle de andre. De er vel så viktige som jeg og Tove.

Jentungen har t-skjorter, undikker, bukser, plakater, puslespill, såpebobler og tre tusen ting til med motiver fra Frost. Hun prater om Frost-gjengen som om de skulle være familien hennes. Alt handler om Frost.

Og hun har selvsagt filmen, som begynner å bli ganske sliten. Det vil si ødelagt.

Derfor er det digg at Frost nå er å finne på Netflix!

NFLIX_FrozenGIFS_16

I dag ble nemlig den populære filmen tilgjengelig på den like populære strømmetjenesten.

Problemet nå er vel at jeg og Tove ikke får sett noe annet på Netflix, da jentungen sikkert skal se Frost enda oftere enn før. Jeg har nemlig flere serier og filmer jeg gjerne skulle ha sett, men om ikke tiden strekker til fra før, blir det vel enda mer vanskelig å slippe til.

Vi er heldigvis ferdige med hele serien med Dexter. Sesong åtte ble nylig lagt ut, og dermed føyer Dexter seg inn i rekken av serier jeg og Tove har sett alt av.

Den andre serien er Prison Break.

Men nå må vi vel se Frost de neste ukene og månedene. Men det gjør ikke så mye. Vi har jo stort sett ikke sett annet den siste tiden uansett.

jun 282015
 

Etter noen dager i Bergen er det alltid kjekt å komme hjem til Tove og jentungen.

Før helgen fikk jentungen med seg noe av det hun har gjort det siste året i barnehagen, deriblant en rekke tegninger som hun gjerne ville vise meg.

Og blant alle tegningene var denne lille perlen:

BLÅTT OG GRØNT: Ser du hva dette er?

BLÅTT OG GRØNT: Ser du hva dette er?

– Hva er dette for noe da, spurte jeg og så for meg et hus, en tannbørste eller en elefant til svar.

Jentungen så på meg med litt oppgitte øyne, pekte og svarte:

– Der en strek rundt sånn og der er en strek rundt sånn.

Av og til er det enkle ofte det beste. :)

jun 192015
 

I går var det sommerfest i barnehagen til jentungen, og vi stilte sterkt med både mor, far og farmor.

FESTKLARE: Sommerfest i barnehagen. Yeay!

FESTKLARE: Sommerfest i barnehagen. Yeay!

Det gjorde veldig mange andre også, noe jeg antar at barna synes er hyggelig. Det virket i alle fall sånn.

De ansatte i barnehagen hadde satt opp en konsert der de eldste barna sang. Etter det var det et lite skuespill, før dagens mest rørende sekvens der det ble tatt farvel med alle som skal begynne på skolen til høsten. Avslutningsvis fikk vi se film av hverdagen til småtassene i barnehagen. Deriblant jentungen vår.

Opplegget var vel og bra, men som vanlig var det en faktor som ødela:

Foreldre.

Det var nesten sjokkerende å se hvor lite respekt enkelte foreldre viste for andre familier.

I det øyeblikket deres eget barn hadde sunget eller fått avskjeden sin, så begynte de å skravle og prate og forstyrre.

Sånt irriterer meg noe inn i hampen.

Det var nemlig flere foreldre som gikk glipp av øyeblikket der ungen deres ble hedret med fine ord etter mange år i barnehagen, fordi en eller annen forelder skravlet i vei eller holdt på med noe helt annet.

Jeg kommer til å bli ganske sint om det skjer meg den gangen jentungen skal slutte i barnehagen.

Vær advart.

Ellers var det hyggelig, og mye sykt god mat. Sånt liker jeg.

jun 172015
 
KROATIA: I hagen der vi leide leilighet i Kroatia var det skilpadder. Stor stas.

KROATIA: I hagen der vi leide leilighet i Kroatia var det skilpadder. Stor stas.

Jentungen: Hva gjør de?

Jeg: Vet ikke.

Jentungen: Hva gjør de?

Jeg: Jeg vet ikke!

Så, etter en liten pause.

Jentungen: Hva gjør de?

Jeg: Jeg vet ikke. Spør din mor!

Så, ny pause da det kun var jeg og jentungen som var der, og Tove var i leiligheten.

Jentungen: Hva gjør de?

Jeg: De hopper bukk! Kom så går vi!

LIK OSS GJERNE PÅ FACEBOOK OM DU VIL! :)

jun 172015
 

Når vi skal ut og fly gjør vi en rekke forberedelser slik at flyturen forhåpentligvis går som en lek.

Mest for vår egen del, men også for at de andre rundt oss på flyet skal få en fin tur.

Man skal tross alt tilbringe mange timer sammen i et stålrør flere kilometer over bakken.

Forberedelsene vi gjør er ikke vanskelige. Det handler kun om å ha en plan om ungen skulle slå seg vrang.

For vår del handler det om å ha med noe som fanger oppmerksomheten til jentungen, og som får henne til å glemme at hun egentlig har lyst til å være vanskelig.

KNALLBILDE: Ta bilde av innflyvningen, sa jeg til Tove. Bra resultat! :)

KNALLBILDE: Ta bilde av innflyvningen, sa jeg til Tove. Bra resultat! :)

Dette tok vi med nå sist:

*Et aktivitetshefte med klistremerker
*Et lite lekekamera fra Nille til 30 kroner
*Kosebamsen Tussi
*En pose med kjeks og noen små sjokoladebiter

Et aktivitetshefte underholder henne fint en times tid. Kanskje lenger. En liten leke gjør kanskje sitt til at en ny time går. Lekekameraet fra Nille gjorde susen da jentungen tok bilder av det som var å ta bilder av på flyet. Hun var jo tross alt på ferie.

Så går det garantert en time til å sortere alle spyposene hun kommer over, før hun finner det for godt å slå av en lenger prat med bamsen sin, Tussi.

Og skulle det virkelig smelle kan det være greit å ha en liten pose med noe digg i tilgjengelig, som f.eks kjeks, sjokolade eller noen drops. Man er jo tross alt på ferie.

Jeg vil tro at dette er noe de aller fleste foreldre gjør før en flytur.

Derfor er det både overraskende og nesten litt sjokkerende når jeg ser foreldre som ikke har tatt en eneste forholdsregel før flyturen starter.

På flyet hjem fra Kroatia var det nemlig en liten gutt på litt over ett år som begynte å grine.

Det var liksom ikke måte på. Han hylte.

Og det ga seg ikke.

Til slutt begynte folk å snu seg, meg inkludert, og da ser jeg at foreldrene bare satt der. De gjorde ingenting.

Ingen kosebamse for trøst.

Ingen smokk (om han bruker det).

Ingenting som gjorde at han fikk fokuset over på noe annet.

Og ingen av dem tok med seg guttungen på en liten gåtur i midtgangen, eller gjorde et forsøk på å gjøre noe som helst for at dette skulle gå over.

Til slutt reiste mannen seg opp og gikk på do.

Han fikk vel nok.

Sånt synes jeg er rart.

Dette betyr ikke at jeg mener vi sitter på en fasit eller at løsningen vår fungerer for andre.

Men jeg synes det ser rart ut når foreldrene sitter passivt og ser at ungen deres hylgriner.

Joda, det kan være mange grunner til at unger griner, og det er ikke alltid at det løser seg på grunn av et aktivitetshefte, men jeg synes at en av foreldrene i alle fall burde ta ungen med seg på en gåtur i midtgangen istedenfor å la den bli sittende inneklemt på en flyrad.

I alle fall når det begynner å nærme seg 15-20 minutter.

Bak oss på det samme flyet satt en liten gutt på to år. Han hadde iPad og headset, og satt urørlig og helt stille fra Oslo til Kroatia. Jeg vet ikke om det er så mye bedre heller. :)

Så da blir spørsmålet: Bør man som foreldre gjøre litt ekstra for at barna skal underholdes på flyet? Og er det greit og ikke gjøre noe om barna slår seg vrang?

LES OGSÅ: Å fly med barn – del 1

jun 162015
 

Det har vært travelt den siste tiden, både på jobb og på hjemmebane. Men fra september av kan det være hverdagen blir litt mer normal. Da slutter jeg nemlig med turnusjobbingen.

PÅ TUR: Plutselig blir det tid til en tur i skauen også!

PÅ TUR: Plutselig blir det tid til en tur i skauen også!

Det er egentlig ganske sjokkerende. De siste ti årene har jeg alltid jobbet turnus, men nå skal jeg avslutte 2015 med å jobbe vanlig dagjobbing.

Ingen kvelder. Ingen helger. Fri alle helligdager.

Merkelig å tenke på.

Grunnen er at jeg går inn i en ny stilling på jobben, noe jeg gleder meg skikkelig til. Det ble klart forrige uke, men det er først nå de siste dagene at jeg har kjent og tenkt litt på hva det betyr. Stillingen er både morsom, utfordrende og litt annerledes, samtidig som jeg får mer tid til å være hjemme og leve et «normalt» liv.

For det er ikke til å stikke under en stol at når både jeg og Tove jobber turnus, så har det vært et puslespill å få dagene til å gå opp.

Det blir forhåpentligvis litt enklere nå.

Jeg mister samtidig friukene mine. Det er jeg spent på. Og så trives jeg med å jobbe om kveldene, da jeg som regel er mye mer våken da enn jeg er på dagtid. Det er jeg også spent på.

Men alle jeg har snakket med sier at det er utrolig hvor kjapt man vender seg til dagjobbingen, og at man ikke savner verken kveldsjobbingen eller friukene. Blir spennende.

Jentungen blir forhåpentligvis fornøyd. Da jeg dro på jobb de siste dagene forrige uke (kveldsvakter en hel uke) begynte hun å gråte. Hun ville at pappa skulle være hjemme istedenfor å dra på jobb.

Sånt går inn på følsom type som meg …

jun 072015
 
BLEIEMOTIV: Hval? Stor fisk? Skilpadder? Hvem vet?

BLEIEMOTIV: Hval? Stor fisk? Skilpadder? Hvem vet?

Fjerningen av nattens bleie og vaskingen var unnagjort. Nå skulle en ny bleie på.

Øyvind: Da tar vi på denne!

Jentungen: Nei!!!

Øyvind: Hvorfor ikke?

Jentungen: Vil ikke ha den!

Øyvind: Nei nei. Gå og finn en du vil ha da!

Så tusler hun bort til bleieposen, tar opp en helt lik bleie og vil ha på den.

Øyvind: Men den er jo helt lik!?

Jentungen: Nei.

Øyvind: Nei, din høne? De er jo helt like. Begge har hval på seg!

Jentungen: Nei, det er stor fisk. Sånn som i Kroatia.

Øyvind: Vi så jo ikke hval i Kroatia da …

Jentungen: Jo. Vi så stor fisk.

Øyvind: Vi så fisk, men vi så ikke stor fisk. Men greit. Da tar vi på denne. Det er kult med hval da!

Jentungen: Nei. Det er ikke hval. Det er skilpadder!

Øyvind: Skilpadder? Nei, nå må du gi deg. Det er jo hval!

Jentungen: Nei. Og jeg er ikke høne. Jeg er stor jente.

Likte du denne samtalen, kan det jo hende du liker denne også – fra januar i år

jun 072015
 

Mange velger en eller annen kanariøy, et resort, betaler hva det koster for to uker og lar det bli ferien år etter år etter år.

Og det er greit det. Trives man med den løsningen så er det bare til å peise på.

Men nå skal jeg prøve å forklare hvorfor vi synes Kroatia er et strålende flott sted å dra på ferie.

KNALLFINT: Kroatia er rett og slett et fint land.

KNALLFINT: Kroatia er rett og slett et fint land.

Det første og beste argumentet mitt er at det tar to timer og tre kvarter med fly. Perfekt om man har (utålmodige) unger, ikke liker å fly selv eller vil bruke mest mulig av ferien sin på andre ting enn å sitte på et fly.

Det andre og nestbeste argumentet mitt er at maten er billig og god, folkene er hyggelige og været nesten alltid fint. Dette til tross for at vi gikk på en smell nå som vi var der. Mer om det senere.

PRIVATLEIE: Det finnes mange muligheter i Kroatia.

PRIVATLEIE: Det finnes mange muligheter i Kroatia.

Vi har vært i Kroatia to ganger i løpet av de tre siste årene. Begge gangene har vi leid private leiligheter, og begge gangene med stor suksess. Vi har frie tøyler, gjør som vi vil, lager mat når vi vil, går ut og spiser når vi vil, ser på det vi vil og har ingen andre til å forstyrre oss. Med andre ord – perfekt.

Kroater elsker nordmenn. De gjør det de kan for at vi skal føle oss velkomne og ha et fint forhold.

MAKARSKA: Den kroatiske rivieraen.

MAKARSKA: Den kroatiske rivieraen.

Vi bestilte som vanlig i god tid og fikk svært billige flybilletter til og fra Split. På flyplassen sto det en sjåfør og ventet på oss. Han kjørte oss den timen det tok å komme seg til Makarska, stedet vi valgte denne gangen.

Makarska er en koselig liten by med 13-14 tusen innbyggere. Med de enorme fjellene bak seg og havet foran seg er beliggenhet bortimot magisk. Makarska er også som skapt for oss småbarnsforeldre. I parken i sentrum er det massevis av karuseller, trampoliner, sklier og lekeplasser. For 80 kroner får du en kjempesvær og grisegod pizza som metter to voksne og et barn.

Det kryr av små butikker, men vil du ha den norske følelsen med en svær og uoversiktelig butikk, er Lidl-butikken litt utenfor sentrum å anbefale.

En stor flaske med såpebobler koster 13 kroner. To puslespill med Elsa og Anna fra Frost koster 40 kroner. For en kule med latterlig god is betaler du fem kroner. Her i Norge koster en kule is 35 kroner.

MYE Å SE PÅ: Datter og kone ser på fisk. Far ser på mor.

MYE Å SE PÅ: Datter og kone ser på fisk. Far ser på mor.

Og så er det mye å se på. Massevis av fisk som svømmer langs bryggen. Små og store båter. Flotte og mindre flott byggverk. Masse rare og artige mennesker. Og av og til dukker det opp en og annen kattepus.

Vi hadde ni avslappende og fine dager, men var utrolig nok uheldig med været. Etter noen dager med sol ble det regnvær og temperaturen la seg på rundt 16-17 grader. To av dagene blåste det også stiv kuling. I følge de som bor i Makarska var dette svært sjelden og mer typisk for februar og mars enn slutten på mai.

Men vi koste oss vi og gjorde det beste ut av det. Jeg er ganske sikker på at vi drar til Kroatia igjen om ikke altfor lenge.