mar 232015
 

Å vinne premier er alltid kjekt, og en av premiene i pappabloggkåringen som nylig var, var en valgfri kjeledress fra Troll Collection.

Etter litt om og men valgte vi en ny vinterdress til neste vinter, og i dag hentet vi den på postkontoret.

PAKKE: Jentungen er glad i pakker, og synes det var stas med ny kjeledress. Klikk på bildet for å se hva mer Troll Collection har å tilby!

PAKKE: Jentungen er glad i pakker, og synes det var stas med ny kjeledress. Klikk på bildet for å se hva mer Troll Collection har å tilby!

I dag er det første fridag i friuken min etter nok en lang uke på jobb.

Kvelden kommer til å gå med til pakking, for i morgen tidlig drar jeg til Bergen for å være der noen dager.

Vi har forresten offiselt åpnet våren i dag med årets første klestørk ute. Utrolig deilig!

Og en enda en ting – i disse dager er det ett år siden vi flyttet inn i det nye huset vårt. Helt utrolig å tenke på!

mar 202015
 

Forrige dagen gikk jeg ned på badet for å ta meg en dusj.

Jeg var alene hjemme, så jeg lukket ikke døren helt igjen, men lot den være igjen så mye den kan være uten å være lukket.

Med andre ord. Døren var helt inntil. Nesten igjen.

Så sto jeg der da. Og dusjet.

Plystret litt. Sang litt.

Grublet litt på ting som skal skje. Ting som har skjedd.

Ja, jeg gjorde det som jeg tror er normalt å gjøre når man dusjer.

Plutselig synes jeg at jeg ser døren inn til badet bevege seg.

Jeg tørker en sirkel på glasset i dusjen, men ser ingenting. Døren er akkurat slik den var.

Jaja, tenker jeg, og dusjer videre.

Det går kanskje et minutt til, og når jeg da ser bort mot døren er den helt åpen.

– Hallo, roper jeg.

Ikke noe svar.

Jeg skrur av vannet for å høre om jeg hører noen, men nei. Det er helt stille. Og ingen svarer.

– Tove, spør jeg.

Nope. Ingenting.

Jeg tørker nok en sirkel i glasset rundt dusjen og ser ut på badet. Jeg ser ingenting.

Litt småskvetten skrur jeg av dusjen, skyver dusjdøren til siden og rasker til meg håndkleet.

Jeg tørker meg kjapt i ansiktet slik at øynene (og linsene) fungerer optimalt.

Og det er da jeg ser han.

Midt på gulvet.

Nasse.

Les også: Alt om Nasse

mar 182015
 

Oh yes. Du ser riktig. Jeg har nemlig møtt mannen som ER landets beste pappablogger uansett hva enkelte bloggkåringer sier.

Mannen som har vist en hel generasjon at man kan gå fra å være tøff partyløve til å bli en myk pappa på null komma niks.

Mannen som har skrevet bok om det å bli far.

Mannen som er alle pappabloggeres mor. Eh … eller far. Morfar, kanskje?

Uansett.

Jeg har møtt selveste Pappahjerte.

PAPPABLOGGSELFIE: Peter Pappahjerte og meg selv. Historisk øyeblikk.

PAPPABLOGGSELFIE: Peter Pappahjerte og meg selv. Historisk øyeblikk.

Jeg vet ikke hva han tenker, men jeg tror og håper han synes det var hyggelig å møte meg også.

For Peter Pappahjerte er akkurat like hyggelig, morsom og jovvial (ja, jeg skriver med to v-er for å få gi ordet den ekstra piffen) som han fremstår i bloggen.

Og det betyr at bloggen er ekte vare, noe som kan være greit for deg som leser å vite.

Vi møttes under en seanse der han skulle være midtpunktet, men jeg er ikke 190 cm, skallet og bergenser for ingenting. Så jeg fikk skravlet litt jeg også, uten at jeg tror det ødela altfor mye.

Det ble tatt opp temaer som amming, soving og ferieturer. Og mye mer. Jeg ble overrasket over hvor hyggelig det var å snakke om sånt med andre foreldre, og hvor fort tiden gikk.

mar 172015
 

Om bare noen måneder pakker vi sakene våre og drar til Kroatia:

DIGG: Oppvarmet svømmebasseng høres digg ut.

DIGG: Oppvarmet svømmebasseng høres digg ut.

Vi har leid en leilighet som ser veldig fin ut. To soverom, to bad, fint kjøkken og koselig liten stue. Og et herlig uteområde med basseng, solsenger og Yatzy-benk.

I tillegg er det bare noen hundre meter til et slags sentrum med butikker og restauranter. Det er alltid snadder.

Vi var i Kroatia for to år siden også, og likte oss veldig godt der. Det er under tre timer med fly, fint vær, god mat og hyggelige folk. Helt knall.

Her kan du se bildene fra forrige gang vi var i Kroatia

I år skal vi til et annet sted og finne ut om vi liker oss like godt der som dit vi dro sist.

Jeg får litt følelsen av Nice i Frankrike når seg jeg ser bildet under. Håper det er like bra!

LITE OG KOSELIG: Tror vi kan få dagene til å gå her.

LITE OG KOSELIG: Tror vi kan få dagene til å gå her.

mar 152015
 

Å leke gjemsel er en populær aktivitet her i huset, men jeg føler ikke alltid at jentungen har forstått konseptet med leken.

Derfor har jeg prøvd å skrive ned reglene slik hun oppfatter dem, slik at vi andre i alle fall har noe håndfast å forholde oss til. Reglene er todelt og omfatter både når hun selv skal gjemme seg, eller når andre skal gjemme seg og hun skal finne dem.

HVOR KAN HUN VÆRE: Jeg vet i alle fall ikke hvor hun har gjemt seg!

HVOR KAN HUN VÆRE: Jeg vet i alle fall ikke hvor hun har gjemt seg!

1. At jentungen sier hun skal telle til ti betyr ikke alltid at hun faktisk teller til ti. Hun kan fint finne på å stoppe på fire. Eller sju. Eller hoppe over noen tall. Du har med andre ord enda kortere tid på å gjemme deg enn det du tror du har.

2. Om jentungen ikke finner deg med en gang kan hun selv finne på å gjemme seg slik at det faktisk er du som skal finne henne. Dette skjer i løpet av sekunder, og plutselig er hele grunnlaget for leken snudd på hodet.

3. Fant hun et bra gjemmested første gangen, er sjansene store for at hun benytter seg av dette stedet de fem neste rundene også.

4. Jentungen tror at hun blir mindre synlig om hun holder seg for øynene.

5. Leter du under trappen, bak sofaen eller inne i nærmeste skap er sjansene store for å finne henne.

6. Hun kan gjerne finne på å diktere hvor du skal gjemme deg. Ikke så gøy for deg. Enkelt for henne som skal finne deg.

7. Får du beskjed om hvor du skal gjemme deg (les punkt 6), men tar en spansk en og flytter deg mens hun teller (fort deg – les punkt 1), så kan det fort bli dårlig stemning. Sjansen for at hun blir skremt øker også drastisk.

8. Selv om det er griseenkelt å finne henne, MÅ du late som om du ikke ser henne i minst et par minutter (se bildet øverst). Du MÅ også late som om du bli overrasket.

9. Å gjemme seg sammen med noen er ofte gøy. At det gjerne kan bli litt vrient å få en 190 cm høy mann bak sofaen, under trappen eller inn i skapet er ikke et problem jentungen bryr seg nevneverdig mye om.

10. Sliter du med å finne den du leter etter? Spør gjerne «hvor er du?» Sjansen er stor for at du får et «her» til svar.

LIK OSS GJERNE PÅ FACEBOOK OM DU IKKE ALLEREDE GJØR DET

mar 102015
 

Som en av finalistene i årets pappablogg-kåringen var jeg så heldig å vinne et par premier.

RØDT ER SPRØTT: Vi synes disse var kule!

RØDT ER SPRØTT: Vi synes disse var kule!

Den ene premien har vi bestilt i dag, og er et par nye joggesko fra kavat.com.

Sko er en digg ting å vinne, for sko til disse småtassene koster jo like mye som til oss voksne. Forskjellen er bare at de vokser ut av skoene i løpet av noen måneder, og da er det på an igjen med innkjøp av nye sko. Og sånn baller det på seg.

Vi har aldri kjøpt sko hos disse før, så det blir spennende å se om det er bra saker. Hvorfor skulle det ikke være det, liksom? Skoene har jo borrelås – en av verdens mest geniale oppfinnelser.

Jeg tror vi må gå til innkjøp av et par nye sandaler også, for de vi kjøpte i fjor passer ikke så veldig godt mer. Men det skal jeg ikke kjede dere med. :)

Klikk her hvis du vil se hva Kavat har å tilby av sko

mar 082015
 

I går, etter at hun hadde lagt seg, ble jentungen plutselig redd for skapet på rommet sitt.

Det har hun aldri vært før.

– Pappa! Det er skummelt, sa hun.

– Hva da, spurte jeg.

– Det, svarte hun og pekte mot klesskapet.

– Skapet ditt? Er det skapet dit som er skummelt?

– Ja, sa hun og så veldig trist ut.

– Skal jeg lukke døren på skapet da? Blir det bedre da, spurte jeg.

– Ja, hevdet jentungen.

– Sånn. Er det bedre nå, spurte jeg etter at skapdøren var lukket.

– Ja, svarte hun og la seg ned igjen i sengen.

– Er det noe i skapet du er redd for da, spurte jeg i frykt for å få «en mann» eller «en løve» til svar.

– Ja, ytret hun.

– Hva er det i skapet som du er redd for da?

– Klær, svarte jentungen.

mar 032015
 
FARGERIKT: Artig å miste en isboks med perler i.

FARGERIKT: Artig å miste en isboks med perler i.

Jentungen: Oi.

Jeg: Ja, se der. Hva sa jeg?

Jentungen: Pappa plukke opp?

Jeg: Nei.

Jentungen: Jo, pappa være med å plukke opp?

Jeg: Nei, det kan du bare glemme.

Jentungen: Jooo … *suremunn og dådyrblikk*

Jeg: Okey da!

Og så plukket jeg opp alle sammen. Så sånn er det.

mar 012015
 

Det har ufattelig nok gått en måned siden min far døde, og livet er så smått i gang igjen både på jobb og hjemmebane.

Ukene etter han gikk bort ble nok noe tyngre enn jeg trodde, men det går bra og ting er så godt som tilbake til slik det pleier å være.

Men på fredag gikk jeg på en smell, og det på grunn av noe så trivielt som stafettgullet til de norske langrennsgutta.

For min far var alltid veldig glad i sport. Han likte alt fra boksing til biljard, men satte kanskje vintersport høyest.

Og i langrennsporet var det en ting som var viktig – å slå de «jævla svenskene».

Så da Northug spurtet forbi svensken og gikk inn til norsk stafettgull, var det en følelsesladet meg som satt i stolen og så på.

Litt fordi jeg blir rørt av store idrettsprestasjoner. Sånn er det bare.

Mest fordi jeg skulle ønske at pappa kunne fått med seg dette stafettgullet.

Det hadde han likt så sykt godt.

Så siden fredag har jeg blitt rørt av alt mulig fjas. Jeg ble rørt av å se på Mesternes Mester på NRK i går kveld, og i dag har jeg blitt rørt at å se tullete klipp på Youtube.

Jaja. Jeg kunne vel hatt verre reaksjoner.

feb 272015
 

Som kanskje noen av dere fikk med dere enten på Facebook-gruppen vår eller Instagram (ektepar_com), så var jeg på audition for en rolle i en TV-serie tidligere denne uken.

Og i går fikk jeg rollen! Yeay!

RETT ETTER: Her har jeg nettopp vært på audition. Alltid litt skummelt!

RETT ETTER: Her har jeg nettopp vært på audition. Alltid litt skummelt!

Det betyr at jeg må lære meg replikker, at rollen min har et navn og at jeg skal på to eller tre innspillingsdager.

Jeg har gjort mye rart opp gjennom årene, men dette er uten tvil det nærmeste jeg har kommet gjennombrudd.

Nå gjenstår det selvsagt å gjøre opptakene da. For alt jeg vet kan jeg være så skandaledårlig at jeg enten blir klippet vekk eller erstattet med en annen.

Men i utgangspunktet er rollen min, så får jeg bare gjøre det beste ut av det.

Det er alltid litt spennende å gå på audition. Denne gangen måtte jeg lære meg noen replikker utenat. Så blir jeg filmet mens jeg liksom skal være i rollen. Ganske skummelt.

Der replikkene sitter som støpt på vei til audition, husker man plutselig ikke et ord når kameraet går.

Rart med det der.

Men det er som sagt bare å peise på, så får vi se hvordan det går.

Kanskje det topper det desiderte høydepunktet i min TV-karriere så langt – klikk her for å se