apr 242015
 

Vi skal etter planen til Kroatia om ikke så altfor lenge, noe jeg tidligere har blogget om i dette innlegget.

Smarte som vi er tok vi en titt på passene våre. Mitt går ut neste år, noe jeg var klar over. Tove fikk nytt i 2010 da hun byttet etternavn, så hun har sitt i en god del år til.

Men jentungen sitt går ut i år, og utrolig nok den datoen vi drar hjem fra Kroatia.

Men igjen, smart som jeg er, ringte jeg det lokale politikontoret og forhørte meg om hvordan reglene egentlig er.

Svaret var klinkende klart. Kroatia krever pass som går ut tre måneder etter man forlater landet. Vi kunne med andre ord kommet opp i problemer med passet til jentungen om vi ikke hadde sjekket.

Derfor har vi i dag vært på politistasjonen og bestilt nytt pass.

Tove og jentungen tok nytt passbilde forrige dagen, og Toves innstruks var at jentungen måtte se alvorlig ut.

Den oppgaven tok hun seriøst. Bare se her.

ALVORLIG: Passkontorfolkene var strålende fornøyd.

ALVORLIG: Passkontorfolkene var strålende fornøyd.

Må le av det bildet der.

Hun ser litt småkriminell og ganske så skummel ut. Men hun vet å ta regi da, og det er bra.

Så da får vi forhåpentligvis nytt pass i posten neste uke.

Det blir fint!

apr 242015
 

Jeg er som dere vet storfan av Duplo, og elsker leker som gjør barn smartere.

PREMIE: Min første gård.

PREMIE: Min første gård.

Med Duplo får de minste utforske alt fra farger til konstruktive løsninger, og med tanke på at alle barn er fascinert over det som skjer på en bondegård bør denne premien være midt i blinken for de aller fleste.

For premien er nemlig et Duplo-sett bestående av «Min første gård» og «Min første traktor». Settet er perfekt for å hjelpe nysgjerrige smårollingen å lære mer om livet på bondegården.

Alt du trenger å gjøre for å være med i trekningen er å svare riktig på følgende spørsmål:

Hva har gutten du ser på Duplo-pakkene du kan vinne på genseren sin?

Vet du svaret sender du en mail til denne epostadressen.

Du husker selvsagt navn og adresse.

Vinneren vil bli trukket på onsdag 29. april.

Lykke til!

PREMIE: Min første traktor.

PREMIE: Min første traktor.

apr 172015
 

I går ringte Tove og vekket meg. Hun fortalte at jentungen vår hadde gått på trynet i barnehagen og fått et sparkesykkelstyre i øyet.

En annen mor anbefalte barnehagen å sjekke kuttet, og ettersom jeg tross alt er hjemme på dagtid denne uken, dog noe trøtt, ville Tove at jeg skulle være med hønemor.

KUTT: Lille tøffingen vår.

KUTT: Lille tøffingen vår.

Og selvfølgelig ble jeg det.

Seks minutter etter at jeg ble vekket satt jeg i en bil med jentungen. Hun strålte da hun så meg, og betrygget meg om at hun ikke hadde vondt.

På legekontoret her vi bor slapp vi til med en eneste gang. Fantastisk.

Jeg var spent på hvordan jentungen ville reagere, for Karsten og Petra-episoden der Karsten faller og får et grusomt sår i pannen, har vi sett 4500 ganger og jentungen er like fascinert hver eneste gang.

Jentungen ble redd da legedamen tok på seg hanskene og ville sjekke øyet hennes.

– Jeg vil gå hjem, ropte hun.

Det er i slike øyeblikk man innser hvor latterlig glade man er i disse smårollingene. Pappafølelsene tok nesten overhånd. Men bare nesten.

Legebesøket gikk kjempebra og vi ble anbefalt et par rolige dager slik at kuttet får starte groprosessen så fort som mulig.

Tilbake i barnehagen for å hente tingene hennes strømmet det til både voksne og barn. Ja, selv jeg fikk litt skryt uten at jeg helt husker hva for. Det var da 26 minutter siden jeg hadde blitt vekket av Tove.

Vel hjemme fant en trøtt liten snuppe roen foran TV-en sammen med Elsa og resten av Frost-gjengen.

apr 142015
 

Helt siden TV 2 hjelper deg lagde denne saken i november i fjor, har jeg lekt med tanken om å bytte ut Gillette-høvelen min med den som vant testen, en Mühle R89.

Problemet er at jeg har vært skeptisk. Veldig skeptisk.

For det første høres testvinneren ut som et tysk våpen de brukte under krigen. For det andre er bladene sylskarpe, og sånne man ofte ser brukes i skumle scener i skumle filmer.

For det tredje er jeg et vanedyr. Jeg har brukt Gillette-høvelen min siden jeg sluttet med barbermaskin i 2002. Og selger ikke Gillette seg inn som det beste en mann kan få?

For det fjerde barberer jeg hodet mitt også, og ikke bare ansiktet som de aller fleste andre gjør. Og når man barerer hodet må man være forsiktig, for kutt og blodige sår er ikke særlig fint på en blankt og hårløs isse.

DUELLEN: Gillette-høvelen mot Mühle R89. Hvem vinner?

DUELLEN: Gillette-høvelen mot Mühle R89. Hvem vinner?

Men jeg tok mot til meg og skaffet meg en Mühle R89. Det første jeg tenkte da jeg fikk den i posten var at den var kul. Jeg følte meg kul. Den ser så mye mer classy ut enn høvelen jeg hadde fra før. Historisk. Nostalgisk.

SKUMLAGT: Ja, sånn ser det altså ut.

SKUMLAGT: Ja, sånn ser det altså ut.

Den var lett og sette sammen, men jeg sliter litt med størrelsen på den. Jeg synes den er for liten og knotete. Spesielt når jeg skal barbere baksiden av hodet mitt. Jeg må sjekke om det finnes en eller annen forlenger eller noe til den.

Etter litt startproblemer har jeg nå fått ganske så bra dreisen på den nye høvelen, og den seiler mer og mer opp som min nye favoritt også.

Ansiktet barberes med Mühle R89-høvelen, mens Gillette-høvelen tar det meste av hodet. Rett og slett fordi høvelen er lenger, som igjen gjør det lettere å komme til.

Ettersom jeg alltid har litt skjegg får jeg ikke helt inntrykk av hvor glatt den ene er i forhold til den andre. Men jeg har følelsen av at nyanskaffelsen biter hakket bedre fra seg, om det går an å si om barbering.

En annen, og ganske viktig ting, er prisen på utstyret. Der barberbladene til Gillette-høvlene fort passerer 150 kroner og kanskje mer, får man fem blader til 25 kroner til Mühle R89-høvelen. Det er en ganske heftig forskjell, for er det er noe som er kjipt å bruke penger på, så er det barberblader.

Er Gillette dermed det beste en mann kan få? Neppe. Det finnes et svært godt alternativ.

Du leser mer om og kjøpe Mühle R89 her

Gillette-høvlene kjøper du stort sett i alle butikkene som finnes.

apr 132015
 

Fri, fint vær og passe god stemning. Da blir det ikke til at man sitter foran PC-en og blogger. Men her kommer en liten oppsummering av helgen vår.

BLIDE: Vi er stort sett i godt humør her hjemme hos oss.

BLIDE: Vi er stort sett i godt humør her hjemme hos oss.

Fredag etter jobb dro jeg på båttur med et par kollegaer. Det var helt vidunderlig. Det var strålende flott ute på sjøen, vi spiste pølser og snakket tull. Det eneste kjipe var at vi ikke fikk fisk, men det tar vi neste gang.

Hjemme gikk jentungen på trynet og fikk seg et solid merke i pannen. Men hun er like blid, og vi håper hun tar lærdom av at det ikke er noe lurt å løpe fra moren. Da kan slike uhell skje.

Lørdag dro vi på et slags loppemarked her hvor vi bor. Vi kjøpte ingenting, men vi liker å se hva som finnes. Og så elsker vi sånne kafeer der de selger hjemmelagde kaker og boller, og hvor de selger brusmerker ingen har hørt om. Enkelte ting har ikke forandret seg på 30 år, og loppemarkedkafeer er en av de tingene.

På skolen der loppemarkedet var er det også en svær disse. Eller huske som det heter resten av landet. Den moret både jentungen og Tove seg i. Ref det midterste bildet.

I går, på søndag, var jeg og naboen først i byen for å hente noe greier som har blitt kjørt over fjellet fra Vestlandet for meg. Deretter dro jeg og damene på middagsbesøk hos broren til Tove. Som alltid digg mat.

Denne uken er det kveldsjobbing alle dagene for meg. Lang uke foran meg, men så venter den alltid like deilige friuken.

apr 092015
 

Er du en av dem som følger oss tett har du garantert fått med deg at jeg har kjøpt en del bilder de siste ukene og månedene. Grunnen til alle kjøpene skal jeg forklare i dette innlegget.

FAVORITT: Dette bildet er et av favorittbildene våre.

FAVORITT: Dette bildet er et av favorittbildene våre.

Mot slutten av fjoråret bestemte vi oss for å skaffe oss noen kule bilder til å ha på veggene. Vi bestemte oss kjapt for at vi ikke skulle ha noen klovnebilder av Marianne Aulie eller New York-bilder kjøpt på Ikea. Fine bilder, men alle har dem jo.

Dermed begynte jeg å sjekke ut hva som finnes der ute. Jeg leste artikler, blogger og forumer for å skaffe meg et grunnlag for egne meninger. Jeg fant raskt noen favorittkunstnere.

Problemet er at disse bildene koster en del mer enn vanlige bilder kjøpt på Ikea eller møbelforretninger.

Dermed bestemte jeg meg for å bruke en bestemt sum av sparepengene mine til å kjøpe bilder for. Det fine med slike bilder er at de sjelden faller i verdi, snarere tvert i mot. Dermed kan pengene gjøre mer nytte for seg på veggen i stuen i form av et bilde, enn hva de gjør stående på en bankkonto med altfor lav rente.

Deretter startet jakten på bilder av favorittkunstnerne mine. Det ligger mye på finn.no, men kunstnerne lager hele tiden nye bilder som de legger ut for salg på forskjellige internettsider. Dermed kan man være heldig å få tak i et kult bilde når de legges ut for salg, eller så må man kjøpe gamle bilder på finn.no eller diverse gallerier. Da er prisen høyere.

Et eksempel: Bildet du ser øverst i dette innlegget betalte jeg 3500 kroner for. På finn.no ligger det til salgs for 7500 kroner. Bildet er litt over en måned gammelt.

Grunnen er at jeg var så heldig å komme igjennom da bildet ble lagt ut for salg. Det finnes kun 30 versjoner av bildet, og jeg fikk kjøpt ett av dem. På en knapp måned har altså bildet mer enn doblet seg i verdi. Hvis han/hun som selger får 7500 kroner for det da …

Så langt har vi kjøpt bilder av kunstnerne Roamcouch, Dolk, Snik, Kim Cogan, Martin Whatson og Sandra Chevrier. Sistnevnte har laget det fantastiske bildet du ser over.

Men vær klar over at dette er en dyr hobby. Og man blir hektet. Veldig hektet. Et bilde koster mye penger. Det gjør også innrammingen.

Derfor er det viktig at man kun kjøper bilder man liker og vil ha på veggen sin selv. Kjøper man bilder for å bli rik eller tjene penger har man et dårlig utgangspunkt.

Jeg har fått litt peiling den siste tiden, så ta kontakt om du lurer på noe om bilder, kunstnerne eller hva – uansett hva det gjelder.

STUEPYNT: Disse henger over sofaen vår i stuen, og er laget av en japansk kunstner som heter Roamcouch.

STUEPYNT: Disse henger over sofaen vår i stuen, og er laget av en japansk kunstner som heter Roamcouch.

apr 082015
 

Nja. Nå bor ikke vi i Oslo, men utenfor. Og byen min er ikke Oslo, men Bergen.

Men du skjønner hva jeg mener, ikke sant?

Greien er at det nesten er sjokkerende hvor lite man tusler rundt på steder man har innen umiddelbar nærhet. Jeg oppdager nye ting i Oslo nesten ukentlig, og da har jeg jobbet der mer eller mindre siden 2006.

BLÅ HIMMEL: Jeg elsker dette bildet.

BLÅ HIMMEL: Jeg elsker dette bildet.

Fredag tok vi oss som tidligere nevnt en tur i Vigelandsparken, og ta det med ro. Jeg skal ikke kjede deg med detajler fra besøket.

Poenget mitt er at det var en strålende flott aktivitet, og har du ikke besøkt parken før burde du ta en tur neste gang du er i hovedstaden.

Bildet du ser i dette innlegget ble tatt av min bror, og jeg synes det er fantastisk kult. Vet ikke hvorfor. Jeg bare liker det.

Etter turen i Vigelandsparken dro vi på Aker Brygge for å spise is. Det anbefales også. Knalldag!

Les også: Gullkorn fra barnemunn i Vigelandsparken

apr 062015
 

På fredag var vi i Vigelandsparken og koste oss i det fine været.

Jentungen løp rundt og moret seg, mens vi andre kjente på følelsen av vår og lysere tider.

Plutselig stopper jentungen opp ved en skulptur av en naken mann. Hun ser på den lenge, før hun roper:

SINNATAGG: Jeg vil bare nevne at dette IKKE var skulpturen hun så da hun sa det hun sa.

SINNATAGG: Jeg vil bare nevne at dette IKKE var skulpturen hun så da hun sa det hun sa.

– Pappa!

– Ja, svarte jeg.

– Se! Det er sånn du har, sa hun og pekte mot skulpturens edlere deler.

Så snudde hun seg og tuslet videre.

Tove lo, mens jeg ble så sjokkert at jeg ikke klarte å le før jeg fikk tenkt meg om et sekund eller to.

Jeg var ikke litt forberedt på det hun sa, og når hun da ropte det høyt for alle som ville høre på, ble hele situasjonen ganske så absurd.

Jeg tror ikke jeg har for vane å vase rundt naken, men det er tydelig at jentungen har lagt merke til at noe er annerledes enn hos henne og moren.

Det er søren meg best å passe på … :)

Les også: Må ha det, bare må ha det

apr 052015
 

Det er ikke bare jeg som pynter veggene om dagen. Jentungen har også fått et par nye motiver på rommet sitt.

De to ferskeste bildene var det onkelen som hadde med seg, og begge ble plassert på selvvalgt sted av jentungen.

FARGERIKT: Flere av jentungens favoritter.

FARGERIKT: Flere av jentungens favoritter.

Ole Brumm og kattepusene var der fra før. Det betyr at Elsa fra Frost og Hello Kitty-plakaten er nye.

Og det er vel og bra. For all del. Men jentungen har en del merkelige påfunn som nå har gjort det enda mer krevende for meg og Tove.

For av og til så holder det ikke at vi gir jentungen nattasuss. Hun synes nemlig alle på plakatene fortjener en nattasuss også.

Dermed må vi nå susse tre kattepuser, en Hello Kitty, Elsa, Ole Brumm og Tussi. Ser du fuglene og skilpadden på plakaten med Ole Brumm? Joda, de må få suss også.

Det betyr at i tillegg til jentungen må vi dele ut ti andre nattasusser. Hver kveld. Hele uken.

Det blir en del nattasusser.

Så får jeg heller la være å tenke på hvor sykt og forstyrrende det sikkert er å se for seg meg – store mannen – stå helt inntil en vegg for å susse på en plakat med bilde av Elsa …

mar 292015
 

Tirsdag morgen satte jeg kursen mot Bergen. Der var jeg til fredag. Etter at jeg kom hjem har jeg hengt med jentungen.

Jeg skal ikke kjede dere for mye med opplysninger fra Bergensbesøket, men jeg var med kompiser, var med familien og gikk en tur på et lite fjell.

HJEMSTED: Her kommer jeg fra.

HJEMSTED: Her kommer jeg fra.

Jeg var også på jobbseminar. Det var veldig bra og jeg la meg sjokkerende sent til meg å være. Klokken var nesten 3! Sånn går det når man kaster inn på fire brus.

Og så var vi på graven til min far som døde for litt over to måneder siden. Han har fått et fint sted og det er kjekt å vite at man har et sted å gå til.

Etter at jeg kom hjem har det gått mye i «Let it go»-sangen fra filmen «Frozen». Eller «Frost» som den heter på norsk. Jentungen har tydeligvis plukket opp noe i barnehagen.

Vet du ikke hvilken sang jeg mener? Da bør du høre den her: