mai 222015
 

Torsdag ble ikke bare en gråværsdag, men også en dag der knall og fall var i begivenhetenes sentrum.

GRÅTT OG VÅTT: Men likevel ganske så fint.

GRÅTT OG VÅTT: Men likevel ganske så fint.

Kort fortalt så skjedde dette i løpet av et tidsrom på bare noen timer:

Jentungen ramlet ut i bassenget
Jentungen snublet i noen bleier og slo seg i bordet
Jentungen sklei og falt på asfalten
Tove sklei og falt på asfalten
Jentungen klemstret fingeren på en pizzasjappe
Jentungen ramlet ned en steintrapp

Nå som jeg skriver dette lurer jeg litt på hvordan formen min hadde vært om jeg hadde blitt utsatt for det samme som det jentungen blir i løpet av en dag. Nå skal det sies at gårsdagen var ekstrem, men humøret hennes er tipp, topp, tommel opp, og hun kjører på videre uten nevneverdige bekymringer.

Det verste er at alle disse tingene skjer når vi bare er centimetere unna, men likevel går det for fort.

Hun ble litt fortumlet av å ramle ut i bassenget, men tok ut det positive av opplevelsen og pratet mye om hendelsen i går.

Det gikk bra med både mor og datter etter fallene på asfalten, og selv om det ikke så veldig bra ut da hun forsvant ut for den lille steintrappen, gikk det heldigvis bra det også.

Neste gang vi skal på ferie pakker vi med hjelm til alle sammen.

mai 212015
 

Vi fikk to fine dager her i Kroatia før gråværet fant det for godt å bidra med sitt nærvær.

Men er Tove på ferie, så er hun på ferie, og været setter ingen stopper for at hun skal ligge på en solseng og lese bok. Jeg bruker heller tiden min på litt blogging da.

FERIE: Er man på ferie, så er man på ferie.

FERIE: Er man på ferie, så er man på ferie.

De to første dagene var helt nydelige med sol og strålende flott vær. Vi har badet masse, spist og kost oss skikkelig, slik en ferie skal og bør være.

Men i dag kom gråværet, og skal vi tro værvarselet blir de neste dagene ganske så grå også. Ja, været den ene dagen ser ut til å bli helt forferdelig. Men men. Vi får gjøre det beste ut av det. Vi har internett, PC, badeball og hverandre, så vi skal nok få tiden til å gå.

FINVÆR: Slik så det ut de to første dagene våre.

FINVÆR: Slik så det ut de to første dagene våre.

mai 122015
 

Søndag dro vi til Sverige på årets første harrytur. På handlelisten sto det som vanlig kyllingfilet, bacon, vaskepulver og tre milliarder andre ting man mer eller mindre har bruk for.

Men før vi gikk til angrep på matbutikken, stakk vi innom en svær sportsbutikk på utkikk etter noen sko og kanskje litt nytt treningstøy.

Lite visste vi at jentungen snart skulle forsvinne.

For selv om vi passer på og holder henne med oppsyn så og si hele tiden, klarte jentungen å stikke av i det brøkdelssekundet vi ikke fulgte med.

Plutselig var hun borte vekk.

Til å begynne med tok vi det rolig og antok at hun snart ville hoppe frem fra ett eller annet sted for å skremme oss eller noe.

Men så begynte tiden å gå, og vi innså at hun ikke var i den sportsavdelingen vi hadde vært i hele tiden.

Dermed økte panikken.

Jeg husker at jeg tenkte at om noen hadde tatt henne måtte de ut utgangen, så jeg kastet fra meg vognen og det jeg hadde, og løp mot kassene.

Der var det ingen jentunge.

Jeg løp tilbake og spurte alle de ansatte jeg møtte om de kunne være med å lete.

Vi ropte navnet hennes uten respons.

Jeg prøvde hele tiden å tenke at det ikke er mulig at nok en Madelen kan forsvinne sporløst.

Men nå hadde det gått mange, mange minutter. Ett minutt i en slik setting føles det samme som en time i det virkelige liv.

Jeg bestemte meg for å gå til kassene igjen. Som eneste inn- og utgang til butikken må hun jo før eller senere forbi der.

Plutselig ser jeg hun komme tuslende ut fra en godteributikk ved siden av.

– Hei, pappa, smilte hun.

Med seg hadde hun et par Frost-sko hun hadde rappet i sportsbutikken, og en svær godteristang hun hadde rasket med seg fra godteributikken.

Hvordan hun har funnet veien dit selv, og hva slags tempo hun har gått i, aner vi ikke.

Men det må ha skjedd fort.

Jentungen var i strålende humør, og skjønte til og med at vi måtte levere tilbake både skoene og godteristangen.

Men for meg og Tove var dette en opplevelse vi ikke håper å møte på igjen.

Vi føler selv vi passer svært godt på, men selv et brøkdelssekund kan være nok for en liten tass å stikke av.

mai 032015
 

Det var på torsdag jeg plutselig oppdaget to ubesvarte anrop på telefonen min.

Jeg var på jobb og hadde dårlig tid, så jeg ringte tilbake uten å sjekke hvem nummeret tilhørte.

Det var fra politistasjonen.

Jeg antar det er naturlig at man automatisk får en dårlig følelse i magen når man skjønner at politiet har prøvd å få tak i deg et par ganger.

Hun som tok telefonen da jeg ringte tilbake visste ikke hva det dreide seg om, så hun måtte sjekke.

Etter kort tid spurte hun; Venter du på et pass?

Jeg merket hvor lettet jeg ble, men ble samtidig nysgjerrig på hvorfor de ringte meg angående passet til jentungen som vi bestilte forrige uke.

– Bildet hennes ble ikke godkjent. Ørene må være synlige, sa politidamen.

– Da er det jo veldig rart at ingen sa noe da vi var der oppe. Snarere tvert i mot – de skrøt av bildene hennes, svarte jeg.

– Ja, det er nye regler. Ørene må være synlige, sa damen og ba oss komme med nytt bilde til uken.

Så da var det avgårde til fotoboksen igjen, noe som ikke er enkelt med en høne på to og et halvt år.

Vi har allerede brukt 100 kroner på fire passbilder der ørene ikke vises. På torsdag trykket jentungen på knappen slik at vi betalte 100 kroner for fire passbilder uten noe på. Og de siste fire passbildene som vi trodde ble fine er hodet mitt synlig på.

Noe sier meg at passmenneskene ikke godtar det heller, men da skal de værsågod få ta bildene selv.

FOTOBOKSHELVETE: Langt i fra den enkleste jobben i verden.

FOTOBOKSHELVETE: Langt i fra den enkleste jobben i verden.

mai 032015
 

Jeg har vært alene hjemme et par dager og har dermed benyttet sjansen til å få gjort unna litt av det jeg ikke får tid til ellers.

Som for eksempel å ommøblere på rommet til jentungen.

Helt siden vi flyttet inn her vi bor nå for litt over et år siden, har vi hatt en hylleseksjon fra Ikea stående på rommet hennes.

Men for en tid tilbake slo det meg at ting ville bli mye bedre om vi satt hylleseksjonen i vannrett stilling fremfor loddrett, og det gjorde jeg i går.

Resultatet ble ekstremt mye bedre:

MER PRAKTISK: Denne varianten ble så mye bedre på så mange måter.

MER PRAKTISK: Denne varianten ble så mye bedre på så mange måter.

Det er nesten utrolig at vi ikke skjønte det med en gang vi satte seksjonen inn på rommet hennes. Nå skal det sies at jeg også har flyttet på det store skapet, fjernet en varmovn og litt annet, men likevel … dette ble veldig mye bedre.

Og så ble det plutselig plass til litt kunst. Bildet er laget av en som heter Dot Dot Dot og heter Vandal King. Jeg liker å tenke at bildet illustrerer meg og gleden det var å bli far.

Så blir det spennende å se om sjefen selv liker det når hun kommer hjem.

Bamsen som kan sees i den ene hyllen er forresten bamsen jeg hadde da jeg var liten. Stas.

apr 242015
 

Vi skal etter planen til Kroatia om ikke så altfor lenge, noe jeg tidligere har blogget om i dette innlegget.

Smarte som vi er tok vi en titt på passene våre. Mitt går ut neste år, noe jeg var klar over. Tove fikk nytt i 2010 da hun byttet etternavn, så hun har sitt i en god del år til.

Men jentungen sitt går ut i år, og utrolig nok den datoen vi drar hjem fra Kroatia.

Men igjen, smart som jeg er, ringte jeg det lokale politikontoret og forhørte meg om hvordan reglene egentlig er.

Svaret var klinkende klart. Kroatia krever pass som går ut tre måneder etter man forlater landet. Vi kunne med andre ord kommet opp i problemer med passet til jentungen om vi ikke hadde sjekket.

Derfor har vi i dag vært på politistasjonen og bestilt nytt pass.

Tove og jentungen tok nytt passbilde forrige dagen, og Toves innstruks var at jentungen måtte se alvorlig ut.

Den oppgaven tok hun seriøst. Bare se her.

ALVORLIG: Passkontorfolkene var strålende fornøyd.

ALVORLIG: Passkontorfolkene var strålende fornøyd.

Må le av det bildet der.

Hun ser litt småkriminell og ganske så skummel ut. Men hun vet å ta regi da, og det er bra.

Så da får vi forhåpentligvis nytt pass i posten neste uke.

Det blir fint!

apr 242015
 

Jeg er som dere vet storfan av Duplo, og elsker leker som gjør barn smartere.

PREMIE: Min første gård.

PREMIE: Min første gård.

Med Duplo får de minste utforske alt fra farger til konstruktive løsninger, og med tanke på at alle barn er fascinert over det som skjer på en bondegård bør denne premien være midt i blinken for de aller fleste.

For premien er nemlig et Duplo-sett bestående av «Min første gård» og «Min første traktor». Settet er perfekt for å hjelpe nysgjerrige smårollingen å lære mer om livet på bondegården.

Alt du trenger å gjøre for å være med i trekningen er å svare riktig på følgende spørsmål:

Hva har gutten du ser på Duplo-pakkene du kan vinne på genseren sin?

Konkurransen er avsluttet.

PREMIE: Min første traktor.

PREMIE: Min første traktor.

apr 172015
 

I går ringte Tove og vekket meg. Hun fortalte at jentungen vår hadde gått på trynet i barnehagen og fått et sparkesykkelstyre i øyet.

En annen mor anbefalte barnehagen å sjekke kuttet, og ettersom jeg tross alt er hjemme på dagtid denne uken, dog noe trøtt, ville Tove at jeg skulle være med hønemor.

KUTT: Lille tøffingen vår.

KUTT: Lille tøffingen vår.

Og selvfølgelig ble jeg det.

Seks minutter etter at jeg ble vekket satt jeg i en bil med jentungen. Hun strålte da hun så meg, og betrygget meg om at hun ikke hadde vondt.

På legekontoret her vi bor slapp vi til med en eneste gang. Fantastisk.

Jeg var spent på hvordan jentungen ville reagere, for Karsten og Petra-episoden der Karsten faller og får et grusomt sår i pannen, har vi sett 4500 ganger og jentungen er like fascinert hver eneste gang.

Jentungen ble redd da legedamen tok på seg hanskene og ville sjekke øyet hennes.

– Jeg vil gå hjem, ropte hun.

Det er i slike øyeblikk man innser hvor latterlig glade man er i disse smårollingene. Pappafølelsene tok nesten overhånd. Men bare nesten.

Legebesøket gikk kjempebra og vi ble anbefalt et par rolige dager slik at kuttet får starte groprosessen så fort som mulig.

Tilbake i barnehagen for å hente tingene hennes strømmet det til både voksne og barn. Ja, selv jeg fikk litt skryt uten at jeg helt husker hva for. Det var da 26 minutter siden jeg hadde blitt vekket av Tove.

Vel hjemme fant en trøtt liten snuppe roen foran TV-en sammen med Elsa og resten av Frost-gjengen.

apr 142015
 

Helt siden TV 2 hjelper deg lagde denne saken i november i fjor, har jeg lekt med tanken om å bytte ut Gillette-høvelen min med den som vant testen, en Mühle R89.

Problemet er at jeg har vært skeptisk. Veldig skeptisk.

For det første høres testvinneren ut som et tysk våpen de brukte under krigen. For det andre er bladene sylskarpe, og sånne man ofte ser brukes i skumle scener i skumle filmer.

For det tredje er jeg et vanedyr. Jeg har brukt Gillette-høvelen min siden jeg sluttet med barbermaskin i 2002. Og selger ikke Gillette seg inn som det beste en mann kan få?

For det fjerde barberer jeg hodet mitt også, og ikke bare ansiktet som de aller fleste andre gjør. Og når man barerer hodet må man være forsiktig, for kutt og blodige sår er ikke særlig fint på en blankt og hårløs isse.

DUELLEN: Gillette-høvelen mot Mühle R89. Hvem vinner?

DUELLEN: Gillette-høvelen mot Mühle R89. Hvem vinner?

Men jeg tok mot til meg og skaffet meg en Mühle R89. Det første jeg tenkte da jeg fikk den i posten var at den var kul. Jeg følte meg kul. Den ser så mye mer classy ut enn høvelen jeg hadde fra før. Historisk. Nostalgisk.

SKUMLAGT: Ja, sånn ser det altså ut.

SKUMLAGT: Ja, sånn ser det altså ut.

Den var lett og sette sammen, men jeg sliter litt med størrelsen på den. Jeg synes den er for liten og knotete. Spesielt når jeg skal barbere baksiden av hodet mitt. Jeg må sjekke om det finnes en eller annen forlenger eller noe til den.

Etter litt startproblemer har jeg nå fått ganske så bra dreisen på den nye høvelen, og den seiler mer og mer opp som min nye favoritt også.

Ansiktet barberes med Mühle R89-høvelen, mens Gillette-høvelen tar det meste av hodet. Rett og slett fordi høvelen er lenger, som igjen gjør det lettere å komme til.

Ettersom jeg alltid har litt skjegg får jeg ikke helt inntrykk av hvor glatt den ene er i forhold til den andre. Men jeg har følelsen av at nyanskaffelsen biter hakket bedre fra seg, om det går an å si om barbering.

En annen, og ganske viktig ting, er prisen på utstyret. Der barberbladene til Gillette-høvlene fort passerer 150 kroner og kanskje mer, får man fem blader til 25 kroner til Mühle R89-høvelen. Det er en ganske heftig forskjell, for er det er noe som er kjipt å bruke penger på, så er det barberblader.

Er Gillette dermed det beste en mann kan få? Neppe. Det finnes et svært godt alternativ.

Du leser mer om og kjøpe Mühle R89 her

Gillette-høvlene kjøper du stort sett i alle butikkene som finnes.

apr 132015
 

Fri, fint vær og passe god stemning. Da blir det ikke til at man sitter foran PC-en og blogger. Men her kommer en liten oppsummering av helgen vår.

BLIDE: Vi er stort sett i godt humør her hjemme hos oss.

BLIDE: Vi er stort sett i godt humør her hjemme hos oss.

Fredag etter jobb dro jeg på båttur med et par kollegaer. Det var helt vidunderlig. Det var strålende flott ute på sjøen, vi spiste pølser og snakket tull. Det eneste kjipe var at vi ikke fikk fisk, men det tar vi neste gang.

Hjemme gikk jentungen på trynet og fikk seg et solid merke i pannen. Men hun er like blid, og vi håper hun tar lærdom av at det ikke er noe lurt å løpe fra moren. Da kan slike uhell skje.

Lørdag dro vi på et slags loppemarked her hvor vi bor. Vi kjøpte ingenting, men vi liker å se hva som finnes. Og så elsker vi sånne kafeer der de selger hjemmelagde kaker og boller, og hvor de selger brusmerker ingen har hørt om. Enkelte ting har ikke forandret seg på 30 år, og loppemarkedkafeer er en av de tingene.

På skolen der loppemarkedet var er det også en svær disse. Eller huske som det heter resten av landet. Den moret både jentungen og Tove seg i. Ref det midterste bildet.

I går, på søndag, var jeg og naboen først i byen for å hente noe greier som har blitt kjørt over fjellet fra Vestlandet for meg. Deretter dro jeg og damene på middagsbesøk hos broren til Tove. Som alltid digg mat.

Denne uken er det kveldsjobbing alle dagene for meg. Lang uke foran meg, men så venter den alltid like deilige friuken.