Dec 172014
 

I dag har jeg vært på et Netflix-arrangement for barna, der strømmetjenesten ville vise frem sin nye serie om King Julien som har premiere fredag 19. desember.

Og det var greit det, altså. Jeg koste meg, jeg. Det var snadder tapas hvor enn jeg snudde meg, og til velkomstdrink ble det servert julebrus.

Perfekt for en kjedelig avholdsmann som meg.

Men det var en ting som var litt kjipt for min del.

PARTY PARTY: Moro med fest og arrangementer, men kjedelig alene.

PARTY PARTY: Moro med fest og arrangementer, men kjedelig alene.

Verken Tove eller jentungen var med. De hadde ikke rukket å komme seg til byen til arrangementet startet. Så jeg dro alene.

Og plutselig slo det meg.

Der gikk jeg rundt. Svær som jeg er. Svartkledd og skjeggete. Blant masse unger og utslitte foreldre. Og spiste tapas. Og drakk julebrus. Helt alene.

Jeg kunne altså vært en av de andre om min vidunderlige kone og herlige datter hadde vært med, men istedenfor ble jeg bare en raring som spiste digg og virket mystisk. Ja, kanskje til og med skremmende.

Hva vet vel jeg?

Uansett.

King Julien var en utrolig irriterende og slitsom fyr.

Mulig jeg ikke burde ha møtt han for første gang etter en lang arbeidsdag.

Men for min del var han den minst morsomme av figurene i den nye serien. Heldigvis hadde de andre karakterene store og synlige roller, så tidvis ble det jo god stemning. Jeg fikk klart inntrykk av at barna også synes de andre var morsomt.

Kanskje fordi det ikke var så lett å forstå hva hovedpersonen selv sa?

Jeg vet ikke.

Du får gi det en sjanse selv. Premieren er altså 19. desember.

Neste gang skal jeg ha med meg Tove og jentungen. Hvis jeg får flere invitasjoner da! :)

SLITSOM TYPE: King Julien burde lære seg å ta en pust i bakken.

SLITSOM TYPE: King Julien burde lære seg å ta en pust i bakken.

Ektepar.com er med i Netflix Stream Team.

Dec 142014
 

Jeg heter Øyvind og er 35 år. I hele mitt liv har jeg vært avholdsmann.

Det er ingen spesiell grunn til at jeg er avholdsmann. Det må nemlig ikke være noen kristne verdier i bunnen. Eller alkoholikere i familien.

Det går an å ha en egen mening.

Ta et valg.

Og det gjorde jeg.

Valget tok jeg da vennene mine begynte å drikke.

Da vennene mine mistet kontrollen over seg selv og sine valg. Da vennene mine lå i blomsterbedet og spydde. Da vennene mine forandret personligheter. Da vennene mine ikke orket å finne på noe en eneste søndag på mange, mange år.

Jeg tok valget på samme grunnlag som at jeg aldri har hoppet i fallskjerm. Eller aldri har hatt en slange rundt halsen.

Jeg vil ikke.

Jeg har ikke lyst.

Men der folk flest forstår at man ikke vil hoppe i fallskjerm eller holde en slange rundt halsen, blir man sett på som en særing om man ikke drikker.

PÅ FEST: Dette er en avholdsmann.

PÅ FEST: Dette er en avholdsmann.

For alle drikker jo.

Det er visstnok så gøy.

Mulig det.

Det er sikkert gøy å hoppe i fallskjerm også, men jeg har ikke lyst til å prøve det likevel.

Det jeg derimot synes er gøy er dette:

De aller fleste jeg kjenner som drikker har ved en eller flere anledninger sagt høyt at «nå orker de ikke mer – de skal bli avholds».

Jeg kjenner derimot ingen avholdsfolk som noensinne har sagt at «nei nå orker jeg ikke mer – jeg skal begynne å drikke».

Det er godt mulig at dette gjør meg til en skikkelig kjedelig fyr.

At jeg fremstår som raring når jeg drikker julebrus istedenfor øl på fotballpuben med gutta.

Eller at jeg tusler hjemover i 23-tiden fra såkalte festlige lag.

Og det er helt greit. Jeg bryr meg ikke så mye om at andre synes jeg er kjedelig.

Men en ting er sikkert. Dere som drikker trenger oss som ikke drikker.

Dere trenger oss til å fortelle dere dagen etterpå hva som faktisk skjedde. Dere trenger oss til å passe på mobiltelefonen og pengene deres når dere plutselig får akutte behov til å løse verdensproblemener med gjengen på andre siden av rommet. Og når dere ikke klarer å overbevise dere selv om hvor gøy det er å drikke, trenger dere oss til å overbevise om hvor gøy dere faktisk har det. Helt sant, ass!

Vi avholdsfolk er nemlig ikke så aller verst. Selv om vi ikke er like artige som dere.

Og en ting til … dere trenger oss til å kjøre dere hjem.

Eller, det vil si, jeg har ikke lappen heller, og det å være avholdsmann uten lappen … ja, det er ganske sært.

Det innrømmer jeg.

LES OGSÅ: Slik kom jeg meg igjennom gymnaset som avholdsmann

Dec 142014
 

Jeg har aldri vært glad i pepperkaker. Hos meg har det vært kakemenn som har vært favoritten.

Da jeg var liten husker jeg det var kjekt å være med på kakemannbakingen. Det var noe helt spesielt å kunne trykke ut figurene selv for så og male dem etterpå.

Jeg husker også at min far hadde en tendens til å skrive de rareste tingene på kakemennene. Som for eksempel «Polis» på en kakemanngris. Ingen har funnet ut hvorfor, og jeg tror ikke han vet hvorfor selv heller.

Og så var det alltid artig å lage en tissefant på en av kakemennene og pupper på en av kakedamene.

Det hørte liksom med.

I GANG: Første kakemannbrett er her unnagjort. Det ble noen til.

I GANG: Første kakemannbrett er her unnagjort. Det ble noen til.

Jeg er veldig skuffet over meg selv. Jeg glemte nemlig å lage tissefant og pupper i går. Det slo meg ikke før vi var ferdige. Jeg tar det på min kappe og lover bedring til neste år.

Men det var moro å bake kakemenn igjen. Det blir helt annerledes når man har en meget engasjert liten frøken ved siden av seg.

Hun elsket å drysse mel på bordet, og hun storkoste seg med å forme ut de forskjellige figurene.

Kjevlingen hennes var ikke alltid like imponerende, men det kommer seg nok med årene.

Det viktigste var at hun koste seg, og det tror jeg hun gjorde.

Kakemenner ble det i alle fall på oss, og går alt som planlagt har jeg tenkt å spise min andel i dag også.

KONSENTRERT: Tungen på halv åtte. Akkurat som når moren konser seg.

KONSENTRERT: Tungen på halv åtte. Akkurat som når moren konser seg.

Dec 132014
 

Endelig har vi en normal lørdag igjen.

Forrige lørdag var jeg i Bergen og lørdagen før det var jeg syk.

Derfor er det digg at vi har en lørdag vi faktisk kan bruke til noe, for dagene frem mot jul går svinaktig fort.

I dag har Tove lagd kakemanndeig og pakket inn julepresanger. Jeg har vært på en liten handletur.

Jentungen sover, men når hun våkner setter vi i gang med kakemannbakingen. Det blir nok stas.

Den siste uken har også vært travel nok.

Onsdag kveld var jeg ute med jobben, mens Tove var ute med jobben på torsdag og noen venner på fredag.

I kveld skal vi forhåpentligvis ikke noe annet enn å spise digg og se på TV.

Dec 092014
 

For noen uker siden kjøpte vi oss ny lampe til kjøkkenet. Det har begynt å bli mørkt ute og behovet for en lampe over kjøkkenbordet meldte seg.

Etter mye om og men endte vi (selvsagt) opp med en lampe til 2400 kroner. Det var den lampen vi likte best av alle vi så, og dermed betalte vi det den kostet.

RØDT ER KULT: Vi synes lampen passer våre fargerike personligheter.

RØDT ER KULT: Vi synes lampen passer våre fargerike personligheter.

Halvannen uke etterpå ser jeg plutselig at butikken vi kjøpte lampen i hadde 40 prosent rabatt på alle lamper.

Sånt gjør meg varm i toppen, så jeg sendte dem en høflig mail med to forskjellige valg.

1. At jeg skrudde ned lampen, la den i esken, tok den med i butikken, leverte den inn, fikk igjen pengene for så å kjøpe den på nytt til prisen 40 prosent rabatt gir.

2. At vi tok med kvitteringen og fikk tilbake 40 prosent av kjøpet.

Bare minutter etter jeg sendte mailen fikk jeg svar tilbake om at det bare var å komme med kvitteringen, så skulle vi få pengene tilbake.

Og det gjorde vi. Uten problemer.

Det er mulig vi er kjipe og kranglete og fæle, men 960 kroner er mye penger. Spesielt når det er snakk om en lampe.

Og så lenge det er så og så mange dager åpent kjøp på en vare, har man jo muligheten til å levere den tilbake.

Dette gikk i alle fall smertefritt, og jeg håper dere ser på dette som et smart og godt forbrukertips i en måned som for de fleste av oss blir veldig, veldig dyr.

LES OGSÅ: SLIK ENDTE DET DA VESKEN JEG KJØPTE TIL TOVE HADDE ALARMEN PÅ

Dec 012014
 

Det er 1. desember og julemåneden er for alvor i gang. Hva er da bedre enn å klinke til med en liten julekonkurranse? Ikke vet jeg.

Premien er tredelt.

For de av dere som har smårollinger i hus er Lego Duplo-premien midt i blinken. Fra 1 1/5 til 5 år.

For de av dere som har litt større smårollinger i hus kan Lego Technic-premien (9-16 år) være noe. Eller Lego Friends-premien (7-12 år). Alt ettersom. Jeg ser for meg visse kjønnsforskjeller her, men lover og ikke blande meg inn i akkurat det.

Alt du trenger å gjøre for å delta i konkurransen er å svare riktig på spørsmålene du finner under bildene.

Lego2

Lego1

Lego3

For å være med i trekningen av premiene må du altså svare riktig på følgende spørsmål:

1. Hvilket land kommer Lego fra?

2. På hvilken dato er julaften?

Vet du svarene sender du dem til denne epostadressen (konkurranse@ektepar.com).

Du MÅ huske navn og adresse. Husk også å skrive hvilken av de tre premiene du vil vinne. Du kan bare vinne en, men det er lov å ønske seg alle.

Trekningen skjer tirsdag 9. desember klokken 22.

Lykke til!

Nov 302014
 

Jeg innrømmer det mer enn gjerne. De siste ti årene har jeg blitt en gammel grinebiter som ikke synes det er så veldig stas med jul og julefeiring.

Jeg får nesten ikke presanger og jeg har måttet jobbe hver eneste jul siden jeg entret arbeidslivet.

Ja, jeg vil gå så langt som å si at de siste julefeiringene bare har vært slitsomme, der det eneste gode har vært at jeg har lagt på meg fem kilo.

For julematen er jo digg. Det skal den ha. Men er det egentlig så bra når det er det beste med julen?

Garantert ikke.

Men nå har jeg kommet på bedre tanker, for nylig så jeg et blikk som plutselig gjorde julen magisk igjen.

For noen dager siden var vi på det lokale kjøpesenteret her vi bor for å møte nissen og se på tenningen av juletreet på senteret.

Vi hadde fortalt jentungen hva som skulle skje, men hun skjønte nok ikke helt hva det var før hun faktisk så det med egne øyne.

For blikket hennes da hun så nissen og medhjelperne hans komme ned rulletrappen var ubetalelig.

Jeg, som den overfølsomme fyren jeg er, ble kjemperørt, og innså plutselig at det er ikke meg julen handler om mer.

Den handler om jentungen vår.

Øynene hennes ble dobbelt så store. Hun fulgte hver eneste bevegelse de gjorde, og glemte alt annet.

Hun ble dratt inn i en verden av magi, drømmer og fantasi. En verden hun forhåpentligvis kommer til å være i i mange, mange år.

En verden jeg selv husker fra da jeg var liten.

En verden jeg plutselig innså at eksisterer fremdeles, bare gjennom en annen sine øyne.

Og det gjør at jeg gleder meg igjen.

I år skal vi feire jul sammen i vårt nye hus. Min bror kommer også på besøk.

Vi skal ha et ekte juletre i motsetning til plastikken vi har hatt de siste ti årene.

Og ikke minst – jeg har fri hele julen for første gang på så lenge jeg kan huske.

Jeg driter i om jeg ikke får så mange presanger mer. Eller at det er litt slitsomt.

Får jeg se det blikket til jentungen et par ganger til de neste ukene, er det verdt det.

Det er nemlig det som betyr noe.

Nov 292014
 

På onsdag dro jeg til Mjøndalen for å se Brann berge plassen i den øverste divisjonen i norske fotball.

Det skjedde ikke.

Brann tapte 0-3 mot et lag i divisjonen under. I tillegg var det kaldt. Veldig kaldt.

Men det var en ting som varmet. Jeg ble gjenkjent som «han bloggeren»!

NEDRYKK: Dette bildet tok jeg rett etter det ble 0-3.

NEDRYKK: Dette bildet tok jeg rett etter det ble 0-3.

Før matchen var vi på en pub der alle Brann-supporterne var samlet. Det ble sunget sanger, diskutert taktikk og løst verdensproblemer, slik det ofte blir på slike tilstelninger.

Men så … ut i fra intet … kom det to jenter bort til meg og spurte; – Er ikke du han bloggeren?

Lettere sjokkert over det jeg nettopp hadde hørt, ble jeg også en smule stolt. To stykker jeg aldri har sett før kjenner meg igjen fordi jeg blogger. Sykt!

Kompisene jeg var med synes det gikk litt til hodet på meg, men søren heller … det er ikke hver dag man blir gjenkjent.

Og så synes jeg det var så hyggelig at de stakk bortom og sa hei. Kanon.

Jeg møtte dem igjen inne på stadion og vi sto i nærheten av hverandre under hele matchen, men når det er fotball så er det fotball. Da får blogging og kjendistilværelse komme i andre rekke.

Brann rykket ned og jeg ble syk. Jeg dro på jobb dagen etter, men det var ingen god ide. Siden har jeg vært sengeliggende.

Men selv om Brann rykket ned og jeg ble syk, vil onsdagen alltid bli husket for den dagen jeg ble gjenkjent som blogger. Det var nemlig veldig gøy! :)

Nov 262014
 

Jentungen har de siste ukene virkelig funnet ut betydningen av ordet «nei», og protesterer på de rareste ting.

Ja, av og til slår hun seg helt vrang og lager et voldsomt spetakkel, uten at vi helt skjønner hvorfor.

Jeg deler protestene hennes inn i tre grupper.

Gruppe 1 – normalt
Dette er gruppen der de normale protestene havner, som f.eks at hun ikke vil bli byttet bleie på, ikke vil spise, ikke vil ha på pysj og ikke vil legge seg.

Gruppe 2 – uforståelig
Dette er gruppen for protestene ingen av oss skjønner, som f.eks at verken jeg eller Tove får kaste bosset i bosspannet (boss = søppel), at vi ikke får pusse tennene våre eller at Nasse ikke får komme inn.

Gruppe 3 – WTF
Dette er gruppen for protestene som hun bare finner på for å ha noe å protestere på, som f.eks at hun blir sint fordi hun ikke får putte jord i smoothien sin for så å male det utover soveromsveggen. Eller at hun ikke klarer å fange en skygge. Eller at hun blir sur på meg fordi jeg har hvitost på skiven min istedenfor brunost.

De siste ukene har vært en del mer krevende enn hva vi er vant til. Det blir en del flere fighter enn vanlig, men det er kanskje normalt.

Der det som regel var en lek å sette henne inn i bilen, kan nå bli et mareritt når hun spenner hele kroppen og det så og si er umulig å bøye henne ned i setet.

Der det før bare var å bytte på ny bleie, er det nå en maktkamp der den sterkeste (som regel) vinner.

Der jeg før kunne sitte uforstyrret i min egen stol i stuen, kan jeg nå plutselig få beskjed om å måtte flytte meg. Uten noen som helst grunn.

Og sånn går nå dagene.

Vi blir utsatt for noen skikkelige tålmodighetsprøver, og har snakket en del sammen om hvordan vi skal samkjøre oss i kampen. Jeg tror vi er på vei til å finne en god løsning.

Nov 192014
 

Da Tove i forrige uke skulle forklare meg hva det på bildet under er for noe, fant hun på et navn jeg aldri hadde hørt før.

Dermed spurte jeg dere om hva dere trodde det var, og flertallet svarte faktisk riktig! :)

Hva tror du hun kalte det du ser på bildet under?

TORTILLA: Dette er en Stand 'N' Stuff Tortilla.

TORTILLA: Dette er en Stand ‘N’ Stuff Tortilla.

Hele 46 % av dere svarte at hun sikkert kalte det for stålefse, og det er korrekt. På andreplass kom badekarskjell og på tredjeplass kom balje.

Jeg vil legge til at vi ikke bare hadde disse tortillasene, men at vi fylte dem opp med kjøttdeig, ost, salat, rømme, advokado og enda litt mer digg.

Hvis du eller noen i din familie har et annet artig navn på disse stand ‘n’ stuff-totillasene, må du gjerne dele det med oss! :) Jeg elsker festlige navn på slike ting.