– Hei, har dere pommes frites?

Som mange av dere kanskje har lest på Facebook–statusen min var jeg innom Burger King sent i går kveld.

På vei hjem fra jobb ble jeg tørst, fikk lyst på dispenser–Cola og stilte meg i køen i Burger King–sjappen på Oslo S.

Det var et ganske så fascinerende skue.

For der ramlet den ene raringen etter den andre inn.

Med lange køer i alle kassene ble ventetiden lenger enn forventet, men hva gjør vel det når det er så mye rare mennesker å se på.

For eksempel:

En fyr fikk hamburgeren, pommes fritesen og brusen han hadde bestilt.

Dessverre var han så dritings, noe han selv var klar over, at han ikke klarte å koordinere tre objekter (pluss seg selv) samtidig.

Han spurte dermed om han kunne få en boks.

Jeg vet ikke hva han mente med en boks, og det gjorde ikke stakkaren bak kassen heller, men han tilbydde fullemannen en klassisk Burger King–papirpose.

Dette ville ikke fullemannen ha, for han ville ha en boks.

Da mannen i kassen sa at de ikke hadde noen boks, ville fullemannen ha et stort brusbeger til pommes fritesen sin, noe jeg faktisk synes var en overraskende god ide.

Men det fikk han heller ikke!

Mannen i kassen sa at han ikke kunne gjøre det, og det høres jo helt merkelig ut.

Dermed ble fullemannen sint og oppgitt, før han sjanglet seg avgårde i misnøye.

Så bestilte jeg Colaen min, men fikk jeg den med en gang? Neida.

Jeg måtte vente som alle andre.

Jeg har ikke noe i mot å vente, men da jeg ikke bestilte verken burger eller pommes frites ville jeg tro at de synes det var greit å få unna Colaen, meg og gjøre plass til nye kunder.

Uansett – mens jeg sto der kom det en dame.

Jeg tipper i midten av 40–årene, mye sminke, mye godlukt (eller «godlukt» om du vil), mye bling–bling og mange kilo, for å si det på den måten.

Hun går bort til kassen, ser på svensken i kassen og spør:

– Har dere pommes frites?

Svensken i kassen reagerer ikke og svarer bare «ja», der damen igjen sier – og dette er helt sant:

– Da skal jeg ha en sånn.

Sånt elsker jeg.

Jeg elsker når litt rare ting som er utrolig morsomt passerer som den største selvfølgelighet hos andre.

Ingen av dem så ut til å reagere på at det var en ekstremt festlig samtale (kan jo være fordi hun var full og han var svensk, men likevel …).

Det synes jeg er tidig.

Jeg fikk til slutt Colaen min, men den smakte alt annet enn Cola.

Likevel sitter jeg igjen med en god følelse etter Burger King–besøket mitt i går kveld.

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com:

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)