Å blande seg inn i andres liv – greit eller ugreit? (1)

Du sitter og spiser på en restaurant.

På nabobordet sitter det en mor, en far og et barn på 2-3 år.

Barnet smiler og er i bevegelse.

Opp og ned.

Rundt og tilbake.

Men hun er hele tiden på stolen sin.

Og hun spiser.

Likevel roper faren «sitt i ro» til henne.

Man kan tydelig se at faren og moren er uenige, men at det er faren som bestemmer.

Man kan også se at forholdet deres ikke er så veldig bra, for moren sier ikke noe.

Hun har gitt opp.

Barnet blir lei seg og er i ferd med å begynne å gråte.

Plutselig kommer faren med trusler.

«Sitter du ikke i ro får du ikke mat».

«Nå sitter du i ro eller så kjører vi rett hjem».

Moren prøver å fortelle at ungen spiser jo maten sin og er på stolen, men faren bare avfeier henne.

«Ikke fortell meg hvordan jeg skal oppdra ungen min».

Hva gjør du?

Gjør du noe i det hele tatt?

Og hadde du gjort noe annerledes om du faktisk kjente dem?

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com:

4 Comments

  1. Maria

    11. august 2013 at 09:59

    Stakkars unge sier no jeg… Jeg vet ikke om jeg hadde klart å holde kjeft. Men det er jo lett å sitte her og si. Hadde de vært noen jeg kjenner, hadde jeg gitt beskjed men vet ikke hvordan.

  2. Rune Bjugan

    11. august 2013 at 10:44

    Jeg hadde nok hatt veldig lyst til å bryte inn, men jeg aner virkelig ikke hvordan. For dette hørtes ikke ut som typen til å ta i mot konstruktive tilbakemeldinger heller, kun ment for å hjelpe.
    Han ville sannsynligvis tatt det som et angrep, og da kommer man uansett ingen vei.

    Det beste er nok å ikke blande seg borti, så lenge det ikke går helt av skaftet. Man vet jo heller ikke noe om deres situasjon. Kanskje mor og far hadde kranglet i forkant, kanskje pappa bare hadde en dårlig dag, det vet man jo faktisk ikke.

    Man skal ihvertfall trå veldig forsiktig om man velger å bryte inn.

  3. Marielle

    11. august 2013 at 15:58

    Kjenner jeg blir veldig irritert, men hadde nok ikke brutt inn.. Har selv en 3 åring, og han er høyt og lavt. Slik er det bare, og det er jeg fult klar over før vi tar han med oss på resturant. Så lenge han får i seg mat, så får han styre på! 🙂

  4. Yvonne

    11. august 2013 at 17:06

    Jeg hadde startet med å sende noen blikk som hadde fortalt han at folk fikk med seg hva som skjedde, om han ikke hadde gitt seg hadde jeg gått bort å sagt fint ifra om at slik oppfører man seg bare ikke..
    Nå må jeg legge til at jeg er over gjennomsnittet glad i å snakke og synst det er helt mega om jeg kan leke litt politi. 😛

    Har selv en jente på 3 år og så lenge hun ikke HYLER og BRØLER og spiser maten sin så synst jeg ikke det er noe problem at barn beveger seg litt rundt.

    Må forøvrig legge til at tafatte damer er det væææærste jeg veit, damer som bare godtar. ( Nå vet jeg no ingenting om hvordan de har det hjemme da, og det kan for all del være en grunn til at hun setter ned foten.)

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)