Å ha dårlig samvittighet når man er hjemme med sykt barn

Kjenner du følelsen?

Når du for endte gang må ringe jobben og fortelle at du må være hjemme med sykt barn?

Den følelsen er ikke god og setter samvittigheten på en skikkelig prøve.

Jeg føler det i alle fall sånn. Og Tove også.

Jeg husker godt fra den gamle jobben min hvor utrolig irriterende det var når kollegaer plutselig stormet ut dørene fordi barnehagen ringte og sa at ungen deres var blitt dårlig. Det var irriterende fordi jeg satt igjen med alt som skulle gjøres på jobben.

Jeg husker også godt, fra en enda tidligere jobb, at jeg spekulerte i at hun ene passet på å benytte seg av alle dagene hun hadde krav på, uansett om ungen var syk eller ikke. Hun var nemlig veldig ofte hjemme med syke barn.

Denne uken har vært litt trøblete for oss.

Natt til søndag ble både jeg og Tove syke. Tove var hjemme fra jobb søndag, mens jeg holdt meg hjemme både mandag og tirsdag.

Jeg ga beskjed på jobben om at jeg var klar igjen til i dag, altså onsdag, men hadde knapt avsluttet samtalen (man kan ikke legge på røret mer … litt rart!) før barnehagen ringte og sa at småen hadde diare.

Og diare betyr minst 48 timer borte fra barnehagen, noe som vil si onsdag og torsdag.

Dermed måtte jeg ringe jobben på nytt og si at jeg måtte være hjemme enda en dag, mens Tove måtte be om å være hjemme torsdag og fredag fra sin jobb. Vi slenger med fredagen også på anbefaling fra barnehagen.

Nå tenker sikkert mange av dere følgende:

«Det går ikke an å ha dårlig samvittighet for å være hjemme med sine egne barn! Det andre er jo bare en jobb!»

Og joda. Dere har nok rett i det, og vi prøver å tenke det samme vi også.

Men det er liksom noe hele tiden og jeg føler det er jobben som ta støyten. I løpet av de første barnehagemånedene har jeg vært syk tre-fire ganger, og jeg har byttet vakter, kommet senere, vært hjemme og gudene vite hva jeg ikke har gjort for å prøve å gjøre alle til lags.

Det er bare ett eller annet ubehagelig med å ringe jobben og si:

– Neida, jeg er ikke syk, men ungen min har løs mage så jeg må være hjemme i to til tre dager!

Det samme føler Tove, som har måttet bruke mange flere «hjemme med sykt barn»-dager enn hva jeg har gjort.

Det er tross alt jobbene våre som sørger for at vi har råd til mat, klær og leker til småen, og de fleste av oss ville nok ha svart at jobben vår er SVÆRT viktig for at livene våre kan leves som de gjør. Mulig både jeg og Tove er for glade i jobbene våre …

Vi har ti dager hver til disposisjon i løpet av et år for å være hjemme med sykt barn.

Det er ikke veldig mye når sykdommene først inntreffer. Bare denne uken brukes altså tre av våre 20 dager.

Og hva gjør man når dagene er brukt opp?

Vi har ikke besteforeldre eller andre familiemedlemmer som kan trå til her på Østlandet, og må klare det aller meste selv. Så når dagene er brukt opp (vi håper jo selvsagt at vi slipper det!), må vi ty til sykemeldinger. Og sykemeldinger er ikke lagt opp til å gjøre hverdagen enklere for noen, så det blir bare en ekstra påkjenning.

Hovedprioriteten er selvsagt Madelen. At hun har det bra vil alltid komme først. Selvfølgelig.

Men likevel ligger den dårlige samvittigheten overfor jobben og murrer i bakhodet hele tiden.

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com:

3 Comments

  1. Stine

    18. desember 2013 at 18:49

    Ja, jeg kjenner følelsen.. Jeg har 4 barn, derav et er funksjonshemmet. Jeg har prøvd å jobbe fullt, men det går bare ikke.. Ålreit å lese om andre som reflekterer over dette med «bare» 1 barn..

  2. Sabrina

    23. desember 2013 at 19:14

    Den følelsen er ikke spesielt god! Min yngste har vært masse syk siden jeg var tilbake i jobb i september og har allerede brukt opp mine 10 dager (november) pluss 3 av mine feriedager! Og så den «pinlige» samtalen med sjefen og skyldfølelse for at kollegaen min må jobbe «dobbelt» for å få unna arbeidet…
    Men men… sånn er det og så får man være glad over at kidden kun har feber, renneræv og litt spysjuka 😉

    God Jul!

  3. Carina

    24. desember 2013 at 14:34

    Første året barnet går i barnehage er det verste, da får barnet nesten alt av sykdommer :/ Men det går seg til etterhvert 🙂 Har selv en som fikk det meste heile tida mens han gikk i barnehagen, mens de 2 årene han har gått på skole har han nesten ikke vært syk 🙂 Og de fleste har vel barn selv og vet hvordan det er å måtte ringe og si at man må være hjemme med sykt barn, så ikke ha dårlig samvittighet så lenge hun går i barnehage! Og hvertfall ikke første året!!

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)