Å miste håret som 18-åring …

Jeg husker det fortsatt.

En kompis kom bort til meg ved pulten min, stilte seg bak meg og sa:

– Øyvind, du begynner å miste håret!

Jeg lo. Jeg trodde ikke på han. Jeg var 18 år og gikk på gymnaset.

18 år gamle gutter som går på gymnaset skal ikke miste håret.

Så enkelt er det.

Jeg hadde ikke merket noe selv.

Selv om jeg hadde to eldre brødre som også hadde mistet håret, hadde jeg konkludert med at det ikke kom til å skje med meg.

Speilet fortalte meg ingenting.

Så jeg spurte frisøren min.

– En kompis av meg sa at jeg er i ferd med å miste håret. Stemmer det?

Jeg fulgte blikket hans i speilet da jeg stilte spørsmålet.

Russebildet mitt fra 1998.

Han ble brydd.

Nølte litt.

Så på meg.

Og svarte:

– Ja.

Jeg husker jeg ble varm. Og litt redd. Tårene var ikke veldig langt unna.

– Men om du klipper deg kort vil du beholde håret litt lenger, la frisøren min til.

Jeg klarte ikke å svare.

Jeg var 18 år og fikk beskjed om at jeg skulle miste håret. Ganske snart. Akkurat som Herman i boken til Lars Saabye Christensen.

Nedturen var stor.

Hårete type, dog tynn på toppen.

I dagene og ukene som fulgte tenkte jeg mye. Jeg sto foran speilet og prøve å forestille meg hvordan jeg ville se ut uten hår.

Det var ikke så enkelt.

Jeg begynte å gå med caps.

Jeg var vettskremt for at ingen skulle like meg – en ung skallet fyr som fra før av var ganske rar.

Jeg var livredd for å dra en kam gjennom håret i frykt for at store hårklaser skulle henge igjen.

Jeg var redd for å våkne om morgenen for å finne ut at jeg hadde mistet hår i løpet av natten.

Det skjedde heldigvis ikke.

Hårtapet skjedde gradvis.

Spesielt grusomt var det når jeg var nydusjet.

Hodebunnen min var helt grøtete og jeg merket at om jeg dro hånden gjennom håret hang det oftere og oftere hår igjen.

Så jeg måtte ta en avgjørelse.

Heisann. Sexy positur. Men også svært tynn på toppen. Bildet er fra 2000.

Jeg måtte klippe meg helt kort.

Med maskin.

Det hjalp på.

Håret forsvant ikke like fort når det var kort.

Hodebunnen var heller ikke like grøtete.

Likevel merket jeg at dette var en kamp jeg ikke kom til å vinne.

Så jeg måtte fokusere.

På noe positivt.

Jeg begynte å tenke på alle fordelene det er med å være skallet.

Jeg tenkte på alle de skallede verdensstjernene som til stadighet dukket opp på «mest sexy»-kåringene.

Jeg fokuserte på alt snakket om at skallede menn både er mer intelligente og har bedre draget på damene enn hva menn med hår har.

Og jeg konkluderte med at hodeformen min faktisk ser bra ut skallet.

Jeg overbeviste meg selv om at dette ville bli bra.

Og jeg klarte å slå meg til ro med det.

Etter en lang og ganske hard prosess i mitt eget hode.

For alternativene er ikke all verden når man mistet håret – enten det er i ung eller voksen alder.

Parykk er uaktuelt. Spesielt når man er 18 år.

Det samme er alt av sjampoer og kurer som skal få håret til å vokse ut igjen.

Det er bare tull.

Løsningen er at man må fokusere.

På de rette tingene.

Som at det for eksempel kunne vært mye verre.

Ikke særlig aktuelt. Bildet er fra 2010.

Det er tross alt bare hår.

Verden går ikke under.

Og du slipper unna alt som voks, frisørtimer, sjampo og så videre.

Du kan med andre ord sove både fem og ti minutter lenger enn folk med hår.

De våkner jo med sovehår.

Ofte smiler jeg bredt inni meg.

For da noen ungdommer kom bort til meg for en del år siden og lo av meg, pekte og spurte hvordan det er å være skallet, svarte jeg:

– Det er helt vidunderlig. Og når jeg ser hvordan dere ser ut på håret, blir jeg bare enda mer glad for at jeg ser ut som det jeg gjør.

Da ble de stille.

Les også: Se Wayne Rooneys nye frisyre

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com:

8 Comments

  1. Ine

    18. februar 2011 at 09:30

    Nå ble jeg litt stolt av å kjenne deg. Veldig bra skrevet, og veldig modig. Tøft gjort å være 18 og forsone seg med den uønskede situasjonen som du gjorde. Du burde holde positivitetskurs for andre.

  2. Takker og bukker for alle tilbakemeldingene! | vi er et EKTEPAR

    19. februar 2011 at 11:48

    […] feb ShareDa jeg forrige kvelden publiserte innlegget om å miste håret som 18-åring, hadde jeg aldri trodd at responsen skulle bli så overveldende som den […]

  3. Hemmeligheter fra en herregarderobe | vi er et EKTEPAR

    13. november 2011 at 17:37

    […] Les også: Å miste håret som 18-åring … […]

  4. Oppsummering for ektepar.com – januar og februar 2011 » vi er et EKTEPAR

    1. januar 2012 at 18:16

    […] Jeg hadde nemlig ingen aning om hvor populært det skulle bli da jeg sent en natt satt meg ned for å skrive om hvordan det er å miste håret som 18-åring. […]

  5. – Hjelp, jeg begynner å bli gråhåret! » vi er EKTEPAR.COM - velkommen til bloggen vår!

    22. januar 2014 at 14:31

    […] Det rare er at jeg reagerte mer den dagen jeg innså at jeg begynte å få grå hår, enn den dagen jeg innså jeg kom til å miste håret. […]

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)