Å være 31 år og avholdsmann …

– Drikker du ikke? Hva gjør du i helgene da?

Dette spørsmålet fikk jeg sommeren 1999.

Jeg var 19 og et halvt år og var på hyttetur med en hel haug andre mennesker jeg knapt visste hvem var.

Han som spurte meg var godt i gang med helgens festligheter og var helt forferdet over å møte en fyr som ikke drakk alkohol.

– Er du kristen, eller?

(Det er alltid spørsmål nummer to).

– Nei, jeg har bare ikke lyst, svarte jeg.

Forferdelsen i øynene hans var til å ta og føle på.

Og jeg har møtt mange av dem.

For skal jeg skryte litt av meg selv, så krever det sin mann å komme seg gjennom både ungdomsskolen, gymnaset og de første årene etter uten å smake en dråpe alkohol.

Man må være utrolig sta, litt tøff i trynet og muligens litt dum.

Jeg tror jeg er en blanding av alle tre.

Ungdomsskolen var enkel. Jeg var ikke med på noe. Jeg satt hjemme med mamma og pappa og så på «Tande P» på NRK. Eller så var jeg med Anders.

Gymnaset var verre. Da begynte nemlig folk rundt meg å drikke. Og alle skulle ha meg med på lasset.

Men jeg sto på mitt. Jeg sa nei. Og gikk tidlig hjem.

Tidlige kvelder har jeg nemlig blitt vant til. Ikke fordi jeg vil, men fordi jeg føler jeg ikke har noe annet valg.

Maset, spørsmålene og de ustoppelige forsøkene på å få i meg alkohol, gjør at man kommer til et punkt der det er best å takke for seg og tusle hjemover.

(Her vil jeg bare raskt legge til at de nærmeste vennene mine aldri har prøvd å få meg til å drikke. Jeg håper og tror det er av respekt. Eller fordi de vet hvor sta jeg er).

Det fine med å være edru i dialog med fulle folk er at man er hakket skarpere enn dem. Man gjennomskuer dem ganske enkelt.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har oppdaget at det plutselig er mer innhold i Cola-flasken min enn det var da jeg forlot den.

Og når det da sitter fem-seks stykker rundt bordet og fniser og later som ingenting … vel, da aner man selvsagt ugler i mosen.

Drikkepresset har heldigvis avtatt med årene. Men selv den dag i dag møter jeg på folk som skal lure i meg noe å drikke fordi «de er sikker på at jeg vil like det».

Og det kan godt hende det.

At jeg liker det.

Men nå har det liksom blitt en greie.

Min greie.

Alle vet at jeg er avholdsmann.

Øyvind drikker ikke. Så enkelt er det.

De aller fleste synes faktisk det er helt greit.

Og skal jeg være helt ærlig synes jeg det er ganske kult å være «han som ikke drikker».

Jeg synes det er tøft. Og jeg er stolt av meg selv.

For det er nemlig ingen grunn til at jeg ikke drikker.

Jeg begynte bare aldri.

Og som jeg har sagt til det kjedsommelige alle disse årene – kommer man seg gjennom russetiden uten å drikke, så begynner du mest sannsynlig ikke heller.

I alle fall ikke på en stund.

Jeg tok min første slurk med alkhol en gang i mars i fjor.

Det var helt grusomt.

Jeg smakte også litt champagne den dagen vi giftet oss, men det ga ikke mersmak.

Langt derifra.

Så mye tyder nok på at jeg forblir avholdsmann.

Jeg ser nemlig bare fordeler med det.

Jeg vil avslutte med noe av det første en nåværende kompis sa til meg første gang vi traff hverandre:

– Øyvind … du er en jævlig ok fyr til å være avholdsmann.

Han satt ved siden av meg, sløv i blikket og holdt armen sin rundt meg.

Han så meg dypt inn i øynene da han sa det han sa.

Flere år senere spurte jeg hva han egentlig mente med det og hvorfor han sa det.

– Jeg vet ikke, svarte han.

– Jeg hadde bare aldri møtt en avholdsmann før.

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com:

10 Comments

  1. Karina

    6. mars 2011 at 12:17

    Tenkte det va på tide å kommentera bloggen dåkkas nå 🙂 Kom over an for ei stond siden når eg låg sjuke på sofaen. Eg va egentlig inne på facebook-pagen te Anette-Marie og såg ein linkt te et innlegg ang. hårtap. Det va ikkje det at det va så overvelmandes i seg sjøl, men eg likte skrivemåten, så då begynte eg å lesa og trykte meg lenger og lenger tebake i tid, og det falt i smak 🙂 Utrolig artig måte du skrive på(eg skrive du siden madammen e mer me så ein støttespillar ;)), og bruk av linkar og bilder. Du e ein blogg så skille seg ut, ikkje bare fordi du e ein mann 😉 Så nå ligge ekteparet lagra i bokmerkår.

    Tebake te dagens innlegg. Eg skjønne veldig godt ka du meine! Nå e ikkje eg heilt avholds og eg gjor mitt i russatiå eg, men ette det så har eg kansje ikkje drokke mer enn 3-4 gonger i året. Det skape o mye spørsmål på fest, spesielt starten av studietiå. Men dei så e venner har ingenting i mot det, og eg e ikkje av dei så blir sett på som festbrems, så då må det jo verr noe dei like 😉 Sånn så eg ser det, står ein på sitt, så slutte mase te slutt 🙂

    Keep up the good work! 😉

    1. Øyvind

      6. mars 2011 at 12:51

      Hei Karina.
      Tusen takk for en utrolig hyggelig tilbakemelding.
      Den satte jeg veldig stor pris på.
      Min kone vil også bli glad for dette – hun elsker nemlig kommentarer i bloggen. 🙂
      Hilsen ekteparet! 🙂

      1. Karina

        6. mars 2011 at 16:02

        Så bra det falt i smak 😉 Då ska eg prøva å bli litt flinkare te å kommentera 🙂

  2. Laila

    6. mars 2011 at 18:15

    Ikke noe gærnt i å være avholds da,får med seg alt også på den måten..og så slipper man å drite seg ut og ikke huske en pøkk av det etterpå..hoho

  3. K

    20. mai 2011 at 19:56

    Oi, for en flott blogg! Har aldri vært her inne på siden deres før, men nå har jeg jammen fått en ny favorittbloggen. Har tittet gjennom arkivet i kveld og har tatt meg selv i å smile flere ganger. Denne bloggen er faktisk veldig morsom – liker måten du skriver på.

    Selv er jeg 16 år og drikker aldri alkohol. Kjenner meg godt igjen i mye av det du skriver. Venner synes drikking er superstas og et høydepunkt når helgen kommer, men jeg klarer meg fint uten. Jeg står på mitt og har faktisk ikke behov for noe som jeg ser som helt unødvendig om man hverken har lyst eller ønske om det.

    Stå på! Fin blogg 🙂

    1. Øyvind

      21. mai 2011 at 05:10

      Hei K! Takk for hyggelig kommentar og fine ord! 🙂 Velkommen til bloggen vår. Håper du fortsetter å like den! 🙂 Hilsen oss

  4. Hilsen en som heller ikke drikker

    23. august 2011 at 21:47

    Veldig, veldig interessant å lese dine erfaringer som avholdsmann(!) Jeg holder på med min masteroppgave om kvinner som ikke drikker alkohol av ulike årsaker, og ser både likheter og forskjeller i erfaringene. Jeg drikker selv ikke alkohol. Altså vi er noen «sjeldne perler» i dette alkoholiserte samfunnet, FLOTT å se at du ikke gir deg. Hører nemlig om kvinner som har alldri har drukket hele sitt liv, men som i alder av 55 plutselig begynner å drikke vin med venninnene sine.. Der ser man.
    Kan jeg spørre deg hva du tenker om hva denne insisteringen på å drikke alkohol kommer av? Og deres vanskeligheter med å akseptere at det finnes noen som velger annerledes? Og hva tenker din kone om ditt valg? En stor hilsen til dere begge!

  5. Danskebåten « marnablogg

    4. mars 2012 at 11:46

    […] sopp som smakte null og ingenting, med en hvitvin som var så søt at jeg tror til og med Øyvind (eneste avholdsmannen jeg kjenner) ville likt den. Hovedretten var ok, hjorten var perfekt stekt, […]

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)