Å være 31 år og savne påsken slik den en gang var

Da jeg var liten var det opptil flere ting jeg gledet meg sinnssykt til i forbindelse med påsken.

For det første var det en utrolig lang ferie midt i noe som føltes som hektiske skoledager.

Genialt.

Påskeferien var faktisk så lang at vi rakk å være noen dager hjemme og noen dager på tur.

Det sier litt om hvor lang påskeferien var den gang.

Nå, i voksen alder, forsvinner påsken raskere enn sin egen skygge.

Jeg skal jobbe stort sett hele påsken og får knapt tid til å være verken hjemme eller på tur.

Kjipt.

For det andre var det stor stas med påskeegg da jeg var liten.

Min mor pleide å kjøpe inn sinnsykt mye digg som hun trøkket oppi et jævlig svært påskeegg, og jeg måtte selvsagt lete etter det.

Påskeegg skal nemlig gjemmes.

Påskekos hos ektepar.com.

Problemet var bare at egget var så stort at mamma kun hadde to valgmuligheter til hvor hun kunne gjemme det – i spisestueskapet eller i sybordet.

Dermed var det ikke så veldig vanskelig å finne egget, men hvem bryr seg?

Det var jo innholdet som var viktig.

Nå har jeg ikke letet etter et påskeegg på flere år.

Og for det tredje … lese en god påskekrimbok.

Før leste jeg alltid en bok eller to i påsken.

Jeg kunne fosse igjennom bøker om alt fra Hercule Poirot og Miss Marple til norske godbiter som «Jernvognen».

Nå har jeg såvidt tid til å lese ferdig FHM.

Så hvor ble det av de lange påskeferiene?

Og hvorfor går tiden så latterlig fort?

Jeg savner påsken slik den en gang var.

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com:

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)