«Alle menn kan bli far, men det krever et realt mannfolk å være pappa»

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg er et realt mannfolk, men likevel liker jeg sitatet som ble sagt av en eller annen luring en eller annen gang.

Det er noe i det.

Dette er min første farsdag uten en far. Pappa døde som flere av dere vet tidligere i år, og på dager som dette gjør man seg opp et par ekstra tanker.

Pappa var nok det mange vil karakterisere som et realt mannfolk. Han hadde fire unger, krevende jobb der han ofte var bortreist store deler av året, beinharde holdninger og en til tider voksen livsstil.

Da blir det nesten latterlig å tenke på dagens fedre som går på pappayoga eller arrangerer barselgrupper for fedre.

Eller pappaer som blogger. Er det mulig? 🙂

Jeg er ikke i nærheten av å være like beintøff som det pappa var. Ikke vil jeg være det heller.

Men jeg tror og håper at jeg har snappet opp noen tips som jeg kan videreføre til jentungen min.

Et kjapt søk på google resulterer i flere gode sitater og forklaringer om hva en far er og bør være.

Den franske forfatteren Alexandre Dumas sa en gang at «far var et stort barn jeg hadde som liten».

Det er det jo lett å kjenne seg igjen i.

En annen har en gang sagt at «en far er en som hjelper deg opp når du ramler, og lar deg prøve en gang til».

Det er godt sagt.

«Pappa vet alt. Det han ikke vet, vet mamma» er også et kjent sitat som er både morsomt og dessverre riktig.

Men det beste sitatet er det etter min mening en liten gutt eller jente som har kommet med.

«Alt går bra når en har en pappa».

God farsdag, faddar, hvor enn du er.

Og god farsdag alle fedre der ute.




Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)