Øyvind

Hylet og gråten som rørte ved oss alle

Gamle dager, Reise

jun 192013

Dagen i dag har vi tilbrakt i fantastiske Split, en utrolig fin og sjarmerende by like ved her vi bor.

Utrolig varmt, men småen var som vanlig i perlehumør, og da går alt så mye greiere.

På vei hjem skjedde det noe som både rørte oss alle i den lille båten, og som vekket minner hos stakkars Tove.

For plutselig ser jeg at det kommer en hatt blåsende forbi båten.

Den lander pladask i vannet bak oss.

Samtidig hører vi et hjerteskjærende hyl fra en liten gutt som kommer løpende bakover i båten.

I det øyeblikket han innser at hatten hans er fortapt, og at han aldri mer vil se den igjen, begynner han å gråte en så grusom gråt som det er lenge siden jeg har hørt.

Guttungen er utrøstelig.

Han hylgriner og roper, mens han ser at hatten hans blir mindre og mindre langt der borte.

Hatten som han var så glad i.

Hatten som nå er alene der ute i verden.

Hatten han aldri vil få igjen.

Det var umulig for oss andre og ikke synes synd på gutten, og foreldrene hans gjorde så godt de kunne for å trøste han.

Hendelsen vekket til live en gammel Tove-historie også – en traumatisk historie jeg har hørt jevnlig i over elleve år.

Da hun var fem-seks år mistet hun en heliumsballong på 17.mai, noe som førte til at hun gråt så voldsomt at hun husker det den dag i dag.

Da vi kom i land så jeg at foreldrene tok med seg guttungen bort til en strandbod like ved der båten legger til.

Der selger de blant annet hatter og is.

Noe sier meg at han fikk velge den hatten han ville.

Og helt sikkert en is.

Bør man ta mer hensyn til folk med barnevogn?

Reise

jun 162013

Aller først – dette innlegget burde selvsagt ha vært illustrert med et bilde av barnevognen vår, men da den står nede i 1.etasje måtte jeg improvisere.

Resultatet ble dette bildet:

Bildet viser litt av meg og litt av leiligheten vår. Flott det.

Uansett – bør man ta mer hensyn til folk med barnevogn?

Det lurer jeg på.

Her i Kroatia eier de ikke respekt for fotgjengere, og senest i dag fikk vi blikk og noen gloser fra noen kjerringer som måtte bråbremse bilen da vi gikk over veien.

Vi gikk selvsagt i en fotgjengerovergang.

For et par dager siden – da vi skulle gå av en båt – var det en eldre fyr som nektet å flytte seg da jeg kom bærende på vognen.

Resultatet ble at jeg kom borti kameraet hans, noe som gjorde han hoderystende forbanna.

Han kunne bare prøvd seg …

Greien er at jeg alltid prøver å ta hensyn til andre, spesielt når vi er ute med vognen.

Jeg er ydmyk nok til å huske hva jeg selv synes om barnevognforeldre som tror de eier veien.

For ikke å snakke om verden.

Eksemplene mine her fra Kroatia er litt spesielle da de sikkert har en helt annen kultur her enn hva vi er vant med (selv om folkeskikk burde vært mye det samme).

Men burde ikke folk vise litt mer hensyn når det tross alt er et lite barn involvert?

Eller er det bare overbeskyttede foreldre som lever i sin egen boble som mener dette?

Nå har jeg nettopp kjøpt meg en fis

Reise

jun 142013

Jada. Jeg vet.

Små barn og store gleder og alt det der.

Men når jeg finner en juice som heter Fis, da synes jeg det er morsomt.

Tove synes også det er gøy.

Så det så.

Men ja – jeg har ikke drukket Fisen for jeg vil den skal være kald og god først.

Så i morgen – eller senere i kveld – skal jeg nyte en iskald Fis på altanen.

I dag har vi besøkt byen Trogir, og vi har badet.

Litt for kaldt i vannet etter min smak, men greit nok.

Vi har også tatt båt og blitt solbrent.

Småen ser ut til å kose seg her nede, og det er veldig kjekt.

Første dag i Kroatia er snart over

Reise

jun 132013

Akkurat nå sitter jeg på altanen og ser på denne utsikten:

I bakgrunnen er det en dame som synger gamle klassikere mens en mann spiller keyboard.

Tove og småen sitter ved siden av meg og synger med og danser til sviskene duoen i restauranten spiller.

Småen er snart klar for kvelden, men hun må bare få med seg et par siste ting for dagen.

Nysgjerrig som få.

Turen ned hit gikk utrolig bra.

Småen sovnet da flyet tok av og sov i halvannen time. Den siste timen smilte og flørtet hun med de andre passasjerene.

Det er ganske sykt at vi bare er to og en halv time unna hjemme.

Nesten så jeg vurderer å flytte og bare pendle.

Er jo nesten så det går an.

Leiligheten vår er stor og fin, og sørvisen vi har fått så langt har vært upåklagelig.

I morgen skal vi bade.

Nå skal vi spise!

Vi pakker på 11-årsdagen vår

I hjemmet, Vi har blitt foreldre!

jun 122013

Jeg skriver det hver eneste år.

Men det er søren meg sant.

For det er helt utrolig at det er elleve år siden jeg og Tove ble sammen.

Rett og slett sykt.

Tiden går så latterlig fort at det er skremmende.

Må bare prøve å ikke tenke på det.

Men ja … det er elleve år siden jeg og Tove ble sammen og nå sitter vi på Østlandet – av alle steder – med leilighet, jobber, katt og en liten småen.

Utrolig.

For nøyaktig to år siden skrev jeg omtrent det samme innlegget, men litt mer om historien til meg og Tove – les den her

Og i morgen skal vi på ferie.

Lang ferie.

Håper det blir digg!

Det er meldt bare sol på langtidsvarselet, og temperaturen snuser på 30 grader enkelte dager.

Satser på det blir en fin tur og at småen beholder humøret hun ellers har.

Tror vi har husket alt også.

Det skal være internett der nede, så satser på at jeg kommer til å blogge med jevne mellomrom.

Hvis ikke kommer vi til å laste opp bilder på både Facebook og Instagram, så sørg for å følge oss der om dere er interessert.

Klikk her for å bli venn med oss på Facebook – drømmet fortsatt om 400 stykker

Nå skal vi spise og så blir det nok en tidlig kveld.

Vi skal dra midt på natten.

Og hva med Nassepusen tenker kanskje noen av dere nå?

Ta det med ro.

Mine foreldre kommer for å passe både han og leiligheten, i tillegg til at naboene tar i et tak!

Første dagen av pappapermen snart unnagjort

I hjemmet, Vi har blitt foreldre!

jun 102013

I dag startet pappapermen min, og de neste seks ukene skal jeg liksom passe på småen.

Jeg sier liksom fordi Tove har ferie de tre første ukene, og fordi vi skal på ferie om bare noen dager.

Det betyr at hun fortsatt kommer til å være den som styrer og steller, men at jeg må bli gradvis flinkere til å lære meg rutiner og oppgaver som må gjøres.

I dag har jeg vært våken siden litt over 6 for å få et innblikk i hvordan morgenrutinene er.

På den tiden drar jeg enten på jobb, eller så sover jeg etter kveldsvakt dagen før.

PAPPAPERMKOS: «Tror du ja … »

Det betyr at jeg ikke kjenner rutinene så godt som jeg sikkert burde, og det er det som skal gjøres noe med i dagene og ukene som kommer.

Litt senere på dagen var jeg hjemme med småen noen timer da Tove var hos frisøren, og vi fikk tiden til å gå med å synge sanger, ta bilder og se på Youtube-videoer.

Å være med henne en og to og tre timer er ikke noe problem, for jeg er god på å finne på ting.

Problemene jeg møter på handler mer om at det tar en evighet å ta på bleie, at jeg sliter med å få på henne strømpebuksen og at jeg griser noe helt fryktelig når jeg gir henne mat.

Men det skal visstnok bli bedre etterhvert, så vidt jeg har skjønt.

Jeg kan i alle fall konkludere med at dette kommer til å bli noe jeg aldri har vært med på maken til.

Viktigheten av å sove når hun sover kommer også til å bety mye.

Går ikke det, er jeg redd jeg kommer til å bli et lite monster å være i hus med.

Jeg tror uansett det kan bli interessante og underholdende blogginnlegg de tre ukene jeg skal være hjemme med småen mens Tove er på jobb.

Er mannen din også litt klumsete, eller er det bare meg? Det er kanskje bare jeg som tør innrømme det?

Har det blitt en selvfølge at ungene må feriere utenlands om sommeren?

I hjemmet, Vi har blitt foreldre!

jun 102013

Det var en tidligere klassevenninne (og bloggleser) som tok opp temaet på Facebook tidligere i dag.

Er det ikke nok med å dra på hytten eller føler man seg rett og slett presset til å måtte dra utenlands, spør hun.

Hun er redd for at ungene skal føle seg teite fordi de ikke har vært utenlands i sommerferien.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har peiling på hvordan det er i våre dager.

Småen er for liten til at vi har fått merke slike problemer på kroppen.

Men jeg ser jo at dette er en av flere utfordringer som vil komme, og derfor tar jeg det opp i bloggen i tilfelle noen av dere har synspunkter.

Selv er jeg vokst opp med bilferier til Danmark og Sverige, og har stort sett bare gode minner fra det.

Noen ganger dro vi enda lenger, og jeg husker vi var innom både England, Skottland, Nederland og Tyskland.

Det var aldri noe press (som jeg oppfattet) fra andre, men jeg husker jo at det var veldig snålt med de i klassen som aldri hadde vært i verken Sverige eller Danmark.

De var rare.

Sånn var det bare.

Kanskje det som en gang var Sverige og Danmark nå har blitt et sted i Syden?

At det rett og slett ikke er godt nok å ha besøkt nabolandene våre?

Det kan nesten virke sånn.

Nå er det bare noen dager til vi drar til Kroatia, så om diskusjonen skulle komme opp i barnehagen en gang, kan i alle fall småen smelle i bordet en Kroatia-tur.

Men her synes jeg det er viktig å si at vi drar jo ikke til Kroatia for at småen ikke skal føle seg teit eller fordi vi skal kunne fortelle folk at vi drar utenlands.

Vi drar dit fordi jeg og Tove i voksen alder har fått en nysgjerrighet for hva annet verden har å by på.

For etter at jeg tok min første flytur i en alder av 20 år har vi likt å utforske noe mer enn gode, gamle Norge.

Og en annen viktig faktor oppi det hele – vi har verken hytte eller landsted, slik veldig mange andre har, så når ferien kommer har vi ikke den muligheten.

Kanskje småen vår kommer til å føle seg teit fordi vi ikke har hytte?

Hvem vet?

Har noen av dere noen meninger om temaet? Har det blitt sånn at det forventes at man drar utenlands?

Og hvordan føler du deg som forelder når du hører at «alle de andre» har vært utenlands, mens dere «bare» har vært hjemme?

Dette venter på oss om noen dager

I hjemmet, Reise

jun 092013

Vi er i full gang med pakkingen og gleder oss veldig til om noen dager.

For da er det ferietur!

Værmeldingen ser grei ut nå noen dager før avreise:

SOMMER OG SOL: Dette ser da slett ikke verst ut! (Foto: Yr.no)

Så nå er det bare å lese igjennom alle tipsene dere har gitt oss.

Her kan dere lese tipsene dere har gitt oss

Vi takker og bukker, og kommer garantert til å benytte oss ut av flere av dem.

Å bruke småen som sjekketriks

I hjemmet, Vi har blitt foreldre!

jun 092013

Er det noe jeg og kompisene mine har diskutert mye opp gjennom årene, så er det hvordan man skal treffe damer.

Å treffe damer er en ting, men å treffe de riktige damene er en helt annen ting.

Dette kunne jeg ha blogget MYE om.

Greien er at jeg og kompisene mine for flere år siden konkluderte med at den eneste måten å treffe bra damer på, er å få seg dame.

Men da er man jo like langt, for det er sjelden lurt å sjekke damer når man har dame.

Så enkelt og greit er det.

Jeg var heldig og fant den riktige damen for ganske nøyaktig elleve år siden, men de siste ukene har jeg likevel merket at det er noe som funker bedre enn å få seg dame.

Nemlig å få seg en unge.

Om noen dager drar vi på ferie til Kroatia og med oss på turen skal min single bror være.

Da jeg lettere spøkefullt sa at han skal få passe småen titt og ofte i både tide og utide, svarte han noe slik som:

– Helt greit. Ikke noe problem. Da kommer jeg i kontakt med masse damer!

Jeg lo og tenkte ikke noe mer over det.

Før i går.

I går var nemlig jeg, småen og Tove på Tjuvholmen i Oslo og spiste.

Småen satt og styrte i stolen sin, men da hun ble lei tok jeg henne opp og herjet litt med henne.

Plutselig hadde jeg to av stedets hotteste servitører ved meg, og begge skulle dikke og dulle med småen.

At de begge var svenske gjorde sitt til at de ble imponert over navnevalget vårt også, spesielt i går da en viss prinsesse giftet seg.

Jeg kan garantere at disse to ikke hadde kommet bort til oss om det ikke var for småen.

Og sånn har det vært de siste gangene vi har vært ute og spist.

Småen sitter og smiler og flørter med alt og alle, og vi får en utrolig respons.

I Sogndal for noen uker siden sjekket småen alene opp en flott dame på nabobordet, mens jeg og Tove satt imponert og fulgte med.

Så får vi se da om hun har en effekt i utlandet også, og om min bror kommer i kontakt med en rekke flotte damer på ferietur.

Det hadde jo vært utrolig morsomt.

PS! Det kan jo selvsagt hende at disse flotte damene – både på Tjuvholmen og i Sogndal – synes skallede menn med skjegg er ganske hot, men da må jeg bare beklage; Denne godbiten er opptatt!

Se hvem vi har besøkt i dag!

I hjemmet, Vi har blitt foreldre!

jun 072013

Det er altfor lenge siden vi var der, men i dag var det altså tid for et nytt besøk til Anette-Marie.

Jeg vet at flere av dere vet hvem Anette-Marie er, og at mange av dere følger bloggen hennes også.

PÅ BESØK HOS TANTE: Godt med mat der også!

Vi ser i alle fall på henne som tanten til småen vår, og småen vår elsket å være på besøk hos henne i dag.

Det noteres, med tanke på barnepass i fremtiden.

Vi pratet om mannfolk og hemmeligheter, drakk Pepsi Max og fikk med oss masse greier til småen hjem.

Blant annet en vogn og en sekk med klær.

Blir spennende å se hva mer som skjuler seg i posene og kassene.

Her kan du lese om sist gang vi var og hentet ting hos Anette-Marie

INSTAGRAM: Bildet Anette-Marie tok her la hun ut på Instagram-kontoen sin. Følg gjerne oss også – vi er ektepar_com.

– Hallo der. Det er meg. Ole Brumm.

I hjemmet, Vi har blitt foreldre!

jun 062013

Det var helt mørkt i stuen.

Tove hadde lagt seg for lenge siden, og småen hadde snart sovet i sju timer.

Nasse var ute – garantert på jakt etter noen andre katter å lage bråk med.

Jeg var helt alene.

Jeg liker å være sent oppe.

Jeg liker stillheten.

Roen som har senket seg.

Jeg liker mørket.

Men det var leggetid.

Selv for voksne menn uten hår, men med skjegg.

Jeg slukket lyset på kontoret mitt og gikk ut på kjøkkenet.

Jeg hadde to gjøremål igjen før sengen ventet:

1. Sette ut mat til Nasse.

2. Finne mobiltelefonen på stuebordet.

Jeg fant frem litt tunfisk på et fat og tuslet mot altandøren.

Det eneste som lyste opp i stuen var gjenskinnet fra et gatelys langt der borte.

Men veien til altandøren kjenner jeg godt.

Jeg går der hver dag.

I det sekundet jeg lukket døren bak meg og vendte snuten inn mot stuen igjen, merket jeg det.

Følelsen av at det var noen der.

Som om jeg ikke var alene.

Jeg satte kursen mot stuebordet, men registrerte raskt at mobiltelefonen ikke lå der jeg trodde den lå.

Dermed begynte jeg å lete i sofaen.

Jeg famlet i mørket uten å vite hvor jeg skulle lete.

Det var da jeg hørte det:

– Hallo der. Det er meg. Ole Brumm.

Jeg skvatt til og rykket flere skritt bakover.

I sofaen satt en lysende og blinkende Ole Brumm og så på meg.

Vettskremt av den brutte stillheten, startet jeg en kanonade av tivolilyder takket være den honningglade livsfilosofen.

For da jeg sekunder tidligere skvatt så mye at jeg forsvant flere skritt tilbake, kjente jeg at jeg tråkket på noe:

– En, to, tre og fir, tell og se hvor flink du blir.

På gulvet lå den like lysende og like blinkende lekemobiltelefonen til småen, og lagde de fæleste lydene man kan tenke seg klokken 2.30 på natten.

– Sirkel, firkant, tykt og smalt. Former er det overalt.

Det som bare for noen sekunder siden var en nydelig aften fylt av ro og fred, ble plutselig forvandlet til et mareritt av lyder, sanger, lys og farger.

Svett, stresset og noe oppkavet løp jeg ut av stuen og kom meg raskest mulig under dynen.

Jeg fant ikke mobiltelefonen min, men nektet å gå ut igjen i stuen.

Og da jeg lukket øynene i et håp om å få sove med å telle noen sauer, hørte jeg fra stuen:

– Mari har et lite lam, lite lam, lite lam. Mari har et lite lam med ull så hvit som sne.

I natt drømte jeg at vi var tobarnsforeldre!

I hjemmet

jun 062013

Jeg husker som regel alltid hva jeg har drømt, og nattens drøm var av det sære slaget.

Dette er historien:

Jeg og Tove bodde i et svært hus.

Vi hadde to unger, men begge var gutter og mye eldre enn hva småen er.

Denne dagen skulle både jeg og Tove på kveldsvakt, og dermed måtte vi legge ungene i 14-tiden, slik at de sov mens vi var på jobb.

Ettersom det var jeg som begynte senest, måtte jeg ta meg av leggingen.

Det gikk fint med førstemann, men da jeg skulle legge han andre møtte jeg på et finurlig problem.

Han hadde nemlig spist en ballong og hadde fått en kjempestor mage.

Da jeg ikke visste hva som ville være den beste måten å bukt med ballongen på, ringte jeg til Tove.

Jeg husker jeg spurte henne om jeg skulle slå han i magen slik at ballongen sprakk, men det fikk jeg ikke lov til.

Hun var usikker på hva konsekvensene av en ballong som sprekker inni en mage ville bli.

Og mer enn det husker jeg ikke.

The end.

Jeg håper virkelig ikke at vi blir slike foreldre, for i denne drømmen var det mye å ta fatt i.

Greit nok at vi begge jobber turnus, men jeg håper vi blir av den typen som bytter vakter slik at vi slipper å legge småen klokken 14 før vi drar på jobb.

Jeg håper heller ikke at jeg blir en som bruker slag som løsningsforslag til noe som helst.

Og jeg håper ikke småen blir en som spiser hele ballonger.

Til alle dere som bare har skumlest dette innlegget og lurer på hva i huleste slags folk vi er – det hele er altså basert på en drøm.

I dag har småen fått sitt første diplom!

I hjemmet, Vi har blitt foreldre!

jun 052013

Neida, jeg vet.

Det er ikke så veldig imponerende.

Men et diplom er et diplom, og en gang må bli den første.

Og for småen sin del var det i dag.

Diplomet fikk hun for innsatsen på babysvømmingen.

VANN OG BALL: Ganske fett.

Hele babysvømmingkurset ble litt oppstykket grunnet problemer med bassenget og litt annet.

Men de siste gangene har småen storkost seg og i dag var jeg med for å ta bilder.

Som vanlig ble det noen blinkskudd.

Det er i alle fall tydelig at hun liker seg i vann og det er en god begynnelse.

Så får vi se om det blir noe bading i løpet av ferien.

Anbefaler i alle fall å melde småen på babysvømming da det er både sosialt, morsomt og lærerikt.

Les mer om Norges Livredningsselskap her

Det var de som arrangerte kurset vi var med på.

I kveld møtte jeg disse frekkasene i sentrum

I hjemmet

jun 042013

Dette er to gamle kjenninger fra bloggen vår.

Ja, det betyr at jeg har blogget om dem tidligere.

For litt over to år siden.

Men i kveld møtte jeg dem igjen.

Så da blir det nytt blogginnlegg.

SELVESTE: Stine og Magnus.

Det vil si.

Magnus møtte jeg for bare noen uker siden da vi var på Vestlandet.

Da hadde han ikke så god tid, så det ble et kort møte.

Han hadde likevel tid til å sende følgende tekstmelding til meg: «Er åå bri».

Jeg tror ikke han vet om den selv.

Men i kveld hadde han bedre tid, og det var hyggelig.

Og som alltid når man møter Magnus så må man spise.

Dermed havnet vi på Fridays på Karl Johan.

Og ikke nok med det.

Stine slengte seg også med, slik hun ofte gjør når Magnus er i Oslo.

Og når Magnus skal spise.

Sammen med meg.

Det var hyggelig.

Stine er fortsatt en bra dame, selv om hun fremdeles heier på feil lag.

Men vi hadde det trivelig vi, og skulle du være interessert i å se hvordan de så ut for to år siden:

Da må du klikke her

I dag har vi vært på babybesøk i Drammen

I hjemmet, Vi har blitt foreldre!

jun 042013

Dagen i dag startet med at småen våknet klokken 04.30.

Det stemmer.

KLOKKEN 04.30!

Sånt blir det trekk i ukelønnen av.

Uansett – planen var at vi skulle til Drammen på babybesøk, så da dro vi til Drammen på babybesøk.

Ikke klokken 4.30 da, men klokken 10.

Min kollega og kamerat, Anders, fikk en sønn for en måned siden og i dag skulle vi hilse på for første gang.

Så langt har jeg bare sett bilder og hver eneste gang ler jeg høyt.

Guttungen er nemlig kliss lik på faren.

Og joda – tro meg – det var han søren meg i virkeligheten også.

En annen morsom ting er at verken jeg eller Tove husker at småen har vært så liten.

Hjelpe meg.

Det var nesten skummelt å holde han.

Men jeg ikke hadde glemt gamle kunstner, for han så ut til å finne seg godt til rette i onkel Øyvinds trygge armer.

Vi spiste rundstykker, drakk brus og koste oss med babyprat.

Og småen raste rundt etter flasker og planter og det som var å få fatt i.

Bra det.

Skal være sånn.

Nå skal vi på nytt babybesøk til naboene.

Dette bildet er tatt på Rema 1000 i dag

I hjemmet, Vi har blitt foreldre!

jun 032013

Første dag av friuke- og pappapermperioden min er godt i gang, og vi fant ut at det skulle feires med en kosedag på senteret.

REMAKAOS: En blid far med en ikke fullt så blid datter.

Vi er jo enkle folk som liker kjøpesentre, så dermed ble det sånn.

Småen var våken og på godt humør der hun satt i vognen sin og fulgte med på både folk, dyr og hendelser.

Slike oppdagelsesturer er gull verdt og noe jeg kommer til å ta henne med på masse når Tove skal tilbake i jobb.

Det er i alle fall planen.

Uansett – småen ser ut til å trives i vognen til et visst punkt.

Når det punktet er nådd er vognen det kjipeste stedet i verden og hun gjør desperate forsøk på å komme seg ut.

Jeg er ikke for å lenke fast ungene til alt mulig, men innser nå at jeg mest sannsynlig må bite i det sure eplet og gjøre nettopp det under neste trilletur.

For midt inne på Rema 1000, knapt uten at jeg la merke til det, hadde hun snurret seg rundt og akt seg på god vei ut av vognen.

Det eneste hun satt fast i var den greien som går over vognen der som beina egentlig skal være.

Moren, altså Tove, synes dette var festlig og tok bilde.

Og før alle dere overbekymrede og smådesperate mødrene begynner å hakke på meg fordi jeg er for uforsiktig – jeg hadde kontroll på henne altså; Hun hadde aldri deiset i bakken.

Det er i alle fall helt utrolig hvor mye bevegelse det er i henne om dagen, og det er utrolig gøy.

Men av og til – bare av og til – hadde det vært deilig om hun kunne sitte tre minutter i ro.

Jeg ber bare om tre minutter …

I går lå det to brev til småen i postkassen

I hjemmet, Vi har blitt foreldre!

jun 022013

Denne uken fikk hun navnet sitt på postkassen.

Bare dager senere lå det to brev og ventet på henne i postkassen.

POST: To ganske viktige brev.

Det ene brevet var fra barnehagen som ønsket oss alle velkommen til barnehagestart om noen måneder.

Småen er tydeligvis en dompap, og med i brevet fikk vi huskelister for alt vi må gjøre og alt hun skal ha.

Bra, for da jeg selv jobbet på SFO husker jeg godt hva slags foreldre som aldri hadde kontroll over noe som helst, og hvem som hadde alt på stell.

Jeg vil gjerne bli en som har alt på stell.

Så får vi se.

Det andre brevet inneholdt passet hennes, som vi bestilte på tirsdag.

Fire dager er ikke all verden til ventetid og jeg er meget imponert over at det gikk så fort.

Dermed er alt klart for å reise på ferie.

I alle fall nesten.

Og forresten – på fredag lå det et brev til meg i postkassen vår, der det bekreftes at jeg har fått innvilget pappapermen.

Dermed har jeg bare dagen i dag igjen på jobb, så en turnusfri uke før pappapermen setter inn 10. juni.

Det blir spennende!

En av de sykeste fødselsgreiene jeg har hørt!

Vi har blitt foreldre!

mai 312013

Det er mulig jeg ikke har fulgt med i timen.

Det er mulig fenomenet er en utbredt greie som har gått meg hus forbi.

Og det er mulig jeg tråkker noen på tærne (og virker som en barnslig tullebukk) med dette innlegget.

Det får så være.

Men i går kom jeg i snakk med en kollega som snart venter barn.

Han kunne fortelle at jordmoren deres vil at de skal føde i et badekar, og at han skal være med oppi.

At det var sa du?

Ja, hun vil at han skal være med i badekaret under fødselen.

Det er noe av det sykeste jeg har hørt.

Er dette normalt?

Jeg vet det er ganske normalt å føde i vann, men jeg har aldri hørt at mannen er med oppi karet.

Dette fenomenet krever en rekke spørsmål:

Det første som slo meg var – hva har mannen på seg i slike tilfeller?

Har han på seg badebukse? Eller sitter han der med snoppen løs?

Det andre som slo meg er – når setter mannen seg oppi karet? Er han med fra begynnelsen? Eller hopper han oppi rett før det skjer?

Det tredje som slo meg er – hva gjør mannen på underveis? Er det skum i badekaret slik at han kan lage morsomme figurer? Eller har han kanskje med seg en liten badeand?

Og det fjerde som slo meg er – hva er argumentene til damene som vil at mannen skal være med oppi karet under fødselen?

Kollegaen min har gitt klar beskjed til både jordmor og barnemor om at det ikke er aktuelt å være med på forslaget, og jeg støtter han.

Vi kan gjøre og være med på mye rart, men et sted går det en grense og den grensen går ved kombinasjonen badeand, badebukse og fødsel.

Dette er en av de aller første som begynte å følge bloggen vår!

I hjemmet

mai 312013

BLOGGELSKER: Nicklas setter pris på en skikkelig pappablogg!

SINGEL: Møt Eivind!

Møt Nicklas.

Han var en av de aller første som begynte å følge bloggen vår, og har siden den gang vært stor fan av vårt lille nettsted.

– Endelig får jeg pryde denne flotte bloggen, smiler den sjarmerende smørbukken.

Bildet ble tatt på den årlige sommerfesten til Lars i går kveld.

Lars er en god kollega som har en årlig sommerfest i sin egen hage der han propper i kollegaene sine alt mulig av digge godsaker.

Og det var på årets sommerfest at Nicklas endelig skjønte at ønsket hans ville bli oppfylt:

– Jeg har stor respekt for arbeidet som er lagt ned i bloggen, og føler meg selv beæret av å være en av bloggens aller første faste følgere. Jeg gleder meg stort til fortsettelsen, fortsetter han.

En annen som koste seg på sommerfesten var Eivind.

Eivind spiller gitar, synger i kor, er bergenser og har vunnet to Gullruter. Og så er han singel.

Og til slutt må vi ta med Morten, som sikkert mange av dere husker fra dette sommerfestinnlegget i fjor.

HIGH FIVE: «Sjå på mæææ».

Å reise med barn – har du noen gode tips?

I hjemmet, Reise

mai 292013

Det er bare et par uker til vi setter kursen mot Kroatia og leiligheten vi har leid oss der nede.

Den kan dere lese mer om – og se – her

Dette blir også første gangen vi skal ut på en lenger reise sammen med småen.

Joda, vi har kjørt bil til Vestlandet og det gikk veldig fint, men nå skal vi fly i tre timer og vi skal oppholde oss et sted der det er varmt hele tiden.

Nye opplevelser for en liten jente.

Ting vi har gjort:

I går bestilte vi pass til småen. Bildene tok jeg selv, og fikk skryt av politidamen. Mannen på fotobutukken var derimot svært skeptisk. Tulling.

Litt mange papirer og litt mye styr med signaturer og legimitasjoner, men nå er passet bestilt og vi skal få det innen en uke.

Vi har også kontaktet stedet vi skal til og bedt om både barneseng og barnesete. Det skulle de fikse!

Nye sommerklær, solbriller og solhatt er også handlet inn.

Til småen.

Ikke til oss selv.

Ting vi lurer på om vi skal gjøre:

Som nevnt tidligere i uken lurer vi på å kjøpe oss en ny trille.

En som er lettere å håndtere og mer snedig enn sportsdelen på barnevognen vår.

Vi lurer også på hva og hvordan vi skal gjøre det med mat til småen?

Skal vi ta med oss eller skal vi satse på at de har babymat i Kroatia også?

For de har vel babyer der også, eller?

Personlig lurer jeg også på hvor mye leker vi skal ta med oss på ferie.

Blir hun lei de samme fire lekene i løpet av de 17 dagene vi skal være der, eller går det fint?

Hun synes jo liksom en Cola-flaske er skikkelig gøy, så …

Vi vil ha gode tips fra dere:

Jeg lytter alltid til erfarne fjellfolk, og jeg vet at dere som leser bloggen vår sitter på masse god erfaring om det å reise med barn.

Er det noe vi må huske? Noe vi virkelig må passe på?

Har dere et skikkelig godt tips som dere bare MÅ dele med noen?

Vi vil høre dem!

Older Entries