Det er noen måneder siden vi var på bryllupsreise nå, så i kveld har jeg mimret litt og sett på bildene vi tok på turen.
Da fant jeg også dette videoklippet, som jeg filmet en av de siste dagene vi var der.
Klippet viser hvordan det så ut fra altanen på vannvillaen vi bodde i:
Ser ganske digg ut, ikke sant?
Det er vel så smått på tide å oppsummere og bli ferdig med bryllupsreisen, og i den anledning har jeg plukket ut fem av mine absolutte favorittbilder som ble tatt i løpet av de ti dagene i paradis.
Vi tok til sammen over tusen bilder i løpet av turen, og når man tar så mange bilder er det alltid noen som skiller seg ut.
Bildene er av ymse kvalitet, men likevel gir disse bildene meg noe mer enn hva resten gjør.
Jeg har en del fotografvenner som sikkert kommer til å le høyt, men … jeg er da ikke fotograf, så man kan ikke vente så altfor mye.
Ta en titt, og les gjerne forklaringen min under hvert bilde!
Dette har jeg blogget tidligere. Det perfekte postkort. Skjønner nesten ikke at det er jeg som har tatt det.
Tove ser herlig innbitt ut på dette bildet. Og så har jeg tatt bildet litt skjevt, noe jeg synes ble veldig kult!
Jeg aner ikke hvorfor jeg liker dette bildet så utrolig godt, men det gjør jeg. Jeg elsker det. Som et slags bittelite Stonehenge.
Alltid moro å ta bilder av rare ting. Som å gå tett inn på en trestamme.
Tror jeg har blogget dette også. Synes bildet er dramatisk. Men fantastiske farger. Nydelig!
Siste kvelden på Meeru fant jeg og Tove ut at vi skulle ta en tur til et svømmebasseng i nærheten av der vi bodde.
Som vanlig tok jeg med kameraet, men lite visste jeg at jeg skulle ta et av de morsomste bildene på lang, lang tid.
For bildet du ser under ble slik du ser det.
Det er ikke tullet eller tøyset med.
Jeg satt med ned på huk, la kameraet langs vannflaten og knipset i vei.
Det var først da vi kom tilbake og så bildene på PC-en at vi innså hvor utrolig morsomt dette bildet faktisk er.
Tove har aldri sett bedre ut.
Haha!
Håper du liker det!
Snakk om lange bein og kort overkropp!
I løpet av våre 12 dager på bryllupsreise tok vi nesten 1000 bilder.
Det er så enkelt med disse nymotens kameraene.
Ikke alle bildene ble vist.
Før nå.
Her kommer en liten samling over bildene som ikke ble helt som planlagt – eller som rett og slett var for stygge å vise offentligheten.
Åhh ... så fine vi er der vi sitter ute og koser oss en av de første kveldene på Meeru.
Hva som skjedde her er det ingen av oss som vet. Men flott bilde!
Joda, ringen min er fin den, men ...
«Tove! Smil så fint du bare kan - NÅ!»
Dette er en gift mann. Tro det eller ei.
Her var det nettopp en delfin. Jeg lover!
«Skal vi se ... få med begge to og ikke holde over linsen ... notert!»
Tove tok dette bildet. Hvorfor? Fordi bakgrunnen var så fin!
Flyplassen på Maldivene, Malé Internation Airport, ligger på øyen Hulhulé og var tidligere kjent som Hulhulé Airport.
På øyen er det kun flyplassen, og ikke noe mer.
Malé Internation Airport på øyen Hulhulé.
For å komme til selve hovedstaden på Maldivene har man to alternativer:
Hurtigbåt eller vanlig båt.
Hurtigbåten tar et par minutter og koster to dollar per person.
Den vanlige båten koster en dollar per person, men tar litt over ti minutter.
Vi benyttet oss av begge og satt igjen med to gode opplevelser.
Les også: Slik hadde vi det på bryllupsreisen vår
For å kunne dra inn til hovedstaden Malé blir man oppfordret til å ha med seg en guide.
Guiden er som regel en innfødt, og betalingen bestemmer du selv.
Det hele er en tjeneste som tilbys via reisebyråets representant på flyplassen, og det hele begrunnes i sikkerhet for turistene.
Selv er vi ganske sikker på at vi kunne fått en hyggelig dag på Malé selv uten guiden som diltet etter oss.
Han var hyggelig han, for all del, men den lille spirrevippen utstrålte ikke akkurat trygghet og han benyttet seg av alle de mest kjente triksene i den store guide-boken.
Et av de viktigste stoppestedene på ruten hans var for eksempel en souvenirbutikk der selgerne var så innpåslitne at jeg ikke har opplevd maken.
En helt vanlig og tilfeldig valgt gate.
Malés hovedgater er varme, intense og overbefolkede.
Hundrevis av mopeder med både en, to og tre passasjerer raser opp og ned gatene til en hver tid.
Den tette bebyggelsen gjør de smale bakgatene ekstra varme og klamme.
Og det er ikke noe uvanlig å se fem-seks mannfolk ligge på et lasteplan på en lastebil for å ta seg en liten ettermiddagslur.
For å si det sånn … mennene dominerer bybildet.
Jeg husker knapt å ha sett en eneste dame.
Fiskebåtene dro ut hver dag klokken 4.30 og kom tilbake på ettermiddagen.
Byens mest attraktive turistattraksjon er det lokale fiskemarkedet.
Her selges det fisk du ikke finner i den lokale fiskebutikken der du bor.
Barrakudaer. Ikke helt vanlig her hjemme.
Det var både morsomt og interessant å se hvordan fiskemarkedet fungerte, der selgerne satt på rekke og rad med dagens fangst foran seg, i håp om å gjøre et best mulig salg.
Det lokale frukt- og grønnsakmarkedet er også verdt en titt.
Der fikk vi blant annet smake på bananer og sjokolade fra Maldivene.
Bananene var gode.
Sjokoladen smakte valnøtter.
Andre ting guiden veldig gjerne ville vise oss var noen moskéer, hjemmene til flere lokale politikere, politistasjonen, banken og tinghuset.
Han var både stolt over og fornøyd med den nye presidenten på Maldivene.
Det var tydelig.
Guiden kunne også fortelle oss at landslaget deres i fotball var veldig bra.
Deretter lo han.
Litt over to timer på Malé var nok for oss.
Men vi er veldig glade for å ha vært der.
En flott og varm opplevelse vi gjerne anbefaler til andre.
Ektepar.com med det maldiviske flagget svaiende i bakgrunnen.
Yes, da er vi våken og opplagte, friske og uthvilte.
Så får vi se hvor lenge det varer.
I går kom vi altså hjem rundt klokken 17.30.
Da ventet mammas hjemmelagde kjøttkaker og serieinnspurten i engelsk fotball.
Perfekt!
Hjemreisen var fryktelig lang.
Vi forlot Meeru lørdag klokken 14.30 lokal tid.
Vi ankom flyplassen på Male ca. en time senere.
Her har vi akkurat ankommet flyplassen på Male. Selve hovedstaden ser dere i bakgrunnen.
Flyplassen på Male ligger på en egen øy, så får å besøke selve hovedstaden må man ta en båt over fjorden.
Det gjorde vi, og vi tilbrakte noen timer i den varme og intense byen.
Flyet vårt fra Male til Colombo gikk i 22-tiden på kvelden, og vi landet på Sri Lanka rundt midnatt.
Da var det to timer til flyet til London skulle gå.
Flyet fra Colombo til London tar 11 og en halv time, men da vi kom til London var det så stor trafikk på Heathrow at vi måtte sirkulere over flyplassen i nesten en halvtime før vi fikk lande.
I London måtte vi vente i nesten fire timer før flyet hjem til Oslo skulle gå.
Med andre ord – en ganske slitsom hjemreise.
Og for å si det svært mildt – det var fantastisk å tilbringe natten i sin egen seng under sin egen dyne.
Så var ti dager gått.
Helt utrolig å tenke på.
Nå har vi spist frokost og pakket.
Tove har selvfølgelig fått på seg bikinien for å benytte seg av de siste timene i solen.
Vi har hytten i to timer til, og må være her på øyen i to og en halv time etter det før båten går til Male.
Hjemreisen tar faktisk godt over 30 timer inkludert fly, båt, venting og så videre.
Ganske drøyt.
Men når vi har kommet hjem og fått hvilt oss noen timer, er jeg ganske sikker på at vi synes hver eneste reisetime var verdt det.
For oppholdet her på Meeru har vært helt fantastisk.
To dager med overskyet vær. Åtte dager med strålende sol.
God mat og utrolig hyggelige mennesker.
Ti dager med bare avslapning og livsnytelse.
Og ikke minst – et alltid like trivelig selskap i min kone, Tove.
Takk for følget, folkens!
Nå blir det ikke blogget igjen før søndag kveld.
Håper dere har likt å lese om våre opplevelser og betroelser her fra Meeru.
Nå venter hverdagen igjen om bare noen dager.
Bli gjerne med oss videre da også.
For det skjer alltid noe uinteressant i ektepar.com sine liv.
Farvel Meeru. For denne gang.
Tove er i gang med pakkingen og jeg tenkte å blogge litt om kvelden vår.
Vi startet sent på ettermiddagen med noen røffe runder med biljard.
Tove dro i land en seier i kveld også, og jeg må bare innrømme det – hun vant fortjent.
Etter biljarden var vi vill og gal og inntok et basseng i nærheten.
Et basseng i nærheten.
Der plasket vi rundt en halvtimes tid før vi satte kursen mot restauranten og bryllupsreisens siste middag her på Meeru.
Etter det gjorde vi opp for oss og oppholdet vårt, før vi satte kursen mot hytten igjen og et par intense runder med Yatzy.
Det ble et rotterace av de sjeldne, der Tove til slutt vant med 375 poeng mot mine 374.
Jeg har med andre ord blitt slått to ganger i kveld.
Jeg liker det ikke.
Nå skal vi vel vase og fjase litt før vi inntar drømmeland.
Vi har jo faktisk noen timer her i morgen også og de skal benyttes til det fulle.
Bildet er ti minutter gammelt. Utsikten fra altanen vår der vi spiller Yatzy.
Vi fikk nettopp beskjed om at båten vår går klokken 14.30 i morgen.
Dermed har vi 24 timer igjen her på øyen.
Dagen så langt har vært helt lik alle de andre dagene.
Jeg har lest ferdig min andre bok her nede, mens Tove har solt seg og badet.
Nå er hun og får en time med noe neglegreier.
Senere i dag skal vi ta litt bilder, gå noen turer, spille biljard og ja … kose oss skikkelig før bryllupsreisen er over.
Det er helt utrolig å tenke på at de ti dagene snart er over.
Jeg satser på å få blogget litt i morgen før vi drar.
NB!
Til Tor og Marianne … kan dere stikke oppom med isen vi glemte hos dere? Vi er nok desperate etter litt is når vi kommer hjem søndag.
NB!!
Til mamma og pappa … kan dere lage noe digg til vi kommer hjem? Glimrende!
I går kveld dro vi som tidligere nevnt på noe som heter ”Sunset Cruise”.
Konseptet er enkelt – de kjører oss i båt langt ut på havet slik at vi får sett solnedgangen på en måte vi aldri før har sett den.
Det var to båter. Delfinene ser dere i forkant her.
De ga oss også en 90 prosent garanti for å se delfiner.
Garantien burde vel strengt tatt vært på 100 prosent.
For godt ute på sjøen her så vi plutselig delfinene leke seg i vannet slik bare delfiner kan gjøre.
Da båten nærmet seg, svømte de både ved siden av, under, foran og bak båten.
Dette gjorde de for å leke, kunne den ene guiden fortelle oss.
På det meste tror jeg vi så 7-8 delfiner samtidig.
Stas.
Solnedgangen var heller ikke noe å klage på.
Rett og slett en vakker tur på fjorden.
Delfinene synes visstnok det er festlig å svømme ved siden av båtene.
En helt grei solnedgang.
I dag har vi som vanlig spist frokost, badet, snorklet, solt oss og lest.
Nå kom vi nettopp tilbake etter å ha spist sushi til lunsj.
Restauranten «Asian Wok» har en helt utrolig beliggenhet, så halve opplevelsen var rett og slett å bare være der.
Nå skal vi slappe av noen timer.
I kveld skal vi nemlig på noe som heter Sunset Cruise … der det loves både solnedgang og delfiner.
Nam nam nam.
"Asian Wok" på sørspissen av Meeru.
Utsikten fra bordet vårt.
Hun slo meg nemlig i biljard i går, og vil gjerne at alle dere som følger ektepar.com skal vite det.
- Det var en stor glede etter mange nederlag, sier Tove i en kommentar.
Hun forteller videre at hun ikke har tenkt å nøye seg med bare en seier.
- Dette var et løft i karrieren min, og jeg har tenkt å følge opp seieren allerede i dag, avslutter den blide vinneren.
Forrige kvelden fant vi ut at vi skulle kline til å spise et annet sted enn der vi pleier.
Dermed havnet vi på en bar som blant annet serverer enkle ting som pizza og hamburger (to retter som faktisk er litt etterlengtet etter over en uke med all slags buffetmat).
Vi satt oss på et koselig bord utenfor, med utsikt utover havet. Og jammen meg var det stjerneklart på himmelen også.
Plutselig lener Tove seg mot meg.
- Jeg tror de på nabobordet er norske, hvisker hun.
Jeg prøvde også å høre etter, men de satt for langt vekke.
- Det må vi finne ut av, svarte jeg.
Dermed begynte hjernen min å jobbe.
Å spørre dem direkte hadde vært litt pinlig. Spesielt om de ikke var norske, og vi måtte begynne med en rekke forklaringer.
Men så slo det meg.
”Tore Tang” er en sang alle kan.
Så jeg begynte å plystre.
Tove begynte å le og følte nok at dette var både pinlig og ekstremt festlig på en og samme gang.
Men hun var ikke den eneste som begynte å le.
Paret på nabobordet lo høyt og snudde seg mot oss.
Joda, de var norske og kunne fortelle at de hadde reist jorden rundt i over seks uker.
Dermed fikk vi en hyggelig prat med et annet norsk par her nede.
Alt takket være en gammel mann, som alle kjenner, men som ingen vet hvor kommer fra.
I går var det 17. mai, og det feiret vi med å spise pizza og spille biljard.
Tove ville gå i tog, men vi fant ut at det kanskje ble litt teit med bare to stykker i toget.
Tok noen bilder som vanlig.
Ta en titt og legg gjerne igjen en kommentar.
Vi er litt nysgjerrige på hvem som følger oss der hjemmefra.
Dette bildet er strengt tatt fra kvelden 16. mai, men jeg tar det med likevel.
Det kryr av flaggermus her på Meeru. Utrolig sexy dyr!
Det blir noen slag biljard her nede. For å si det sånn ... Tove har til gode å vinne.
Små haier svømmer helt inn til land. Denne tok jeg bilde av i går. Vil anta den er rundt 60-70 cm lang. Svømte rett forbi meg. Moro!
Et klassisk Meeru-bilde til slutt.
Et populært innslag her hos oss på Meeru har blitt mitt selvkomponerte konsept ”Bikk eller stikk”.
(Til alle dere stakkars østlendinger som ikke alltid vet så mye … ”bikk” kommer av ”å bikke”, som igjen betyr å legge seg – som oftest for å sove).
Hver dag klokken 14 lokal tid starter ”Bikk eller stikk”.
Man har da to valgmuligheter.
Man kan enten legge seg til å sove.
Eller man kan stikke.
Man må velge ett av alternativene.
Det ender som regel med at jeg bikker og Tove stikker.
For meg er konseptet helt nødvendig.
Når vi er tilbake fra frokosten, ferdige innsmurt med solkrem og klar for å innta altanen og vannet , har klokken som regel blitt 10.
Utenfor er det helt utrolig latterlig varmt.
Jeg takler så vidt det er en halvtime liggende i solen og muligens en halvtime i vannet.
Da er jeg fullstendig ødelagt.
Tove takler en del mer.
Men så er hun også litt over snittet opptatt av å bli mest mulig brun.
Det er ikke jeg.
Min kjære solfaktor 30 har levert varene alle dagene, og den eneste fargen jeg har fått er en smårød nese.
Tove derimot … har mildt sagt blitt brun.
Men altså, greien er at etter noen timer i solen og vannet er jeg helt ferdig.
Og legger man til at vi som oftest er ferdig med lunsjen rundt 13.30, er vi en blanding av mett, varm og trøtt.
Da må man hvile.
Og alternativene er like klare, som de er enkle:
”Bikk eller stikk”.
Det er vår 6. dag her på Meeru, og i dag har jeg tatt meg en pause fra varmen for å gå igjennom bildene vi har tatt så langt på turen.
Gidder ikke skrive så mye mer. Les bildetekstene. Se på bildene. Og bli misunnelig.
Dette er utsikten vår fra altanen om vi vrir hodet til venstre.
Det blir utrolig mange bilder av denne typen. Noen bra. Andre mindre bra.
Her spiser vi alle måltidene våre.
På kveldene skjer det ikke så mye. Da er det greit med litt medbrakt underholdning av den enkle sorten.
Slik så det ut for bare noen timer siden. Trappen ned fra altanen vår.
Jeg er en blid fyr. Ingen tvil om det.
Dette er på andre siden av øyen. Med andre ord - 400 meter unna.
Hver lørdag spiller de ansatte kamp mot gjestene. De ansatte vant 8-2 og var jævlig gode.
De siste to dagene har det av og til begynt å regne. Da må man under tak!
Solnedgang. Visstnok romantiske greier.
Det er mandag og klokken begynner å nærme seg 10 her.
Vi har spist frokost og er klar for den fineste dagen så langt her på Meeru.
Været er helt strålende.
Kan bli en meget varm dag.
I går så jeg Tottenham slå Liverpool, og det var veldig stas.
I tillegg slappet vi som vanlig godt av, spiste flere gode måltider og så en flott solnedgang.
Solen går ned litt over 18, og da er det bekmørkt her på øyen.
Lys er ikke noe de har satt høyt her på Meeru.
Gatelysene er vage, belysningen på rommene nesten fraværende og inne på fellesområdene er det knapt så man ser hverandre.
Vi tok noen bilder under solnedgangen i går – håper dere finner dem underholdende!
Åhh ... så fine!
Tove stråler som alltid.
Og det gjør jeg også.
Kanskje ikke så veldig interessant, men det skiller seg jo litt ut.
Man må nemlig gå ut for å komme på badet … en slags luksuriøs variant av en utedo.
Ser festlig ut, ikke sant?
Her går vi ut til badet. Hver vår vask og en do på høyre side.
Å dusje ute gir en merkelig, men god følelse!
Prikken over i-en. Egen jacuzzi, dobbel solseng og parasoll. Helt usjenert. Mmm ...
Da er søndagen godt i gang her på Meeru, og Tove startet dagen med et glass champagne.
- Det er jo søndag. Det må feires, forklarte hun.
Skal det være, så skal det være.
I går gjorde vi som vanlig svært lite.
Til min store glede fant jeg en kanal som sendte engelsk fotball direkte, så jeg fikk sett både ligakamper og cupfinalen i går.
Snadder.
På kvelden fant vi ut at vi skulle være helt ville og gale og dra ned på en pub som kunne lokke med ”Pitch ’N’ Pool”.
Vi ante ikke hva det kunne være for noe, men håpet det gikk ut på at vi kunne bade i bassenget der, selv om det var sent. (Bassengene stenger 20.00 hver kveld).
Til vår store skuffelsen var det hele en utrolig sløv konkurranse som gikk ut på at man skulle prøve å skyte en golfball ut i et lite oppblåsbart basseng midt i det store svømmebassenget.
Det var det.
Dermed snudde vi, dro tilbake til hytten vår og tok en liten halvtime i jacuzzien.
I natt har det regnet igjen, men selv om det er overskyet nå er det veldig fint ute, og Tove er allerede i bikinien.
Som vanlig ingen store planer for dagen.
Digg.
Vi har vært heldige med været så langt.
Men i natt regnet det så sinnssykt at jeg kan ikke huske å ha opplevd maken.
Nå er det heldigvis opplett, men solen har latt være å vise seg i dag.
Personlig synes jeg det bare er deilig!
Tove derimot lar seg ikke stoppe av litt regnvær.
Bildet under er fra i går ettermiddag … da hun MÅTTE bade selv om det pøste ned.
Åhhh ... så gøy det er å bade i regnet! 