De siste dagene har jeg og Tove sett et par filmer som har fått meg til å tenke.
Filmene har fått meg til å tenke over hvor utrolig kjedelig livet mitt har vært.
«American Pie: Reunion»
Og hvor utrolig kjedelig livet mitt tydeligvis er.
Filmene jeg snakker om er «American Pie: Reunion» og «The Change-Up».
Etter å ha sett den førstnevnte filmen ble jeg sittende og gruble over ungdomsårene mine.
«American Pie: Reunion» handler om gjengen fra den første «American Pie»-gjengen som møtes igjen etter ti år.
De mimrer om alle festene de var med på, alle damene de hadde seg med og alt det sprøe de fant på.
Jeg gjorde ikke noe av dette da jeg var ung.
Jeg har aldri vært på en fest der det har vært et basseng og masse bikinikledde jenter.
Jeg drakk ikke og gjorde aldri noe ulovlig.
Hvis noen prøvde å få meg med på noe – enten det var noe ulovlig eller litt på kanten – takket jeg høflig nei og dro hjem.
Og en ting til når det gjelder jentene jeg gikk i klasse med den gangen … de hadde på seg posete gensere, posete bukser og ekstremt med volum i håret.
De så ikke ut som disse jentene i «American Pie»-filmene.
Irriterende.
Konklusjonen: Jeg hadde en utrolig kjedelig ungdomstid der jeg leste Donald-pockets, spilte bordhockey og så på TV fremfor å være på bassengfester med deilige jenter i bikini. Søren også!
Men hva så med det voksne livet jeg lever? Livet jeg lever nå?
I filmen «The Change-Up» møter vi to kompiser.
Han ene er en vellykket familiefar med jobb, kone, unger, hus og alt det der.
«The Change-Up»
Han andre er singel, har ingen forpliktelser og ser knallbra ut – noe som fører til at han kan gjøre det han vil, når han vil og som oftest med hvem han vil.
Disse to drømmer om å leve hverandres liv og vips – så skjer det takket være en mystisk fontene. Logisk.
Den vellykkede familiefaren får plutselig muligheten til å sove lenge, stå opp for ikke å gjøre noe som helst, sjekke opp de hotteste damene og benytte seg av alt det livet har å tilby.
Singelfyren må tre inn i et hektisk liv med bleieskift, arbeidsoppgaver, familieforpliktelser og enorme forventninger fra så og si alle hold.
Her vil altså den etablerte fyren – som det er enklest for meg å sammenligne meg med – leve et utagerende og frigjort liv uten noen som helst retningslinjer å forholde seg til.
Joda. Det er nok fristende det. Av og til. For noen.
Men når jeg tenker meg om så er jeg strålende fornøyd med å ha et ganske kjedelig liv.
Jeg synes det er helt suverent å komme hjem en fredag og vite at denne helgen skal jeg ikke gjøre annet enn å være hjemme og henge med Tove.
Jeg synes det er helt nydelig å ha den samme damen ved min side til en hver tid enten det er i sofaen på andre siden av bordet i stuen, når jeg våkner eller på tur rundt i nærområdet.
Jeg elsker å ha en fast jobb å gå til.
Jeg gleder meg til å bli vekket midt på natten av at min egen unge vil stå opp og være med meg.
Og vet du hva? Når jeg tenker meg om så er jeg faktisk strålende fornøyd med ungdomsstiden min også!
Så det så.
