Da Øyvind besøkte Tusenfryd – del 1

 I hjemmet, Opplevelser  
sept 232012
 

Videoen i dette innlegget synes jeg du bør se.

Dette er bare et bilde. Videoen er lenger nede i innlegget.

I 2006 jobbet jeg i Side2 og i forbindelse med nyåpningen av attraksjonen «Speed Monster» på Tusenfryd dro jeg og en kollega til fornøyelsesparken for å sjekke den ut.

Det var bare et problem:

Dette var andre gang i mitt liv jeg skulle prøve en berg- og dalbane. Den første gangen var i Liseberg – tre dager før dette opptaket ble gjort.

Og det var et problem til:

Jeg hadde virkelig ikke peiling på hva som ventet meg på Tusenfryd denne dagen.

For selv om jeg kun prøver en attraksjon i videoen under, er det mer.

Det kommer med andre ord flere videoer på ektepar.com i tiden fremover …

Og så vil jeg bare nevne en siste ting …. kollegaen min som filmet det du ser i klippet under døde dessverre i 2010. Derfor er det alltid litt rart å se disse klippene, men samtidig er jeg glad for at jeg har både han, stemmen hans og ikke minst latteren hans på film! :)

Betraktninger (og bilder) fra et julebord

 Opplevelser, På jobb  
nov 262011
 

I går var jeg med på mitt første julebord i den nye jobben min, og jeg sitter igjen med opptil flere tanker.

Aller først – det er fantastisk å være en del av en bedrift som serverer pinnekjøtt på julebordet.

Sånn skal det være.

For det andre er det svært hyggelig å jobbe et sted der det er såpass mange bergensere.

Løfter alltid stemningen til et nytt nivå.

Til venstre: Bergenser og nettjeger. Til høyre: «Skal vi danse»-Karo, eller «Trude»-Karo om du vil.

Og for det tredje er det svært hyggelig å jobbe et sted med så mange trivelige mennesker, bare man blir litt kjent med dem.

Og det har jeg blitt den siste tiden.

Jeg har nemlig en lei tendens til å synes at folk kan virke litt skumle, men når man blir kjent med dem så er de ikke skumle i det hele tatt.

Det er jo kjekt.

For både meg og dem.

Det gjelder spesielt Stinene (som jeg fikk beskjed om å omtale som nettopp Stinene – det er herved gjort).

Dere er jo ikke litt skumle en gang … :)

Jeg hadde egentlig tenkt å blogge flere bilder og betraktninger, men i frykt for å bli saksøkt eller noe lignende lar jeg være.

Konklusjonen er i alle fall som følger:

Jeg hadde det veldig hyggelig. Så hyggelig at jeg glemte å komme meg avgårde til det siste toget.

Det sier litt.

Jeg rekker nemlig ALLTID det siste toget.

Og … som vanlig … jeg er VELDIG godt fornøyd med å være avholdsmann på kvelder som i går. :)

Noe stiv i blikket. Ikke så rart med tanke på at jeg knapt fikk puste med den vesten på meg.

I går var vi på familieshow i Spektrum – litt nedtur

 I hjemmet, Opplevelser  
nov 132011
 

Som mange av dere vet har jeg ganske barnslig greie der jeg synes Batman er utrolig kul.

Så da de satte opp forestillingen «Batman Live» i Oslo Spektrum var jeg snar med å kjøpe billetter.

Dessverre var det en familieforestilling basert på de fire første filmene, og ikke så mørkt og dystert som man gjerne skulle ønske på forhånd.

Det festligste med forestillingen var å se hva som befant seg i publikum.

Som en engelsk anmelder skrev i en artikkel jeg leste før showet:

«Publikum besto av tre grupper: Småbarnsfamilier, superheltnerder og pent kledde damer som var der med kjæresten og latet som om de gledet seg til showet på kjærestens vegne».

Haha. :)

Meget treffende.

Vi ramler nok inn i det siste kategorien, selv om jeg også kan litt om de aller mest kjente superheltene.

Uansett … showet var så som så.

Skulle jeg anmeldt det selv hadde terningen landet på en treer.

Det som var virkelig kult var den gigantiske skjermen som du ser på bildene under.

Den gjorde virkelig susen og ble brukt på en tidvis imponerende måte.

Ellers var det helt greit å ha vært på det, men jeg vil neppe anbefale det videre til andre.

Verken store eller små.

Blid fyr med kul skjerm i bakgrunnen.

Showets kulisser var det ingenting å si på.

Avslutningsposering.

Toppen av dusteproblemer

 Moro, Opplevelser  
nov 072011
 

I dag da jeg var på vei hjem fra jobb oppsto det et svært merksnodig problem på Oslo S.

Dørene ut til den ene perrongen ville ikke åpne seg.

Sesam sesam, lukk deg opp!

Dermed måtte folk som kom løpende i siste liten se at toget deres kjørte fra dem bare noen meter unna.

Dørene sto nemlig bom fast.

I slike situasjoner er det fantastisk morsomt å se hvor forskjellig folk reagerer.

Noen blir fly forbanna og skjeller ut alt og alle, enten det er vektere, konduktører eller medpassasjerer.

Noen skal selvsagt «fikse» dette lett som bare det og begynner å røske og rive i døren.

(Slår det dem aldri at hadde løsningen vært så enkel hadde den døren vært åpen for lenge siden?)

Og så har vi de som ikke får med seg noe som helst og som lever i sin helt egen verden.

De som går i mot strømmen av flere titalls personer uten at det ringer en bjelle.

De som bare står der og ser på døren og skjønner ikke hvorfor den ikke åpner seg.

De som ikke eier evnen til å orientere seg om alternativene, og som dermed glir inn i en blanding av desperasjon og idioti.

Og så har vi dem av oss som tuslet ned på perrongen ved siden av, for så å bruke undergangen mellom alle perrongene til å komme seg dit man skulle.

Det tok meg fire minutter.

Jeg fikk meg en god latter.

Og et ganske ok blogginnlegg. :)

Cupfinalehelgen i bilder

 I hjemmet, Opplevelser  
nov 062011
 

Så var det hele over.

Noen intenste og morsomme dager ble dessverre avsluttet av en elendig cupfinale der Brann skuffende nok ikke ville spille fotball.

Skuffelsen til tross, så har helgen vært helt suveren.

Det er ikke så veldig mye mer å dvele med.

Det ble tap. Sånn er det.

Men her er noen bilder fra de siste dagene:

Gutta på cupfinaleshowet i Oslo Spektrum. Tord, meg og Magnus.

Cupfinaletoget opp til Ullevaal.

Min eldste bror. Blid og fornøyd.

Utsikten fra plassen min inne på stadion.

Da vi fortsatt hadde troen ...

Gårsdagens hockeykveld med gamlegutta

 I hjemmet, Opplevelser  
okt 272011
 

På gamlejobben spilte vi bordhockey når vi tok oss pauser.

Til venstre: En rørt vinner. Til høyre: En helt vanlig taper.

Ettersom bordhockey er ganske morsomt ble vi enig om og samles en kveld for spille nettopp bordhockey.

Og det gjorde vi i går kveld.

Flere av mine gamle kollegaer møtte opp og vi hadde en riktig så trivelig kveld med tullsnakk, seriøst snakk, fotball på TV og bordhockey.

Selve bordhockeyen gikk ikke så bra.

Etter å ha grust Kjetil i kvarten røk jeg hårfint mot Ulf i semien.

Men ettersom Ulf gikk hen og vant hele greien (med det latterlige finaleresultatet 5–0 over Kent), tar jeg det ikke så tungt.

Greit å ryke ut mot han som vinner.

Etter bordhockeyøkten tok vi turen til en pub jeg ikke husker navnet på.

Der satt vi noen timer og så på fotball mens vi fortsatte den gode praten.

Med andre ord – en riktig så trivelig kveld med gamle kollegaer.

En ting som er litt rart å tenke på er at jeg har fått bedre kontakt med flere av mine gamle kollegaer ETTER at jeg sluttet, enn hva jeg hadde med dem da jeg jobbet der.

Sært, men hyggelig.

Håper vi får til en hockeykveld igjen om ikke så altfor lenge.

– Hei, har dere pommes frites?

 I hjemmet, Moro, Opplevelser  
okt 222011
 

Som mange av dere kanskje har lest på Facebook–statusen min var jeg innom Burger King sent i går kveld.

På vei hjem fra jobb ble jeg tørst, fikk lyst på dispenser–Cola og stilte meg i køen i Burger King–sjappen på Oslo S.

Det var et ganske så fascinerende skue.

For der ramlet den ene raringen etter den andre inn.

Med lange køer i alle kassene ble ventetiden lenger enn forventet, men hva gjør vel det når det er så mye rare mennesker å se på.

For eksempel:

En fyr fikk hamburgeren, pommes fritesen og brusen han hadde bestilt.

Dessverre var han så dritings, noe han selv var klar over, at han ikke klarte å koordinere tre objekter (pluss seg selv) samtidig.

Han spurte dermed om han kunne få en boks.

Jeg vet ikke hva han mente med en boks, og det gjorde ikke stakkaren bak kassen heller, men han tilbydde fullemannen en klassisk Burger King–papirpose.

Dette ville ikke fullemannen ha, for han ville ha en boks.

Da mannen i kassen sa at de ikke hadde noen boks, ville fullemannen ha et stort brusbeger til pommes fritesen sin, noe jeg faktisk synes var en overraskende god ide.

Men det fikk han heller ikke!

Mannen i kassen sa at han ikke kunne gjøre det, og det høres jo helt merkelig ut.

Dermed ble fullemannen sint og oppgitt, før han sjanglet seg avgårde i misnøye.

Så bestilte jeg Colaen min, men fikk jeg den med en gang? Neida.

Jeg måtte vente som alle andre.

Jeg har ikke noe i mot å vente, men da jeg ikke bestilte verken burger eller pommes frites ville jeg tro at de synes det var greit å få unna Colaen, meg og gjøre plass til nye kunder.

Uansett – mens jeg sto der kom det en dame.

Jeg tipper i midten av 40–årene, mye sminke, mye godlukt (eller «godlukt» om du vil), mye bling–bling og mange kilo, for å si det på den måten.

Hun går bort til kassen, ser på svensken i kassen og spør:

– Har dere pommes frites?

Svensken i kassen reagerer ikke og svarer bare «ja», der damen igjen sier – og dette er helt sant:

– Da skal jeg ha en sånn.

Sånt elsker jeg.

Jeg elsker når litt rare ting som er utrolig morsomt passerer som den største selvfølgelighet hos andre.

Ingen av dem så ut til å reagere på at det var en ekstremt festlig samtale (kan jo være fordi hun var full og han var svensk, men likevel …).

Det synes jeg er tidig.

Jeg fikk til slutt Colaen min, men den smakte alt annet enn Cola.

Likevel sitter jeg igjen med en god følelse etter Burger King–besøket mitt i går kveld.

Da vi besøkte «Ground Zero»

 I nyhetene, Opplevelser  
sept 112011
 

For fem år siden, den 11. september i 2006, var jeg og Tove i USA.

Vi var i Orlando under selve 5 – årsmarkeringen, men vi dro videre til New York noen uker senere.

«World Trade Center - Path Station» i september, 2006.

Jeg husker fremdeles hvor sterkt jeg synes det var.

Vi tuslet rundt på «Ground Zero» og tenkte på de sinnssyke bildene som vi alltid vil huske fra 11. september i 2001.

I dag er det ti år siden.

11. september i 2001 satt jeg hjemme og fulgte det hele på TV, mens Tove var i praksis (og hadde kveldsvakt) på sykehuset i Førde.

Det ble noen timer foran TV – skjermen de dagene der, og da vi besøkte New York i 2006 var jeg veldig giret på å komme med ned til «Ground Zero» for å se.

Bare for å være der.

Jeg husker at det var utrolig stille.

Jeg husker jeg så politimenn med enorme mengder våpen.

Jeg husker at alle bevegde seg roligere.

Alt var annerledes.

Dette er noen av bildene vi tok i forbindelse med 11. september og hendelsene i New York for ti år siden.

Den 11. september i 2006 var vi i Orlando. Flaggene vaiet på halv stang. I bakgrunnen kan man se «Tower of terror». (U)passende nok.

På dette bildet mangler det to bygninger.

Man kunne tusle rundt og se på fantastiske bilder der «World Trade Center» var motivet - fra før og etter 11. september, 2001.

Denne tok jeg på stang for bare noen timer siden

 Opplevelser, Reise  
aug 142011
 

Dette bildet er tatt for en time siden.

Det viser meg og seien jeg tok på stang utenfor Eidsvåg for noen timer siden.

Vi antar at den er mellom 6 og 7 kilo.

Dette er en blid og stolt fyr.

En fantastisk opplevelse!

Troverdige kilder kan ikke huske å ha sett en slik sei bli tatt på stang i Eidsvåg noen gang.

Stas.

Men … det er alltid et men … like etter fikk jeg en større fisk på samme stangen.

Etter flere minutters kamp ga dessverre snøret etter og røk.

Dermed får vi aldri vite hvor stor den andre fisken var og historien går nok sakte men sikkert over til å bli en skikkelig god fiskeskrøne.

Men akkurat nå er det veldig surt, til tross for seien jeg faktisk fikk i land.

Resten av dagens fangst ser du under.

Inviterer været til det blir det ny fisketur i morgen.

Mye brosme og litt annet.

Bilder sier mer enn tusen ord

 I nyhetene, Opplevelser  
jul 252011
 

Derfor skal jeg ikke skrive så altfor mye i dette innlegget.

Bildene er tatt på en liten en runde jeg hadde i Oslo sentrum i dag.

Blomsterhavet utenfor Oslo Domkirke.

Levende lys, kort, bilder og enorme mengder blomster.

Ødeleggelser etter bomben.

Det ligger fortsatt knust glass i gatene.

Hit, men ikke lenger. Store deler av Oslo er fortsatt stengt.

Lenger kommer man ikke. Bildet er tatt forbi en av politisperringene.

Det er plassert ut roser flere steder i Oslo sentrum.

Strømmen – Brentford 0-0

 Opplevelser  
jul 122011
 

Det er ikke hver dag det er et engelsk fotballag på besøk i nabolaget og når anledningen i kveld bydde seg var jeg ikke vond å be.

Selv om laget var Brentford …

Jadda! Strømmen - Brentford. 0-0. En opplevelse.

Treningskampen mot Strømmen ble aldri en skikkelig fotballfest.

Sam Wood.

Engelskmennene dominerte de første 45 og burde ha ledet med både tre, fire og fem mål til pause.

De siste 45 gidder jeg ikke engang å skrive noe om.

Men et par ting tar jeg med meg fra kveldens stormatch:

1. Brentford-spilleren Sam Wood. En fantastisk venstreback med mye energi og dårlig innleggsfot. Kan bli giftig i sesongen som kommer.

2. Svensken som tok tog fra Stockholm for å se favorittlaget sitt herje med Strømmen. Tipper det er ganske laber stemning på vei hjem.

Brentford blir neppe mitt nye favorittlag, men jeg skal følge med på dem kommende sesong.

Hvis jeg gidder og husker på det.

Jeg har egentlig mer enn nok med mitt kjære Tottenham.

Spilleforholdene var i det minste gode.

Overraskende godt oppmøte.

Nei takk, Oldemors Karjol

 Kunngjøringer, Opplevelser, Produkter  
jul 102011
 

Vi hadde gledet oss skikkelig til å spise på Oldemors Karjol.

Det var kanskje derfor nedturen ble så stor.

Besøk Oldemors Karjol sin hjemmeside her

Vi ble dessverre ikke imponert.

Restauranten som ligger på Jevnaker har fått mye oppmerksomhet etter at selveste Eyvind Hellstrøm var der for å rydde opp en gang i 2008.

Lovordene har haglet og det har vært stinn brakke hver gang vi har kjørt forbi.

Stinn brakke var det i dag også.

Og det var mest sannsynlig derfor hele opplevelsen ble såpass dårlig som den ble.

Det virket som om de ikke hadde kapasitet til å gjøre alle de besøkende til lags.

Og det er jo dumt.

Veldig dumt.

For det tok mellom 10 og 15 minutter før vi klarte å få tak i en servitør som kunne ta i mot bestillingen.

Suppen var god, men ikke super.

Vi bestilte forrett og hovedrett.

Deretter gikk det 40 minutter før vi fikk forretten – en frekk jordskokksuppe.

Det er for lang tid.

Enkelt og greit.

Samtidig satt det folk ved fire bord rundt oss som også ventet på maten sin.

Etter forretten gikk det nye 15 minutter før vi fikk hovedretten.

Det hadde ikke gjort noe med en ekstra kjøttkake.

Hovedretten min besto av to (!) kjøttkaker, seks bittesmå poteter og en dæsj kålstuing.

Toves rett besto av et beskjedent stykke fjellørret, fem små poteter og tre aspargeser.

Dette til henholdsvis 155 kroner og 189 kroner.

Legger man til at drikken var varm (vi bestilte vann og brus), servitørene sløve og uinteresserte og at «Dagens» var utsolgt før klokken 15, så sitter man igjen med et rimelig begredelig inntrykk.

Fisken var i følge Tove god.

Synd, for selve maten var slett ikke verst.

Det var ikke fantastisk, men heller ikke dårlig.

Opplevelsen var helt grei pluss.

Men ventetiden, den dårlige kommunikasjonen fra de ansatte og den stressende følelsen i lokalet gjorde sitt til at det ikke frister å stoppe neste gang vi kjører forbi.

Dagens sykkel!

 Opplevelser  
jul 042011
 

Jeg føler jeg må dele en ting med dere som følger oss på ektepar.com.

Og det er bildet av en sykkel jeg så på toget i dag.

Jeg tror jeg aldri har sett en kulere sykkel noensinne.

Pimp my ride, sa du?

Har du?

Jada, de leverte atter en gang!

 Konsertopplevelser, Opplevelser  
jun 262011
 

Det er noen år siden jeg så Foo Fighters sist.

Det var på Norwegian Wood og det var jævlig gøy.

Fredag fikk jeg sjansen igjen – i badstuen de kaller for Telenor Arena.

Flotte lyskastere.

I det som etterhvert ble en usannsynlig varm affære leverte Foo Fighters 23 låter og full pinne fra første stund.

Fulle ungdommer som ikke har vært på konsert før, små damer som blir løftet av de noe større mennene sine og irriterende høye mennesker som stiller seg rett foran deg.

Konserten hadde alt.

Foo Fighters er for meg et litt merkelig band.

Grønne lys og greier.

Der de i det ene øyeblikket kan rocke som få andre, er de i det neste øyeblikket et band som serverer halvdårlige ballader som nesten hvem som helst kunne snekret sammen på gutterommet.

Men det er dette som er kult med Foo Fighters.

De tar ikke seg selv så veldig høytidelig.

Og det er gull.

Akkurat som AC/DC.

Som jeg også liker godt.

Dave Grohl. Bare noen meter unna. Wow!

Og så har de Dave Grohl … som muligens er den kuleste frontfiguren i hvilket som helst band i verden akkurat nå.

Han er helt sjef.

Enkelt og greit.

Konserten var knall.

Den kommer til å sitte i ganske lenge.

Legger med en video fra Wembley-konserten deres i 2008.

På sommerfest med jobben

 Moro, Opplevelser, På jobb  
jun 222011
 

Hvert år arrangerer jobben sommerfest, og i går var den store dagen kommet.

Vi tilbrakte kvelden sammen på Rodeløkken Kafe – et sted du kan lese mer om hvis du klikker her.

Der var det grillmat og brukbar stemning.

I tillegg vant bordet jeg satt på kveldens quiz og jeg underholdt et aldri så lite minutt med noe jeg vil kalle for et poetisk verk.

Kjekt var det i alle fall, selv om jeg tok en tidlig kveld.

Her er noen frekke bilder fra gårskvelden.

Kos dere!

Meg til venstre. Målfrid til høyre. Begge av den poserende typen.

Ulf og ÅB i lystig lag. Tarjei hadde ikke med seg jakke.

Flott gjeng på vei til fest.

Borddamer må til. Her ved Borgny, Lise og Hege.

Vi var heldige med været. En strålende kveld å ha sommerfest på.

Plutselig hørte vi et skrik bak oss

 Opplevelser, Trening  
jun 132011
 

Dagens skogstur vil bli en tur vi aldri kommer til å glemme.

Tove poserer som vanlig.

Det vil for alltid være turen der vi så en orm for første gang.

Det hele skjedde slik:

Jeg, Tove, Marianne og Tor var godt i gang med skogsturen som er en runde det tar ca. en time å gå.

Vi gutta ledet an og litt lenger bak kom damene.

Plutselig hører vi Marianne rope:

- Åhhhææhhhhiiiiiikkkkk ….. herregud …. en slange!

Jeg og Tor, som da må ha gått rett forbi ormen 13 sekunder tidligere, snur oss.

Marianne står og tripper og er helt i fistel, mens Tove forholder seg tilsynelatende rolig.

- Det var litt ekkelt, men ikke så ekkelt, forteller Tove i en kommentar omtrent en time etter hendelsen.

Ettersom jeg ikke er så veldig glad i ormer og slanger (jeg sjekket om det var slanger på Meeru før vi dro dit på bryllupsreise … hadde det vært det, hadde vi ikke reist!), holdt jeg meg langt vekke og betraktet ormen ti-femten meter unna.

Jeg var også delvis i sjokk over å ha passert den uten å se den bare noen meter tidligere.

Det kan jeg takke disse leggene for:

Blikket mitt fokuserte så mye på leggene til Tor at jeg ikke så ormen. Og det er jeg glad for!

Men der krøp den altså over stien.

Det var ikke en huggorm.

Det sa i alle fall damene.

Jeg liker IKKE slanger. Eller ormer.

Så da sitter vi vel igjen med buorm eller evt en stålorm, men sistnevnte leser jeg nå at er en øgle og ikke en orm.

Uansett var det utrolig ekkelt og resten av turen ble en anspent affære.

Ingen ville egentlig gå først.

Og alt som bevegde på seg var plutselig farlig.

Men vi så aldri noen flere ormer.

Og det er jo bra.

Så får vi se når vi går neste tur i skogen.

Jeg merker det fort kan bli noen dager til.

Og kanskje enda mer enn det.

Marianne planket seg over slangesjokket!

I dag har jeg gjort noe jeg synes var helt jævlig

 I hjemmet, Opplevelser  
jun 092011
 

Dagen i dag har jeg både gledet og gruet meg til.

Gledet meg fordi dagen endelig har kommet.

Gruet meg fordi opplevelsen er ubehagelig.

Jeg har nemlig tatt MR for første gang.

Det høres kanskje litt pinglete ut å grue seg til å ta en slik undersøkelse, men jeg har hørt historier om folk som har fått helt panikk og nektet å gjennomføre det.

Klaustrofobifølelsen er til å ta og føle på.

Man blir nemlig ført inn i en trang trommel hvor man skal ligge i 15 til 20 minutter.

Man må ligge helt i ro, for selv den minste bevegelse kan ødelegge bildene maskinen holder på å ta.

Jeg hadde bestemt meg på forhånd for å gjennomføre.

Bite tennene i sammen og drite i alt og alle om angsten skulle ta over.

For jeg hater trange rom og følelsen av å ikke ha kontroll.

Der andre drømmer om at de faller utfor et stup, drømmer jeg om at jeg er fanget i en kiste.

Men jeg skulle klare det.

Jeg vil nemlig finne ut hva som er i veien med ryggen min.

Så jeg lukket øynene, la meg ned og ble dyttet inn i trommelen.

Jeg hadde fått utlevert et par ørepropper (det bråker noe forferdelig!) og en dings jeg skulle klemme i tilfelle jeg skulle få panikk.

Det første jeg husker er lyden.

Og at jeg ikke måtte åpne øynene.

Det andre jeg husker er at det plutselig ble trangere inne i trommelen da maskinen begynte å jobbe. Jeg kjente hvordan noe kom oppover og presset armene mine inntil kroppen.

Det tredje jeg husker er at jeg svettet som en gris.

Det fjerde jeg husker er at jeg begynte å tenke absurde tanker om at jeg ikke skulle komme meg ut av trommelen. Og at jeg ikke måtte åpne øynene.

Det femte jeg husker er at jeg begynte å puste utrolig mye mer enn hva jeg gjorde til å begynne med.

Så erindrer jeg at MR-mannen sa til meg at jeg hadde ligget urolig og at han måtte ta noen av bildene på nytt.

Han spurte om jeg hadde det bra, der jeg visstnok skal ha svart at jeg sliter.

Det sjette jeg husker er en så total mangel på kontroll at både pustingen og svettingen økte enda mer.

Det syvende jeg husker er at jeg begynte å riste og dermed bestemte meg for å klemme på dingsen jeg fikk i tilfelle panikken tok helt av.

Det åttende jeg husker er at det plutselig ble mye kjøligere. Og at jeg ikke måtte åpne øynene.

Det niende jeg husker er at lurte på om jeg hadde vært borte et sekund eller to.

Det tiende jeg husker er at MR-mannen tok meg på leggen og sa vi var ferdige.

Da åpnet jeg øynene.

Jeg skalv, var iskald og utrolig glad.

For jeg klarte det.

Jeg kjempet en kamp mot meg selv og vant.

Og det er jeg stolt av.

Vi var der – vi så Seinfeld!

 I hjemmet, Opplevelser  
jun 052011
 

I går, lørdag 4. juni, var vi tilstede på Telenor Arena og så selveste Jerry Seinfeld.

Fantastisk.

Dette er faktisk Jerry Seinfeld. Jeg lover!

Mannen er og blir en legende, og han leverte et show som var prikkfritt … kanskje bortsett fra en liten del av det midterste partiet som ikke var like morsomt.

Men den delen var liten.

Og hvem bryr seg?

Det eneste man kan sette fingeren på er selve arrangementet, og da spesielt før selve showet startet.

For makan til mangel på struktur er det lenge siden jeg har sett.

Det må være mulig for arrangørene å gjør det slik at folk kan gå en og samme vei uten å møte like mange mennesker som kommer gående motsatt vei.

Det tok oss nesten en time å komme oss inn på arenaen, og det blir for dumt.

Spesielt når det er nummererte sitteplasser.

Derimot skal de ha skryt for hvordan de løste det hele etter showet.

Det var nemlig meget bra!

I tillegg var det ekstremt kjendistungt der, med blant andre Harald Eia, Thomas Giertsen, Jon Almaas, Knut Nærum, Jenny Skavland, Ailo Gaup, Atle Antonsen, Johan Golden og så videre, og så videre.

Her er noen bilder fra gårskvelden:

Ektepar.com var tilstede.

Tor var også med. Det samme var Thomas Giertsen.

Ny merkelig hendelse på Kiwi, Byporten

 I hjemmet, Opplevelser  
mai 052011
 

Som vanlig er jeg innom Kiwi-butikken på Byporten i Oslo hver morgen for å kjøpe frokost.

Og der skjer det mye rart.

Hvem har vel glemt min ekstremt pinlige samtale med den ene kassadamen på Kiwi i november i fjor?

I dag skjedde det nok en gang noe helt utrolig merkelig.

Og ekkelt.

Jeg handlet som vanlig en boks med leverpostei, et rundstykke og en liter med melk.

Jeg betalte med kort, som vanlig, takket nei til pose og kvittering og gikk for å hente varene mine.

Da var rundstykket plutselig søkk borte!

Borte vekk.

Det var absolutt ingen steder.

Greit nok at klokken var tidlig, men så trøtt var jeg ikke.

Alt jeg så var leverposteiboksen og melken.

Lettere forstyrret kastet jeg et fortvilet blikk opp til mannen i kassen, som så på meg, smilte og sa:

- Jeg tror rullebåndet spiste rundstykket ditt!

Uvitende om at slike ting kunne skje, svarte jeg forfjamset:

- Ehh … javel?

Så skjedde det noe ekkelt.

Mannen i kassen åpnet nemlig luken der rullebåndet går ned og rundt … og det var ikke noe pent syn.

Oppi der lå det poser, godteri, kvestede kaviartuber, moste bananer og et stakkarslig rundstykke.

- Vil du har rundstykket ditt? Eller vil du hente et nytt?, spurte kassamannen.

- Ehh … jeg tror jeg henter meg et nytt, svarte jeg og så på det ødelagte rundstykket som lå nedtrykt i massen sammen med alt det andre.

Kate og William burde gjort som oss – det hadde vært kult det!

 I hjemmet, Opplevelser, På TV  
apr 282011
 

Fredag 29. april gifter prins William seg med Kate Middleton i London.

En storslagen happening som folk enten elsker eller hater.

Sånt synes jeg er moro og utrolig fascinerende.

På diverse nettsteder, kommentarfelt, forumer og blogger kan man lese andre mennesker sine mishagsytringer mot bryllupet.

Nyhetsfeeden min på Facebook flommer over av folk som elsker å fortelle alt og alle at de ikke kan tenke seg noe mer uinteressant enn dette bryllupet.

Folk skriver at de har andre ting å drive med enn å lese om giftemålet til prins Williams og Kate.

De samme folkene skriver også at de driter i hvordan kjolen hennes ser ut, hvem søsteren hennes er eller hvem som er invitert i bryllupet.

Og de aller fleste runder som regel av sin lille tirade med spørsmålet «hvem bryr seg?»

Jo, det skal jeg fortelle dere.

Det forventes at 2 milliarder mennesker vil følge sendingen på TV.

Jeg aner ikke hvor mange mennesker som oppholder seg i London, men det er mange – svært mange.

De fleste nettsteder, TV- og radioredaksjoner vier stort sett alt av sin tid og sin plass til bryllupet.

TV 2 sender flere timer direkte fra London i morgen.

Jeg tør ikke tenke på hva de engelske kanalene gjør.

Eller internasjonale nyhetskanaler.

Vi kan lese om venninnegjenger fra Norge som har reist til London bare for å overvære festen, og da prins William viste seg kvelden før kvelden, ble han tatt i mot som en rockestjerne.

Her hjemme vil det garantert blir arrangert private bryllupsfester der man diskuterer alt fra kjoler til bryllupsløfter.

Så det er i alle fall noen som bryr seg, selv om dere som ikke gjør det elsker å fortelle oss andre om det.

Selv kommer jeg nok til å titte innom med jevne mellomrom.

Både på TV og på nett.

For uansett har bryllupet en gigantisk nyhetsverdi med historiske ettervirkninger.

Enten dere vil eller ikke.

Når det er sagt er jeg enig at slike kongelige brylluper ofte er svært pompøse.

Derfor hadde det vært utrolig kult om Kate og William hadde gjort som oss i ektepar.com, og giftet seg i stillhet uten at noen visste om det.

Kanskje prins Harry tar ansvar og finner på noe annerledes?

Mer om bryllupet:

Her ankommer gjestene kirken
Giftes inn i skandalefamilie
- Diana-spøkelset vil henge over bryllupet
- Kan sette bruden i bakgrunnen

Tv-tittarna kan snuvas på bröllopsklänningen (svensk)

 Older Entries