Jeg gidder ikke å skrive så veldig mye i dette innlegget, for videoene taler for seg selv.
Den første videoen er flunkende ny og viser et frieri som ingen av dem noensinne vil glemme.
Les mer om det fantastiske frieriet her
Har du tenkt å fri i nær fremtid? Da bør du hente litt inspirasjon her:
Slik fridde forresten jeg til Tove
En av mine største Youtube-favoritter er videoen du ser under.
Har du allerede fridd og fått ja, kan det du ser under være en god ide til selve vielsen.
Og det har jeg hatt de siste dagene.
Nok en gang er det geniale Adele som har nådd rett hjem til meg – denne gangen med den strålende låten «Set fire to the rain»:
Rett og slett helt fantastisk!
Sammen med Tove og Robyn kompletterer hun min topp tre-liste over verdens aller kuleste damer.
Uten tvil.
I går diskuterte vi ringetoner på jobben og da kom jeg til å tenke på denne sangen som jeg faktisk hadde som ringelyd for noen år siden.
Sangen er fra en Kims-reklame fra noen år tilbake, og selve reklamen er helt nydelig.
Husker du den?
Det er i alle fall en av tidenes kuleste reklamesanger.
I går kveld da jeg kom hjem etter åtte arbeidsdager på rad, ramlet jeg fort ned i sofaen, slo på TV og der møtte denne videoen meg:
Mulig jeg var trøtt, sliten og svak, men jeg ble helt oppslukt i denne fremfølelsen.
Jeg må innrømme at jeg ikke har hørt så mye på Adele og at jeg kjenner svært lite til henne.
Det skal det gjøres noe med – fra og med i dag.
For det jeg så sent i går er noe av det beste jeg har sett og hørt på lang tid.
Jeg lå og tenkte på sangen og videoen i hele natt, og nå i dag – når jeg er våken og opplagt – synes jeg fortsatt det er like bra som i natt.
Det er godt mulig at Robyn kan få en konkurrent til å bli min kvinnelige favorittartist. 
Det er en stund siden jeg fant dette klippet, men nå så jeg det igjen og tenkte at dette må blogges.
For seriøst – selve klippet er jo morsomt.
Alt fra de ekstremt harde trinnene hans til settingen av det hele.
Men det som virkelig er morsomt er han som begynner å le etter ti sekunders tid.
Fantastisk!
Jeg fikk plutselig et enormt behov for å blogge et Elvis-klipp fra Youtube.
Og da er valget enkelt.
Klippet der Elvis synger «Unchained Melody» i en av sine aller siste konserter er både rørende, sterkt og fantastisk.
Elvis er småfeit og svetter som en gris.
Men når han etter 1:36 snur seg og smiler som bare Elvis kunne, og når han etter 2:32 drar på med en kraft og styrke som i alle fall når rett hjem her hos meg … da skjønner man at han var Kongen helt frem til sin død knappe to måneder etter dette opptaket ble gjort.
Håper du liker det!
At jeg er ganske glad i Bruce Springsteen er ingen hemmelighet.
Og de siste ukene har jeg av en eller annen grunn hørt «Thunder Road» flere ganger daglig.
Klippet under er fra en MTV-konsert i 1992.
Håper du liker den!
Vel bekomme.
Ja, selvfølgelig gjør du det.
Alle husker «Casino».
Hallvard Flatland, Tause Birgitte og Haugen i bua.
Programmet gikk fra 1989 til 1996, og omtales på Wikipedia som det første norske suksessprogrammet som ble vist på en annen kanal enn NRK.
Introen du ser nedenfor er den første introen fra da «Casino» ikke hadde publikum, men bare et lite studio der Flatland kommuniserte med deltakerne via telefon.
Senere, da programmet tok helt av, flyttet de til et større studio der man hadde denne trappen Tause Birgitte kom ned, det var publikum og hvor 1. premien var et hus.
I 1990 var jeg faktisk tilstede under en direktesending, da jeg, mamma og pappa var i Oslo på storbytur.
Jeg husker dessverre ikke så veldig mye fra selve showet, bortsett fra at han som skulle varme opp publikum før direktesendingen ba alle om å snu seg for å hilse på de som satt bak.
En klassisk oppvarmingsvits.
I 1993 tok Leif Erik Forberg over som programleder, og «Casino» ble aldri det samme igjen.
Tause Birgitte takket også for seg og inn kom det nye vertinner annenhver uke (blant annet Lene Nystrøm en periode i 1994).
I 2003 gjorde TV 3 et forsøk på å vekke liv i «Casino» igjen, men det ble stoppet våren året etter.
Den aller første «Casino»-vignetten:
I følge Youtube er dette den første hus-vinneren i «Casino»:
Og her ser vi Lene Nystrøm synge for første gang på norsk TV – et ganske så pinlig klipp. Bare se på Leif Erik Forberg:
Ja, jeg vet det er en Youtube-klassiker, men pokker heller – se på mannen da!
For en glede. For en lykke. For et engasjement.
Er jeg sur og nedfor en dag setter jeg av 73 sekunder av livet mitt til å se dette fantastiske klippet.
Jeg håper så inderlig at jeg blir sånn som han når jeg blir stor.
Jeg elsker å mimre, og har lenge tenkt å benytte meg mye mer av alt gullet som finnes på Youtube.
For oss som vokste opp på 80-tallet er det mye artig å se tilbake på, og mjuk som jeg er frembringer dette minner som både gleder og rører meg.
Husker du for eksempel Bertha?
Jeg husker ikke så mye av selve serien, men kjenningsmelodien sitter som om jeg skulle ha sett serien i går.
En annen som nesten får tårene til strømme på er åpningen av «Gullars».
Mulig det er fordi jeg er bergenser at denne serien rører meg sånn, men se de 47 sekundene under og jeg er nesten sikker på at du smiler godt.
Postkassen det bare står Marianne på, Indigo oppi bosspannet og Gullars da … en herlig krabat med en stemme så sjarmerende at jeg ikke finner ord.
Ettersom jeg nok en gang er i det mimrete hjørnet i dag, så må jeg bare ta med denne klassikeren:
Jeg elsker Paul Gascoigne.
Eller Gazza om du vil.
Jeg har alltid gjort det.
Og kommer alltid til å gjøre det.
Men det er på grunn av den fotballspilleren han var.
Og ikke minst mennesket.
Ikke på grunn av musikken.
For musikken er ikke særlig bra.
Selv om jeg digget det intenst da jeg var rundt 10 år.