okt 012012
 

Klokken 11.09 i dag – 1. oktober, 2012 – dukket denne lille krabaten opp i livet vårt:

Zzz. Å sove er digg.

Hun ble tatt med keisersnitt etter at Tove hadde kjempet en tøff kamp i over 11 timer.

Jeg er så forbanna stolt av Tove at jeg kjenner tårene presse på hver gang jeg tenker på hva hun gikk igjennom i natt.

Med sine 54 cm og 3830 gram entret småen mine armer litt over 11.30 i dag og det første jeg sa til henne var visstnok «Hallaisen!».

Ettersom Tove ble operert og var litt tufs, ble altså småens første timer tilbrakt sammen med meg.

Det er rart hvor glad man kan bli i et menneske man bare har kjent i noen timer.

Den siste rapporten sier at alt står bra til med begge.

Tove og småen har nå litt alenetid sammen på sykehuset.

Og forresten – helt sånn til slutt – vi har to års bryllupsdag i dag!

En bedre gave tror jeg faktisk ikke finnes.

Konkurranse: Vi feirer fødselen og bryllupsdagen med historiens første konkurranse på ektepar.com

sept 232012
 

Ja, dagene går fort og i dag er det altså to uker til termin.

Ganske drøyt å tenke på.

Før helgen fikk jeg forresten høre noe jeg har ventet lenge på, nemlig «du er ikke den første som har blitt far i verden – du vet det?».

Bollemor – 23. september, 2012.

Jeg er sjokkert – ja, nesten litt skuffet over at denne meldingen ikke har kommet tidligere.

For den var ventet.

Men sånn er det.

Det er dette livet mitt handler om om dagen, så derfor er det dette jeg blogger om.

Og snakker om.

Og tenker på.

I tillegg til fotball da, selvfølgelig.

Denne meldingen kom selvsagt fra en som ikke har barn selv.

Og man merker veldig godt på tilbakemeldingene man får hvem som har barn og hvem som ikke har barn.

Selv har jeg alltid sagt at «jeg er glad i unger, men det er godt å levere dem tilbake til foreldrene etter noen timer».

Det kan jeg ikke gjøre denne gangen, men det går nok bra.

Tror faktisk det skal gå veldig greit, jeg.

For jeg har jo Bollemor.

Og troen på at det skal gå fint.

Et bedre utgangspunkt er det vanskelig å ha. :)

sept 202012
 

Klokken 14 i dag skulle Tove til fødedamen (les: jordmoren).

Jeg skulle egentlig være med, men da det ikke var noen andre på jobb enn meg, kunne jeg ikke dra.

Dermed satt jeg spent og ventet på en tekstmelding, og den kom litt før klokken 15.

Der skrev Tove at en av målingene av småen var noe høyere enn det som er normalt og at hun var blitt sendt til sykehuset for å ta en ekstra måling der.

Jeg mistet selvsagt all konsentrasjon, kjente varmen og svetten spre seg og ringte til Tove.

Tove var rolig og avbalansert som vanlig.

Jeg begynte å mase om at hun måtte ta med seg bagen og greier, men det avfeide hun elegant.

Gud hjelpe meg så glad jeg er for at hun er så rolig som hun er. :)

Men ja … jeg svimte rundt på jobben litt til, kom meg avgårde hjemover og ventet på neste beskjed.

Og neste beskjed fortalte meg at Tove satt og ventet med tre stykker foran seg.

Vi meldet litt frem og tilbake før jeg plutselig ikke fikk flere svar.

På nytt ble jeg varm og klam, men så ringte heldigvis Tove.

Hun hadde tatt nye målinger og alt var bra og hadde en naturlig forklaring.

I tillegg hadde de tatt ultralyd av henne og vi fikk bekreftet en gang for alle at det er en jente som kommer.

Og hun er visstnok ikke liten … :)

Mer sier jeg ikke om det akkurat nå.

Hehe!

Men det var godt at det ordnet seg så fort og at det ikke var noe alvorlig.

Det er utrolig hvor stresset man blir når man frykter at noe er gale.

Og når det er noe man ikke kan ha kontroll over selv.

Jeg synes i alle fall det.

Nå ligger Tove og hviler.

Hun er sliten og begynner nok å merke at ting ikke går like lett som før.

At noe er på gang.

Du verden så spennende disse dagene fremover blir.

sept 182012
 

Man hører ofte om skrekkeksemplene.

Der fortvilte menn forteller at sin ellers elskverdige kjæreste har utviklet seg til å bli et grusomt monster etter at hun ble gravid.

Et monster som kan le og kose seg i det ene øyeblikket, for så å skjelle ut alt og alle i det neste.

Om et monster som kan vekke den stakkars mannen sin midt på natten fordi hun har lyst på honningmelon med makrell i tomat.

Og hun har lyst på det NÅ – hvis ikke begynner å hun å grine.

Et monster som ikke har kontroll på hormonene sine i det hele tatt og som sørger for at starten på dagen blir dårligst mulig både for henne og mannen grunnet den mye omtalte morgenkvalmen.

Og like ofte hører vi om stakkarslige menn som gjør som de får beskjed om – uansett når det måtte være på døgnet.

Ikke vet jeg hvorfor noen velger å ha det sånn.

I dette innlegget skal jeg fortelle hvordan Tove har forandret seg siden hun ble gravid.

Tove har fått pølsefingre, som igjen fører til at hun ikke får på seg gifteringen.

De første ukene og månedene var Tove aldri kvalm om morningene.

Hun var litt uggen om kveldene.

Hun ble trøtt og sliten oftere enn hva hun vanligvis blir.

Tove ble også veldig tett i nesen en periode. Dette stoppet opp en stund midt på sommeren, men har kommet tilbake nå de siste ukene.

Apropos nese … hun blør av og til neseblod.

Min kjære kone har lagt på seg 14 kilo.

Mesteparten rundt mageregionen, men hvor resten har lagt seg sliter jeg med å finne ut av.

Noe av det kan ha havnet rundt fingrene, for Tove får nemlig ikke på seg gifteringen mer.

Og til slutt – Tove høres ut som et gammelt treskeverk om nettene.

Noen ganger våkner jeg og tror at det er noen som støvsuger eller har fyrt i gang vinkelsliperen.

Men så er det bare Tove som sover så søtt der hun ligger og lager lyder jeg ikke visste kunne komme ut av en slik vakker munn.

Slenger vi på – helt avslutningsvis – at hun svært ofte havner godt over på min side av sengen i løpet av natten, så tror jeg vi har det.

Thats it.

Dette er det som er forandret etter at Tove ble gravid.

Ettersom fingrene til Tove har blitt for tjukke, har hun gifteringen rundt halsen.

sept 172012
 

Det er ingen hemmelighet at jeg den siste tiden har lest mye om det å få et barn.

Jeg har lest like mye om det å bli far for første gang.

Grunnen er at jeg vil vite mest mulig om det teoretiske, hva som er normale reaksjoner hos et lite barn og hvordan ukene etter at barnet har kommet til verden mest sannsynlig kommer til å bli.

Men en ting som slår meg er at det som er skrevet til mannen – den kommende far og om papparollen – ofte er litt enkelt.

Pappaen fremstilles som en naiv og uinteressert fyr som strengt tatt ikke skjønner noe som helst.

Og da lurer jeg … stemmer dette?

Er kommende fedre virkelig så dumme?

Jeg føler meg nemlig ikke så dum selv.

I alle fall ikke på dette området.

Jeg skal nevne noen eksempler.

I et blad kunne jeg lese hvor viktig det er for far å innfinne seg med situasjonen om at mor kommer til å ha hovedfokus på barnet, at hun kommer til å være sliten og at hun dermed ikke har nok overskudd til å vie far den oppmerksomheten jeg som mann tydeligvis har behov for.

Finnes det virkelig menn som må lese dette i et blad fremfor å tenke seg til det selv?

Jeg nekter å tro at vi kan være så forbanna dumme, for det er jo ganske innlysende, er det ikke?

I en annen bok kunne jeg lese, og jeg siterer: « … føl deg ikke såret om hun henvender seg til jordmoren når hun egentlig godt kunne ha spurt deg».

Betyr det at jeg som mann skulle blitt sur, såret og/eller fornærmet fordi Tove stilte et fødespørsmål til jordmoren under fødselen fremfor å stille det til meg?

Jeg er helt sjokkert.

Finnes det virkelig eksempler på menn som i etterkant stiller spørsmålet «du … husker du isted … inne på fødestuen … da du fødte … hvorfor spurte du jordmoren og ikke meg?»

Jeg nekter å tro det.

Og det største problemet av dem alle … må vi mannfolk lese at damen kanskje ikke har lyst på sex den første uken etter en fødsel? Forstår vi ikke det av oss selv?

(Her må jeg bare flette inn at jeg faktisk har vært til stede der menn på godt over 30 år har vist så manglende kunnskap om temaet at det er skremmende, men likevel …).

Jeg vet ikke.

Jeg har jo ikke peiling på hvordan jeg selv kommer til å reagere, men jeg nekter å tro at jeg går på en smell når det gjelder forholdet mitt til Tove og barnet.

Fedre som på en eller annen merkelig måte blir sjalu på sin egen unge … vel … beklager, men det klarer jeg rett og slett ikke å forstå.

At jeg derimot kommer til å være stokk dum når det gjelder alt det andre praktiske den første tiden legger jeg ikke skjul på.

For det skjer.

Der er jeg ikke veldig smart.

Men skulle det oppstå gnisninger mellom meg og Tove etter at småen har kommet, vet jeg hvor problemet ligger.

Det ligger hos meg.

Garantert.

Hos mannen som var dummere enn han selv trodde.

sept 162012
 

I dag er det tre uker til vi har termin.

Bagen er pakket. Og stemningen er god.

Det er med andre ord på tide å pakke bagen.

Vi kommer til å pakke to bager.

En til Tove og småen, og en til meg.

I bagen til Tove er det pakket klær til småen og klær til Tove.

Hun har også pakket toalettsaker til seg selv og et teppe til småen.

Jeg regner med hun har kontroll over akkurat det der, for jeg har mer enn nok med min egen bag.

Det viktigste jeg kan pakke med meg er håndkler og t-skjorter.

For jeg kommer til å svette som en gris.

Enkelt og greit.

Når jeg virkelig blir stresset svetter jeg så det renner og da må jeg ha et håndkle for å ta unna det aller verste.

Så da vet dere det.

I tillegg må jeg ha med meg masse drikke, fotoapparat og noe meget lettvint lesestoff.

Ingen vits i å ta med seg en bok, liksom.

Konsentrasjonen om bokens innhold vil neppe være på topp.

Så drikke, håndkler, klær, blader og fotoapparat.

Sånn foreløpig.

Så kommer vi sikkert på noe mer etterhvert.

Kanskje noen av dere har noen gode tips også?

sept 142012
 

I dag fikk vi den siste gratispakken med stæsj som vi har ventet på.

Tror jeg.

Jeg kommer i alle fall ikke på noen flere.

Vi fikk lapp i posten, jeg tok på meg joggeskoene og gikk for å hente den.

Slik ser den gratis barnepakken fra Rimi ut.

Innholdet var som hos de fleste andre.

Salver, bind, våtservietter, bleieprøver og så videre.

Egentlig veldig okey, for da kan vi prøve og feile litt og finne ut hva som passer oss og småen selv.

Noe av det som var oppi pakken.

Søker du på ordet «gratis» i bloggen vår får du opp disse innleggene

sept 122012
 

Ja, her på ektepar.com deler vi alt.

Disse bildene er tatt i kveld – drøye tre uker før termin.

Et stykk Bollemor.

For greien er at når man ser Tove bakfra så ser hun ikke gravid ut i det hele tatt.

Jeg er sikker på at det er flere grisete menn der ute som har gått bak Tove på et kjøpesenter eller på gaten og tenkt «heisann … her har vi en lekkerbisken» for så å få seg en stor overraskelse da de ser henne i profil eller forfra.

For hun er ganske stor. Men man ser det altså ikke bakfra.

Dette kalles visstnok en «guttemage» fordi det fra gammelt av tyder på at det er en gutt som venter på å komme ut når magen er slik.

Det blir i såfall en stor overraskelse da vi har fått beskjed om at vi venter en jente. :)

sept 122012
 

De siste kveldene og nettene har jeg sittet mye på internett etter at Tove har gått og lagt seg.

Nettsiden armerogben.no har mye fargerike og kule greier! (Klikk på bildet for å se selv!)

Nei, jeg har ikke brukt tiden min på diverse voksensider, som gjerne er lett å tro at en 32 år gammel mann med en gravid kone ville gjøre.

Jeg har nemlig letet etter kule nettsider med kule babyklær.

Det begynte med at jeg letet etter noe helt konkret som jeg ikke kan røpe noe nå.

Men jeg fant det!

Deretter havnet jeg innom den ene etter den andre siden, og for å gjøre en lang historie kort – det er mye kule babyklær der ute i den store internettverden.

Ja, det er mange kule sider med stæsj til babyer generelt.

Nettsiden nikknakk.no har mye greier – greier som kanskje far i huset synes er kulere enn hva mor gjør. :) (Klikk på bildet for å se selv!)

Alt fra kule kosedyr, til kule matskåler og lekematter, til ekstrautstyr jeg ikke en gang visste at verken fantes eller trengs.

Det er også overraskende mange norske nettsider som tilbyr produkter til oss som snart skal bli foreldre eller som allerede er foreldre.

Tydelig at markedet er stort – selv i lille Norge.

Men som med all annen nettshopping liker jeg anbefalinger og tilbakemeldinger.

Handler noen av dere som følger oss klær fra nettet?

Har dere anbefalinger til en god nettbutikk eller to?

Da må dere rope ut – enten her eller på Facebooksiden vår, og så skal jeg lage en oversikt over våre favoritter når jeg har gått igjennom alle sidene jeg har funnet de siste nettene sammen med Bollemor. :)

sept 102012
 

Ja, jeg vet.

Det er under fire uker til vi har termin.

Sykt. Jeg husker fremdeles den kvelden jeg fikk vite at Tove var gravid. Vi pratet lenge sammen og konkluderte med at vi har nesten ni måneder på å forberede oss på.

Nå er det tre uker og seks dager igjen.

27 dager.

38 880 minutter.

2 332 800 sekunder.

Dette er meg. Øyvind. Bollefar. Og jeg viser tommelen opp. For jeg er klar!

Selv om vi har det aller meste i orden er det alltid noen småting som gjenstår.

Småting som det inntil nylig ikke har vært så mye hastverk med, men som vi nå for alvor må få ordnet.

For som en jeg gikk i klasse med tidligere så fint skrev til meg forrige dagen; «På dette tidspunktet fikk jeg min førstefødte».

Akkurat da gikk det en del ting opp for meg.

Det kan virkelig skje hvert eneste øyeblikk.

I går skrev en annen jeg gikk i klasse med, og som har termin samtidig med oss, følgende på Facebook: «Bagen er nesten ferdig pakket …».

Da merket jeg det igjen.

Vi må henge i.

Det jeg føler gjenstår er følgende:

* Jeg vil på omvisning der vi skal føde – bare for å være forberedt på det som møter oss
* Vi må få kontrollert bilsetet for jeg tror det mangler noe (aner ikke hva, men altså …)
* Vi mangler noe i forhold til konseptet «stellebord»
* Og vi må pakke bagen

Eller bagene.

Tove må ha en. Ungen må ha en. Og jeg må ha en.

For jeg kommer til å svette som en gris.

Jeg trenger t-skjorter, håndkler og boxere.

Og sånt trenger man en egen bag til.

De tre første punktene tror jeg vi får fikset i dag eller i morgen.

I alle fall i løpet av uken.

Og da tror jeg vi er innenfor.

Jeg håper i alle fall det.

For det er veldig spennende dager.

Og det er gøy!

sept 052012
 

Det er under fem uker til termin og tiden fremover kommer til å gå med til å få på plass de siste detaljene slik at vi kan ønske en ny verdensborger velkommer her hos oss.

Da det plutselig slo oss i helgen at småen strengt tatt kan komme når som helst de neste ukene, begynte vi å gå igjennom hva vi har og hva vi mangler.

Vi har det aller, aller viktigste.

Tror vi.

Men vi kommer garantert til å få oss en overraskelse.

Men når bør ungen få sine første leker? Det lurer jeg litt på.

Vi har et lite arsenal av kosebamser, men når bør småen bli introdusert for lekenes verden?

For det kan jo ikke være mye vits i å gi henne noe å leke med de første ukene eller månedene?

Da ligger jo hun bare der.

Eller har det en eller annen effekt at barnet får en leke eller to ganske tidlig?

Jeg aner ikke, så derfor spør jeg.

Jeg lurer også på når vi bør kjøpe inn bleier? :)

Kan jo være greit å ha det på plass før ungen kommer, eller?

Her trenger jeg hjelp fra alle dere som allerede er godt i gang med foreldrevervet.

Og hva annet må vi skaffe oss nå som det nærmer seg termin med stormskritt?

sept 032012
 

Om ganske så nøyaktig fem uker har vi termin. Tenk på det!

Og da jeg glemte å ta Bollemor-bilde forrige uke, gjør jeg det nå.

Enda litt større, samme topp, men som Tove sier: – Jeg har på meg en annen bukse!

Bollemor – 3. september, 2012.

Myggstikkene fra forrige gang er vekke, men blodårene er en del mer synlige.

Tove er heller ikke like rask opp av sofaen som hun var for bare noen uker siden.

Så at ting er på gang er det ingen tvil om.

Blir mildt sagt fem spennende uker! :)

Under ser du hvordan hun har sett ut de siste månedene.

Bollemor – 28. juli, 2012.

Bollemor – 28. juni, 2012.

Bollemor – 28. mai, 2012.

Bollemor – 28. april, 2012.

aug 262012
 

Mulig dette innlegget kommer til å provosere flere av dere, men det får så være.

For denne uken leste jeg en sak om foreldre som tok med ungene sine på kino for å se filmen «Ted».

Det foreldrene ikke visste er at Ted er en bamse som har vokst opp sammen med eieren sin, og Ted vet å kose seg med både damer, dop og alkohol.

Med andre ord ingen barnefilm.

Les hele saken her

To gode kompiser. Klikk på lenken for å se hva som kommer av kule filmer. (FOTO: Filmweb/UIP)

Okey … så har filmen fått en aldersgrense på 11 år her til lands, men bør man ikke forvente at foreldrene setter seg litt inn i hva slags film det er likevel?

Lese en anmeldelse? Se en trailer?

Jo. Det bør man faktisk forvente.

Dessverre kjenner jeg til den typen foreldre som ikke gjøre slike ting.

Jeg har sett dem på nært hold etter år som barne- og ungdomsarbeider.

Dette er de foreldrene som alltid har det travelt og som haster avgårde uansett hva de skal.

Dette er de foreldrene som ser en aldersgrense, tar med ungene på kino og som skylder på resten av verden når ting ikke er helt som de hadde sett for seg.

Dette er de foreldrene som forlanger at skolen erstatter den ødelagte buksen til sønnen eller datteren fordi han eller hun gikk på trynet på en skoletur.

Og som jeg sikkert har nevnt i bloggen før – jeg husker fortsatt den lille jenten som kom grinende inn på skolefritidsordningen hvor jeg jobbet.

Hun hadde falt, og da jeg spurte hvor hun hadde slått seg, svarte hun:

– Jeg har ikke slått meg, men mamma kommer til å kjefte på meg fordi jeg har grist til kjolen min.

Jeg har alltid sett på meg selv som en god observatør.

Jeg liker å se hva andre gjør og prøver å plukke ut det beste og luke bort det verste.

Om jeg lykkes kan sikkert diskuteres.

Nå som jeg og Tove snart skal bli foreldre selv er det klart at vi kommer til å gå på en smell eller to vi også.

Som alle andre.

Men den dagen jeg ikke gidder å bruke tre minutter på å finne ut om datteren min kommer til å få en god kinoopplevelse eller ikke … ja, da nytter det ikke å skylde på alle andre.

Da må det skjerpings til.

Enkelt og greit.

Jeg har min egen «Ted», men han er en litt snillere variant enn han det er laget film av. :)

aug 262012
 

Som sikkert mange av dere leste om i går så oppsto det en aldri så liten barnevognkrisealarm her i huset forrige dagen.

Barnas Hus ringte nemlig og sa at vi kanskje må vente til terminuken før vi får barnevognen.

Jeg sendte dem en mail og den fikk jeg svar på i går.

Svaret var både ydmykt og hyggelig.

Det sto at de gjorde alt de kunne for å skaffe vogner til dem som har termin snart og at de kanskje har en løsning allerede neste uke.

De hadde også et par andre backup-planer som ga meg håp om at vi ikke trenger å vente så lenge.

Så da får vi se hva som skjer i løpet av denne uken.

Blir spennende.

Men de skal ha ros for en raks og imøtekommende tilbakemelding.

aug 252012
 

I går ringte endelig Barnas Hus og vi var sikre på at vognen vår var kommet.

Det er over to uker siden vi bestilte den og fikk da vite at det kom til å ta et par uker før vi fikk resten.

Les også: I går kjøpte vi barnevogn

Men så fortalte damen fra barnebutikken at det var store forsinkelser i leveringen av akkurat den vognen (selvfølgelig!) og at det kunne hende at den ikke kom før i uke 40.

– Javel, svarte Tove og la på.

Problemet er bare at vi har termin i uke 40 og at det hadde vært en fordel å ha dette på plass før den tid.

Jeg prøvde å ringe opp igjen men da tok ingen telefonen.

Dette synes jeg er ganske dårlig av Barnas Hus.

Jeg skjønner at de ikke kan gjøre så mye med leveringen fra hovedlageret, men da burde de komme opp med en midlertidig løsning av et slag.

En vogn vi kunne låne eller noe?

De vet bedre enn noen hvor viktig det er å ha barnevognen på plass før selve terminuken.

Vi har betalt masse penger for denne vognen, mye på grunn av lovnadene om at vi skulle få den nå rundt disse dager.

Nå har jeg sendt dem en mail og så blir det spennende å se hva de svarer.

Hva synes dere? Forlanger jeg for mye? Eller burde Barnas Hus hatt en slags backupløsning av noe slag?

Dette blir jo et aldri så lite stresselement oppi det hele …

aug 232012
 

Som vi kunne melde om tidligere i dag på våre Facebook-sider startet vi dagen med å besøke jordmor – eller fødedamen, som jeg kaller henne.

Da jeg den siste tiden har plaget vettet av Tove med tusenvis av spørsmål sa hun at jeg burde være med.

Så det ble jeg.

Og det angrer jeg ikke på – fødedamen var nemlig veldig kul.

Da Tove fikk se dette bildet, sa hun: – Er magen min SÅ stor???????

Nå skal vi ikke plage dere med alle slags mulige detaljer og tilbakemeldinger, men alt så bra ut, jeg fikk svar på spørsmålene mine og Tove fikk svar på spørsmålene hun hadde.

Men en ting vil jeg plage dere med og det er at mye kan tyde på at vi får en lang baby.

Når faren er 190 cm og moren er 180 cm er kanskje ikke det så rart.

Fødedamen sa i alle fall at målene hennes så langt kunne tyde på at vi får en liten røverinne på godt over halvmeteren.

Morsomt!

Ellers fikk jeg stilt noen spørsmål om det å være med på fødselen eller ikke, og som forventet møtte jeg både vennlighet og forståelse i svarene hennes.

Har ikke overraskende fått en del tilbakemeldinger på akkurat dette og det er fascinerende å se den røde tråden når det gjelder hvem som har støttet meg og hvem som har kalt meg for en pingle. :)

Det var i alle fall veldig ok å høre litt hva fødedamen hadde å si om saken.

Neste post på «programmet» blir å få en omvisning i fødehuset slik at vi vet litt om hvor vi skal, hvordan det ser ut og hva som er rutinene den dagen vi går fra å være to til å bli tre.

aug 192012
 

Vi begynner så smått å få kontroll på ganske mye, men likevel gjenstår det en del ting vi lurer på.

Som for eksempel hva slags bleier som er best?

Pampers og Libero. Men finnes det gode alternativer?

I gratispakkene vi har fått er det Pampers og Libero som går igjen.

Disse merkene har de aller fleste hørt om – selv de uten barn.

Men er disse best? Hvis ja, hvorfor? Og er et av merkene bedre enn det andre?

Jeg vet også at det finnes flere typer billigbleier på markedet.

Er disse noe bra? Hvis ja, hvilke? Og hvis nei, hvorfor?

I denne saken står det at man kan spare 7200 kroner på å bytte fra et dyrt og kjent bleiemerke til et billigere.

Det er jo ganske mye penger.

Men er det verdt det om billigbleiene ikke er behagelig for ungen?

For jeg regner med det har litt å si også.

Vi har absolutt ingen preferanser og er interessert i tilbakemelding fra dere som er erfarne småbarnsforeldre.

aug 172012
 

«Hei Øyvind – jeg håper du begynner å bli klar til den store dagen da du skal føde».

Det står det i brevet jeg fikk fra Libero-klubben i dag.

Jeg har aldri følt meg mer feminin … :)

Da vi for noen uker siden holdt på som verst med å registrere oss for å få disse gratis babyboksene, registrerte jeg meg hos Libero-klubben.

Lite tenkte jeg over da at det kanskje hadde vært best om det var Tove som registrerte seg og ikke meg. :)

Men men … hyggelig å få brev, da.

Nå skal jeg handle bind og tamponger til den store gullmedaljen!

Og kjekt å få litt kontakt med mine feminine sider.

Spesielt når det handler om noe som er gratis.

I tillegg fikk jeg et frekt kundekort hos Kiwi der jeg jeg får hver 4. bind-, tampong- eller truseinnlegg-pakke gratis.

Snadder.

Da har jeg så jeg klarer meg. :)

Vi får stikke opp og hente pakken senere – enten i dag eller i morgen.

Blir spennende å se hva som er i den.

aug 102012
 

For som det ofte er når man skal handle noe man har vurdert frem og tilbake i flere måneder, så har ikke butikken flere eksemplarer på lager.

Dermed ble det til at vi bare fikk med oss deler av barnevognen hjem, mens vi må vente et par uker på at resten skal komme.

Valget falt i alle fall på:

TFK Joggster Twist

Det er flere grunner til at vi valgte denne, men noen av hovedkriteriene er at den er lett å manøvrere, den blir veldig liten når den er slått sammen, har mange muligheter med tanke på sportsdel, bag og koble til bilsetet, den er fin å kjøre på asfalt og kjøpesentere og det var den vognen så og si alle butikkansatte anbefalte oss etter å ha hørt våre ønsker.

Bollemor synes det er artig å pakke opp barnevogndeler.

Og vi har vært innom flere butikker og snakket med mange forskjellige ansatte.

De hadde bagen, så den fikk vi med oss i går.

I tillegg var det en eller annen kampanje som gjorde at alle som brukte over 5000 kroner på en barnevogn fikk med Voksi Urban vognpose til en verdi av 2000 kroner.

Så den fikk vi med oss også.

I tillegg kjøpte vi litt småfjas som koppholder til vognen (haha … viktig! :) ), regntrekk og en slags muffe – altså noe greier som man fester på barnevognen slik at man ikke fryser på hendene når man er ute på tur en kald vinterdag.

Mye rart. Jeg visste ikke at det fantes en gang.

Litt nedtur at vi ikke fikk vognen i går, men jeg ga klar beskjed om at vi bør få den i løpet av noen svært få uker.

En god pekepinn på at det slett ikke er dumt å kjøpe barnevogn et par måneder før termin.

Vi er i alle fall fornøyd med valget så langt, så gjenstår det å se om vi er like fornøyd når vi har tatt vognen i bruk.