Da går forfallsuken mot veis ende

Tirsdag dro Tove hjem til moren, noe som betyr at jeg har vært hjemme alene i snart seks dager.

Fire av disse dagene har jeg selv hatt fri fra jobben.

Med andre ord – forfallsuke.

Forfall, sa du?

En forfallsuke er en slags modus jeg går inn i når jeg er alene hjemme og har fri fra jobben.

Hele livet mitt blir rett og slett et aldri så lite forfall.

Døgnrytmen min blir helt sinnssyk.

Jeg legger meg gjerne 4 på natten og står opp i 12-tiden.

Måltidene jeg spiser bærer preg av å være enkle.

Svært enkle.

Jeg beveger meg stort sett innenfor en radius på ti meter – som oftest mellom PC-rommet og stuen.

Og jeg vasker meg utrolig sjelden.

Dette fører selvsagt til at jeg må ta i et skikkelig skippertak den dagen Tove kommer hjem, slik at hun ikke snur i døren, ber om skilsmisse og flytter fra meg.

Og den dagen er i dag.

Vasket meg har jeg gjort allerede.

Det måtte jeg.

Ellers hadde jeg ikke klart å tilbringe mer tid i samme rom som meg selv.

Nå gjenstår kjøkkenet.

Der må det ryddes.

Og vaskes.

Jeg gjør nok lurt i å gjøre en innsats i stuen også.

Sånn for å være på den sikre siden.

Denne er jo bare noen dager gammel. Kanskje den blir lunsjen min i dag?

Det er ganske deilig å ha en slik forfallsuke en gang i blant.

Noen dager der man ikke bryr seg om verken tid, andre mennesker eller knapt nok seg selv.

Bare vaser.

Ser film når det måtte passe seg sånn.

Lage frokost klokken 14, middag klokken 21 og kveldsmat klokken 3.

Gå i de samme klærne hver eneste dag.

Digg.

Men jeg er glad for at Tove kommer hjem igjen i kveld.

Veldig glad.

For jeg tror ikke jeg kunne levd dette forfallslivet hele tiden.

Det hadde blitt stygt.

Og så synes jeg tross alt det er kjekt å ha Tove i nærheten.

Det er nå rart med det.

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com:

1 Comment

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)