Da jeg så pappa for siste gang

Denne uken ville pappa fylt 74 år.

Det er også et år siden i disse dager at jeg så han i live for aller siste gang.

Heldigvis husker jeg vårt siste møte godt.

Det høres kanskje litt brutalt ut, men de siste gangene jeg var i Bergen i fjor visste jeg at det kunne være siste gang jeg så ham.

Pappa var nemlig veldig syk.

Min far var kjent for sitt gode humør. For det lure blikket og kanskje enda lurere smilet. Dessverre gikk all sykdommen utover humøret hans, så det sedvanlige glimtet i øyet forsvant mer og mer.

Men vårt siste møtet ble både humørfylt og lattermildt. Mye grunnet være en historie pappa fortalte.

Han var på et sykehjem da jeg og min bror besøkte ham. Han hadde et fint rom med flott utsikt. Likevel trivdes han ikke. Han ville hjem. Forståelig nok.

Vi satt og pratet om hvordan det var å være der, da han plutselig fortalte en historie som hadde skjedd tidligere samme dagen.

Grunnet dårlig hørsel fikk han hver kveld en liten kopp med olje som skulle brukes til å løse opp øregangene over natten. Når han våknet pleide han å få en liten kopp med noe energidrikklignende greier for å få en god start på dagen. Da han våknet den dagen røsket han fatt i første og beste koppen han fant, og helte nedpå.

Problemet var bare at han drakk koppen med oljen som skulle til ørene.

Jeg sitter og ler når jeg skriver dette, for da pappa fortalte denne historien måtte han le selv også. Han lo mer enn jeg hadde sett på svært, svært lenge.

Og som han selv sa … det var lenge siden han hadde følt seg så bra som den dagen, så oljen gjorde tydeligvis susen.

Vi lo lenge av denne historien. Det var godt å se og høre gamlingen fortelle historier på samme måte som han pleide å gjøre før.

Mens jeg og min bror var der stakk plutselig mannen til min niese innom også. Han hadde på seg julegenser, var i godt humør og besøkte pappa på eget initativ. Det vet jeg pappa satte stor pris på.

Min andre bror stakk innom også. Med seg hadde han samboeren sin og deres to barn. Er det noe min far satte pris på så var det barnebarn. Og svigerdøtre.

Men selv om han hadde masse besøk og stemningen var god, merket jeg at han var sliten. Han var sliten og trøtt. Og lei.

Han hadde akkurat fått ny PC der vi hadde hjulpet han med å få inn skihopping. Vinteridrett sto også høyt på listen over ting pappa satte pris på.

Da vi skulle dra passet vi på at skihoppingen sto på. Jeg husker han satt seg ned i stolen, takket for besøket og lente seg tilbake med øynene rettet mot skjermen.

Jeg vet det høres ut som en floskel, men da jeg var kommet ut i gangen snudde jeg meg for å vinke hadet en gang til. Det kunne jo være siste gang jeg så ham.

Men han så det ikke. Han hadde mer enn nok med skihoppingen.

Her kan du lese minneordet jeg skrev samme kvelden som han døde

1 Comment

  1. Beate

    15. desember 2015 at 20:19

    Det var veldig fint og veldig trist å lese på en gang <3 Ble litt tårevått i øynene her.

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)