Da telefonen ringte ble det helt stille

Av og til ligger jeg og Tove på hver vår sofa og bare snakker.

Noen ganger er det seriøst.

Noen ganger er det tull.

Og noen ganger et sted midt i mellom.

Det var en slik midt i mellom-samtale vi hadde i går kveld.

Vi pratet nemlig om hvordan det var å gå til tannlegen på barneskolen og om hvordan tidene har forandret seg.

(Ja, et fryktelig dårlig tegn på at vi rett og slett begynner å bli gamle).

Jeg husker at vi hadde en telefon hengende ved døren inn til klasserommet vårt.

Hver gang den ringte ble det helt stille.

Læreren, eller Frøken som vi hadde, gikk bort til telefonen, svarte, nikket et par ganger og la på. (Litt som i «Deal, or no Deal»).

Angsten for å høre sitt eget navn bli ropt opp var til å ta og føle på.

– Øyvind, du må til tannlegen!

Dermed bar det avgårde de få metrene til det utrolig skumle kontoret som alltid lå litt merkelig til – uanett hvilken skole det var på.

Det rare var at det ikke var så mye å være redd for, sånn egentlig, for man skulle jo som regel bare ta bilder.

Bildene fikk man sjelden svar på før det var gått både en, to og tre uker.

Det som derimot skjedde var at man ble plassert inne i et rom, man fikk på seg den jævlig tunge smekken rundt halsen, man måtte holde hodet helt i ro i en viss posisjon og vente til tannlegedamen kom seg ut av rommet og trykket på den knappen på utsiden som gjorde at det kom en ekkel durelyd.

Så kom hun inn i rommet igjen, byttet side og gjentok prosedyren.

Dette var det vi for alt i verden ønsket å unngå hver gang telefonen ringte i klasserommet.

Tove kommer fra et mye mindre sted og har litt andre erfaringer.

Der fikk man brev i posten og så måtte man ta buss i tjue minutter for å komme til tannlegen.

Men så skjedde det samme – med rommet, smekken, knappen på utsiden av rommet og durelyden.

Det er en stund siden jeg var hos tannlegen nå.

Men sist jeg var der var jeg sjokkert over hvor raskt alt gikk.

Bildene ble fremkalt med en eneste gang.

Jeg fikk lov til å både spise og drikke rett etter tannlegetimen.

I gamle dager måtte jeg vente flere timer før jeg fikk lov til akkurat det.

Men resultatet har heldigvis vært det samme hver eneste gang:

Null hull.

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com:

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)