Den vonde følelsen av å levere jentungen i en ferietom barnehage

Da jeg gikk fra barnehagen mandag morgen hadde jeg en skikkelig kjip følelse i magen. En følelse det er vanskelig å beskrive.

For da jeg og jentungen kom bort til barnehagen var det ingen andre der enn en ansatt. Klokken var noe over åtte, så barnehagen hadde allerede vært åpen i over en time.

Både jeg og Tove begynte på jobb igjen på mandag, og vi var – og er – avhengig av barnehagen for at kabalen skal gå opp.

Derfor var det en forferdelig kjip følelse å levere fra seg jentungen uten å vite om det kom noen andre barn i det hele tatt. Tanken på at hun skulle være der borte alene en hel dag var nesten utholdelig. Dette til tross for at han som var på jobb både var superpositiv og glad, og sa at dette kom til å gå kjempefint.

Så etter en liten stund ringte jeg for å høre hvordan det gikk, og det var utrolig deilig å høre at det var flere barn i bakgrunnen.

Det var kommet noen få til, og de som var der koste seg enormt.

De fikk masse oppmerksomhet. De fikk leke med alt i hele barnehagen. De fikk bruke alle avdelingene. De fikk spise is. De fikk lage vafler. De hadde det gøy!

De har ikke vært mange, men jentungen har nesten aldri vært så giret på å dra i barnehagen som disse dagene.

Neste uke skal det komme en god del flere barn, så da begynner det kanskje å nærme seg normalen.

Men for min del var det altså ingen grunn til å bekymre seg. Hun har storkost seg! 🙂

Og det jeg skrev i fjor til alle dere som jobber i barnehager, mener jeg fortsatt.

Dere er fantastiske!

Lik oss gjerne på Facebook om du vil, liksom!

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)