Dette er et SATS-medlem

Så var det gjort.

Jeg har meldt meg inn i SATS.

Sats meg her, og sats meg der.

Nå har jeg utsatt det lenge nok, og forrige uke fikk jeg streng beskjed av fysiodamen min om at jeg måtte komme i gang med treningen.

Dermed bar det avgårde til SATS på Oslo Spektrum i dag.

Der hadde jeg en avtale med en svensk medlemsrådgiver, og hun var som medlemsrådgivere flest – ivrig, positiv og over snittet hyggelig.

Hun spurte meg om hva motivasjonen min var, om jeg likte å trene, hva jeg ønsket å trene og så videre.

Jeg svarte som sant var at jeg har vondt i ryggen, vil bli bedre, at jeg hater å trene og at jeg aldri hadde vært der om det ikke hadde vært for fysiodamen som har gitt meg klar beskjed om at skjerpings må til.

Etter å ha gått igjennom avtalen, diskutert betingelser (har noen rabatter gjennom jobben) og et par andre praktiske detaljer, ønsket den blide svensken at jeg skulle ha en treningsveiledningstime med en kar som tuslet rundt der.

Det var visstnok kjempesmart i forhold til å komme i gang med treningen.

Jeg svarte ja, møtte fyren til avtalt tid, fortalte hva planen min med å bli medlem var og la ut om hva jeg mener om instruktører, veiledere og andre tullinger som vaser rundt på disse treningssentrene.

Han var kul nok, hjalp meg med det lille jeg lurte på, sparte seg for gode tips og råd og møtet var over i løpet av knappe ti minutter.

For jeg misliker slike treningsstudioinstruktører intenst.

Altså … det er hyggelig at de hilser meg velkommen og gjør meg oppmerksom på at de er der i tilfelle jeg trenger dem.

Men når de skal motivere, og ofte bruker metoder som er pågående og plagsomme … ja, da får jeg dem godt opp i halsen.

Veiledningen gikk heldigvis smertefritt for seg, og jeg gjorde unna runden med øvelsene som fysiodamen har satt opp for meg.

Så da er jeg i det minste i gang.

Og jeg har en plan om å trene igjen allerede på torsdag.

Klarer jeg to ganger i uken skal jeg være fornøyd.

Alt over to ganger er ren og kjær bonus.

Så får vi se … om det gir noen resultater.

Det er jo lov å håpe.

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com:

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)