Disse foreldretypene var på foreldremøtet i barnehagen

Jeg er han som alltid setter meg bakerst.

Jeg er som regel alltid blid, slenger ut en småpassende kommentar i ny og ne og ler høyt når det er noe å le høyt av.

I motsetning til de andre foreldrene drikker jeg vann fordi jeg ikke drikker kaffe. Hvis noen byr meg, drikker jeg saft. På onsdag fikk jeg ikke dette tilbudet.

Jeg blir rørt når de viser videoklipp fra barnas hverdag i barnehagen.

Jeg blir glad over at det stort sett ser ut som om jentungen fungerer sosialt i gruppen.

Og jeg er han som tar selfie for å kunne bruke i dette innlegget.

En ting til … jeg er han som sitter bakerst og lar meg underholde av alle observasjonene man kan gjøre i løpet av et to timer langt foreldremøtet i barnehagen.

For onsdag var det nettopp det.

Foreldremøte i barnehagen.

Et sosialt eksperiment der vi alle tar en eller annen rolle enten vi liker det eller ikke.

For de andre er nok jeg han tildels svære og irriterende fyren som sitter bakerst og tror han er morsom.

Det lever jeg fint med.

SELFIE: Tatt for å bruke i dette innlegget.
SELFIE: Tatt for å bruke i dette innlegget.

Sure folk finner ofte blide folk irriterende, men det synes jeg ikke er oss blide sitt problem.

For det er en del sure foreldre på slike møter. Foreldre som er der fordi de føler de må. Foreldre som er trøtte og slitne etter en lang dag på jobb og som heller ville ligget hjemme på sofaen fremfor å høre hvordan det går, og hva som er planen videre, i barnehagen der barna våre tilbringer mesteparten av tiden.

Men det er mange typer foreldre på slike møter.

Vi har for eksempel hun moren som selv jobber i en barnehage som selvsagt er mye bedre enn barnehagen ungen hennes går i. Det er liksom ikke måte på hvor fantastisk hennes egen barnehage er, og listen er lang over hva barnehagen vår kan lære av hennes barnehage.

Og det er mulig det at barnehagen hennes er fantastisk, men når alt det fantastiske handler om at det skal komme en ekspert ingen har hørt om for å fortelle om ernæring og hvor stor prosentandel av foreldrene som svarte på en undersøkelse, da tenker jeg at det egentlig ikke er så nøye.

For meg er det viktigste med en barnehage at barna trives. Ikke hvor mange av foreldrene som svarer på en undersøkelse.

Når det er sagt er jeg enig i at barnehagen vår er litt utdatert når det kommer til interaktivitet med foreldrene. Jeg har selv pushet på for en bedre Facebook-gruppe og en litt bedre informasjonsflyt digitalt sett, men responsen – både fra barnehagen og foreldrene – har vært slapp.

Av andre foreldretyper har vi han faren som alltid setter seg godt til rette i den første og beste sofaen, som er strålende fornøyd med både livet og hverdagen, og som mest sannsynlig ikke skjønner hvorfor vi har disse møtene i det hele tatt. Så lenge ting går som det skal og alle er fornøyde, så er han fornøyd.

Jeg elsker sånne folk.

Vi må ikke glemme de viktige foreldrene. De som er så viktig at de må sjekke mobiltelefonen hele tiden, sukker og stønner litt med jevne mellomrom for å vise at dette har de egentlig ikke tid til og som når de først tar ordet bare sier noe de har lest i et blad eller hørt på jobben skal være bra og populært og si.

For det er klart … hun travle moren som jobber 37, 5 timer på et fancy kontor midt i Oslo sentrum er jo mye mer viktig enn han faren som jobber 37,5 timer på den lokale Rema 1000-butikken.

Og så må vi ikke glemme foreldrene jeg kategoriserer som et amerikansk talkshow-publikum. Det er disse foreldrene som sitter og nikker begge timene møtet varer. Uansett hva som blir sagt så nikker de. De er bare så utrolig enig og forståelsesfulle at det nesten ikke går an. Akkurat som publikum i amerikanske talkshow.

Jeg vil også nevne han faren som alltid gir litt faen. Han som er der for å drikke kaffe, spise boller og vise frem «I love lesbians»-skjorten sin.

Det er alltid noen utenlandske foreldre med også. De er bare blide og ekstremt hyggelige. I love it.

Vi må heller ikke glemme han faren som er med bare fordi konen har sagt at han må være med. Han som heller ville vært hjemme og sett fotball eller sittet på bakerste rad med meg, men som istedenfor sitter pent og pyntelig ved siden av sin kjære og kjeder livet av seg.

Til slutt er det alltid ekstra moro med hun moren eller han faren som alltid har noe de må klage på eller ta opp. Det skjer som regel til slutt da alle vi andre er klare for å komme oss hjem.

Ofte er det gode og interessante ting som kommer på agendaen, men vel så ofte er det irriterende ting ingen andre bryr seg nevneverdig mye om.

Ekstra morsomt er det når barnehagestyreren, som leder møtet, ikke skjønner det som blir tatt opp.

Jeg skal ikke gå i detaljer rundt onsdagens siste diskusjon, men kort fortalt var det en forelder som tok opp et tema et par andre var enige i, men som resten av oss ikke hadde ofret en tanke.

Den umiddelbare responsen fra barnehagestyreren var ikke veldig god, før et par av de andre ansatte i barnehagen reddet situasjonen slik at det forsåvidt ble en god diskusjon.

For en observatør som meg var det hele en gave.

Jeg synes onsdagens foreldremøte var helt strålende, og jeg kan kun tenke meg to stykker som likte det bedre enn meg.

Nemlig de to studentene som satt bakerst (bak meg til og med) for å observere det hele. De lo, hevet øyenbrynene, hvisket og tisket og noterte så blekken sprutet på PC-en.

Den rapporten de skrev kunne jeg godt tenkt meg å ha lest.

Følg oss gjerne på Facebook om du likte dette innlegget




Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)