Dumme foreldre

Mulig dette innlegget kommer til å provosere flere av dere, men det får så være.

For denne uken leste jeg en sak om foreldre som tok med ungene sine på kino for å se filmen «Ted».

Det foreldrene ikke visste er at Ted er en bamse som har vokst opp sammen med eieren sin, og Ted vet å kose seg med både damer, dop og alkohol.

Med andre ord ingen barnefilm.

Les hele saken her

To gode kompiser. Klikk på lenken for å se hva som kommer av kule filmer. (FOTO: Filmweb/UIP)

Okey … så har filmen fått en aldersgrense på 11 år her til lands, men bør man ikke forvente at foreldrene setter seg litt inn i hva slags film det er likevel?

Lese en anmeldelse? Se en trailer?

Jo. Det bør man faktisk forvente.

Dessverre kjenner jeg til den typen foreldre som ikke gjøre slike ting.

Jeg har sett dem på nært hold etter år som barne- og ungdomsarbeider.

Dette er de foreldrene som alltid har det travelt og som haster avgårde uansett hva de skal.

Dette er de foreldrene som ser en aldersgrense, tar med ungene på kino og som skylder på resten av verden når ting ikke er helt som de hadde sett for seg.

Dette er de foreldrene som forlanger at skolen erstatter den ødelagte buksen til sønnen eller datteren fordi han eller hun gikk på trynet på en skoletur.

Og som jeg sikkert har nevnt i bloggen før – jeg husker fortsatt den lille jenten som kom grinende inn på skolefritidsordningen hvor jeg jobbet.

Hun hadde falt, og da jeg spurte hvor hun hadde slått seg, svarte hun:

– Jeg har ikke slått meg, men mamma kommer til å kjefte på meg fordi jeg har grist til kjolen min.

Jeg har alltid sett på meg selv som en god observatør.

Jeg liker å se hva andre gjør og prøver å plukke ut det beste og luke bort det verste.

Om jeg lykkes kan sikkert diskuteres.

Nå som jeg og Tove snart skal bli foreldre selv er det klart at vi kommer til å gå på en smell eller to vi også.

Som alle andre.

Men den dagen jeg ikke gidder å bruke tre minutter på å finne ut om datteren min kommer til å få en god kinoopplevelse eller ikke … ja, da nytter det ikke å skylde på alle andre.

Da må det skjerpings til.

Enkelt og greit.

Jeg har min egen «Ted», men han er en litt snillere variant enn han det er laget film av. 🙂

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com:

3 Comments

  1. hege.d

    26. august 2012 at 12:05

    veldig bra skrevet og jeg er helt enig med deg:)

  2. Ann Helèn

    26. august 2012 at 15:52

    Må si meg helt enig jeg også..:) I barnehagen til sønnen min tror jeg nok det er noen ansatte som har opplevd å få litt kjeft når klær har gått i stykker, for av og til har jeg fått følelsen av at de nesten har hatt lyst til å beklage for at noe har gått i stykker eller hvis det har blitt litt skifting iløpet av dagen. Så lenge han har hatt det gøy og fått utfolde seg så spiller det ingen rolle om det har blitt et par huller i buksa, grønske på klærne eller andre vanskelige flekker 🙂 Det er jo sånn det skal være med barn i hus. 🙂

    «Det er en gåte hvorfor så mange voksne forventer at barn skal være perfekte. Hvor mange voksne er det som ikke begår feil i løpet av dagen?»

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)