En fars tanker om at småen skal begynne i barnehagen

Jeg har lest flere steder at det slett ikke er lett å la barna sine begynne i barnehagen.

Jeg har også lest det kan være vel så tøft for foreldrene som for barna.

Selv har jeg troen på at det skal få veldig bra.

Småen er en kontaktoppsøkende og nysgjerrig liten jente, som ikke er redd for å ta initativ.

Det håper jeg hun fortsetter med i barnehagen.

Hun elsker å være med andre unger, selv om hun kanskje ikke har forstått alle de sosiale normene.

Det har strengt tatt ikke jeg heller, og jeg er en godt voksen mann.

TJOMMISER: Far og datter.
TJOMMISER: Far og datter.

Andre faktorer som gjør at jeg tror dette kommer til å gå veldig bra, er at Tove jobber rett ved siden av barnehagen. slik at hun er i nærheten uansett.

Og så jobber jeg en turnus som gjør at jeg er hjemme på dagtid to av tre uker.

Jeg er med andre ord også tilgjengelig om det skulle være noe.

I tillegg kommer enten jeg eller Tove til å være hjemme de fire første ukene småen begynner i barnehagen.

Vi kan altså tillate oss en veldig lang innkjøringsperiode om det er nødvendig.

Det jeg derimot er veldig spent på er om jeg klarer å finne roen her hjemme når jeg vet småen er i barnehagen.

Klarer jeg å tusle rundt her, se på TV, spille Playstation, rydde i boden eller blogge, når jeg vet at småen kunne vært her med meg istedenfor.

Det lurer jeg litt på.

I utgangspunktet høres det jo veldig deilig ut og ha masse alenetid.

Men samtidig så synes jeg jo det er kos å ha henne her med meg, selv om det er litt slitsomt til tider.

Jeg vet ikke.

Det jeg har konkludert med er at jeg kommer til å hente henne tidlig de fleste dagene jeg kan.

Da får jeg noen timer for meg selv her hjemme, og så slipper hun å være så veldig lange dager i barnehagen.

Tror det kan bli en god løsning.

Spennende er det og blir det uansett.

Som alt annet om dagen.

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com:

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)