Er egentlig merkeklær det beste for barna?

Oi oi oi, som denne debatten har herjet på blogger, Facebook, Twitter og fuglene vite hvor det ikke har blitt omtalt den siste uken.

Kort oppsummert startet det hele med en sak der en sjappe i Drammen gikk ut og fortalte at de selger sykt mye av luer til 1400 kroner og at jakkene til 5000 kroner – ment for 6-åringer – var utsolgt.

Så fulgte en eller annen blogger opp med å fortelle Norge at hun velger kun det beste for sine barn, og argumenterer blant annet med at hun har råd til det og at andre er misunnelig på henne.

Saken om bloggeren og hennes meninger har forresten fått over 5000 kommentarer. Det er ganske sykt!

Så hva mener jeg om temaet?

Jeg synes klær til småen er dyrt nok som det er, og ser ikke logikken i å bruke 1400 kroner på en lue hun skal spise på, kaste fra seg i barnehagen og oppbevare sandkaker i. Jeg hadde ikke brukt 1400 kroner på en lue om jeg hadde hatt råd til det heller.

Folk som bruker 5000 kroner på en jakke til en 6-åring har for mye penger og for lite innsikt i en 6-årings liv. Jeg har selv opplevd gråtende barn som har falt og slått seg, men som er aller mest redd for hva foreldrene sier når de ser at buksen eller kjolen er ødelagt.

Foreldre som kjøper dyre klær til barna sine, og som hevder det er det beste, gjør det for sin egen del.

Enkelt og greit.

For vi må være dønn ærlige – Madelen driter langt i hva hun har på seg, og jeg antar andre barn under en viss alder mener det samme.

Jeg tror at foreldre som kjøper dyre klær til barna sine gjør det for sin egen selvfølelse og status.

Jeg har kjent på den samme følelsen selv.

Da småen døpte seg hadde hun en spesialdesignet dåpskjole på seg, som selvsagt gjorde at hun skilte seg veldig ut fra de andre barna som ble døpt den dagen.

Se dåpskjolen hennes her

Jeg husker selv at jeg tenkte litt stakkarslige tanker om et av barna som hadde en litt stusselig dåpsskjole på seg.

Samtidig tenkte jeg at dåpskjolen vår var litt vel voldsom, og at en mellomting hadde vært det perfekte.

Og en mellomting synes jeg er fint.

Vi kjøper ikke det billigste som finnes, men vi kjøper langt fra det dyreste.

En mellomting er mer enn bra nok, og vel så det.

Den siste luen vi kjøpte kostet 299 kroner, noe jeg synes er dyrt nok.

Jakken Madelen bruker om dagen betalte vi 500 kroner for på en messe. Ordinær pris var 1000 kroner. For en jakke. Til en jente på 1 år.

Galskap.

Vi er også store fan av Janus, som jeg så en av dere omtalte som merkeklær i kommentarfeltet på Facebook-siden vår. Men vi kjøper Janus når det er på tilbud. Eller så ønsker vi oss det til bursdager og jul.

60 prosent av klærne Madelen bruker er arvegods. Enten fra familie eller venner.

Mange av klærne har vi fått av broren til Tove, som er faren til Tina Odine. Han er over snittet opptatt av merker og kvalitet, noe som fører til at småen for eksempel har et par Gucci-sko. Det hadde vi aldri kjøpt selv.

Men vi elsker å gjøre gode kjøp på tilbud, og av og til er det stas å kjøpe noe ekstra fint til småen. Men jeg og Tove er to stykker som har et barn, bor forholdsvis billig, tjener greit og dermed har råd til det jeg kaller for en mellomting.

Vi skjønner at ikke alle er i like god posisjon som andre til å handle merkeklær og ofte må velge den billigste løsningen. Til og med en mellomting blir for dyrt.

Men vi dømmer ingen. I alle fall ikke på dette området. For merkeklær er ikke så veldig viktig i det store og det hele.

For når alt kommer til alt handler det meste om at ungen har det bra og at han eller hun vokser opp til å bli et bra menneske som er snill mot andre, som kan spre litt glede og som er opptatt av andre verdier enn dyre klær, spa og negledesign.

Det er lett å tenke at det er en annen faktor som er et større problem enn om luen koster 59 eller 1400 kroner, og det er om enkelte foreldre egentlig er de beste for barna?

Det derimot, får bli et annet blogginnlegg.

Lik oss gjerne på Facebook om du ikke allerede gjør det

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com:

2 Comments

  1. Maria

    28. november 2013 at 20:40

    Bra blogg 🙂

  2. Yvonne

    28. november 2013 at 20:45

    Helt enig!
    Så lenge barna får gå i klær som de kan bevege seg fritt i og som er behagelige har det ingenting å si om det koster 49,- på salg. Det viktigste er som du sier at de lærer seg gode verdier og holdninger overnfor andre.

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)