Fjelltur nummer 1

Tirsdag morgen spurte jeg Tove om noe utrolig dumt.

– Skal vi gå på fjellet i dag?

Tove svarte som ventet ja.

Dermed var det bare å stå opp, spise frokost, få på seg turtøyet og komme seg ut.

Hovlandstøylen ventet.

En time senere lå jeg gråtende oppi skauen og angret bittert på det dumme spørsmålet jeg stilte da jeg våknet.

For makan til slitsom tur kan jeg ikke huske å ha gått noen gang.

Det kan sammenlignes med en veldig lang versjon av Stolzekleiven her i Bergen.

Det gikk rett opp.

Det var aldri en pause.

Man befant seg hele tiden i en bratt oppoverbakke.

Og Tove dro den ene løgnen etter den andre.

– Dette er den bratteste bakken, Øyvind.

Like etter kom det en enda brattere bakke.

– Nå er det ikke langt igjen, Øyvind.

Da var det hundre millioner kilometer igjen.

For en oppmuntring.

Men opp kom jeg.

Stolt som en hane.

Og for en utsikt!

Det var vel verdt det, noe du kan se av bildene under:

Ti sekunder før dette bildet ble tatt satte jeg på kameraets selvutløser.
Det er ikke lov å klage på utsikten.
Dette er i følge Tove et sel.
Dette er Eikefjord down town.

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com:

2 Comments

  1. Karoline

    11. august 2011 at 21:54

    Vanvittig morsom beskrivelse av det hele. Godt dere kom til toppen! Hurra 😀

    1. Øyvind

      11. august 2011 at 22:40

      Jeg er helt enig. Hurra! 🙂

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)