For ti år siden hadde jeg nesten samme følelsen som i dag

Datoen var 11. september.

Året var 2001.

Jeg bodde hjemme og lå og sov da min mor kom inn og vekket meg.

– Det er et fly som har kjørt inn i et stort hus i USA, sa hun.

Trøtt og fæl registrerte jeg det knapt, mumlet et «javel» og snudde meg for å sove videre.

Ikke lenge etter vekket min mor meg en gang til.

– Nå har enda et fly kjørt inn i et annet hus i USA.

Jeg husker at jeg tenkte «herregud … det må jo være terror» og stormet ut i stuen for å se på TV.

Resten er historie.

Følelsen jeg hadde den dagen har jeg ikke hatt siden.

Før i dag.

Da det smalt rundt klokken 15.25 i Oslo sentrum.

Eneste forskjellen fra 2001 var at det skjedde i Oslo.

Her – i stille, rolig og trygge Norge.

Og at jeg var like ved.

Les også: Jeg har aldri vært så livredd

Selv om jeg har tenkt tanken har det aldri slått meg hvordan det ville være om det skulle skje.

Jeg var ikke forberedt i det hele tatt.

Noe både sjokket og redselen viste.

Naboen min, Marianne, opplevde det mye nærmere enn hva jeg gjorde.

Hun trodde hun skulle dø.

På ekte.

Så dramatisk og jævlig var det.

Nå krysser jeg bare fingrene for at det er en skrulling som står bak alt sammen.

Og bare han.

Han galningen de har tatt på Utøya.

Det hadde vært så «mye bedre» enn at noen andre står bak.

For det er skummelt å tenke på, det.

Jævlig skummelt.

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com:

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)