Hva slags type «hente-i-barnehagen-forelder» er du?

Da jeg hentet småen i barnehagen her en dag, gjorde jeg som jeg pleier.

Jeg tok av meg skoene og jakken, satte fra meg bagen min og gikk inn for å se hva hun drev med.

Hun holdt da på med å leke i et telt sammen med flere andre.

Da hun så meg, smilte hun, vinket og kom i rasende fart mot meg.

Lik oss gjerne på Facebook

Jeg løftet henne opp, ga henne en suss, spurte om hun hadde hatt en fin dag og fikk svar fra de som jobber i barnehagen.

Så begynte jeg å hoppe med Madelen, noe hun synes er utrolig morsomt. Hun trakk også ned luen min (som jeg ikke hadde tatt av meg), og hver gang hun gjorde det lagde jeg en teit lyd. I løpet av sekunder hadde jeg ti unger rundt meg som alle synes dette var ekstremt festlig.

De lo av Madelen. De lo av meg. Og de lo av at det endelig kom en mann som hadde litt tid til overs.

Jeg har også lært meg navnet på nesten alle ungene i barnehagen, slik at jeg kan si hei til dem, spørre dem om hvordan det går og om de har sluppet en fis i det siste. Unger på tre år – og da spesielt gutter – synes det er veldig rart og veldig morsomt.

Jeg får alltid beskjed om at jeg bare må komme opp dit og være der et par dager i friukene mine.

Så tuslet jeg ut i gangen for å kle på småen. Men ettersom jeg er stiv som en stokk og det ikke er noen stoler der, måtte jeg inn igjen på kjøkkenet. Og mens jeg satt der og sang sanger for å underholde småen, kom det rennende inn med foreldre.

Noen hastet inn, vekslet knapt et ord med de som jobber i barnehagen, rasket med seg ungen og dro igjen.

Noen begynte å kjefte nesten umiddelbart da de kom inn døren. Både på de ansatte og på ungen sin. Akkurat som om det er de ansattes oppgave å sørge for at ungen deres oppfører seg.

Og noen sa bare ingenting. Verken til sin egen unge, de ansatte som gjerne ville fortelle om dagen eller til meg som satt og stresset på en stol mens jeg sa «hallaien».

Og hvem er disse foreldrene som snakker i telefonen hele tidens mens de henter? Fra de kommer inn til de går ut igjen? Er de virkelig sååå viktige mennesker? Eller kunne den samtalen blitt tatt fem minutter senere?

Heldigvis tar flertallet seg tid. Flertallet er foreldre som slår av en prat og gjerne vil se hva ungen har gjort i barnehagen den dagen. Der de andre hastet forbi, var det en mor som tok seg tid til å hilse på meg.

Datteren hennes er en veldig blid jente. Jeg tror det kan ha noe med at moren er av typen som tar seg tid.

Dette innlegget er basert på mine observasjoner en mandag ettermiddag. Det kan godt være at de som stresset og hastet ikke gjør det andre dager. Og det kan godt hende at jeg en gang må løpe inn, røske med meg Madelen og komme meg raskest mulig ut selv også.

Men den dagen jeg merker det er et system i at jeg ikke har tid til å si hei til de ansatte, tulle litt med guttene og ta meg tid til å se hvordan Madelen har tilbrakt dagen … da håper jeg alarmklokkene ringer.

For jeg tror som sagt det er ekstremt viktig å kunne ta seg litt tid og stresse litt ned.

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com:

12 Comments

  1. cecilie w

    13. november 2013 at 10:33

    Personlig erfaring er at det tar like lang tid å sloss ungen ned i klærne som å la henne avslutte leken og fortelle om det suuuupre vi skal etterpå (vet du i dag skal vi spise middag, hva slags middag tror du det er?). det vil si, nå gjør det det. I begynnelsen tok det LANG tid å lokke. Da lønte det seg å ha spist en brødskive(sjokolade/banan/smoothie) før man begynte hentingen.

    Det tenker jeg ofte på når supersultne foreldre skal hente unger som kanskje ikke er helt mett de heller. Spis litt før du begynner på noe krevende. Mat altså, ikke bare hell innpå med en kopp kaffe før u raser fra jobb.

    Og det er kjekt å ha tid til å se de andre ungene. Ta av skoene. Selv om jeg prøver å begrense hentingen til en 15-20 minutters øvelse.

  2. Maria

    13. november 2013 at 10:54

    Jeg er der ikke lenge.Men jeg haster heller ikke ut igjen. Spør om hvordan dagen har vært (liker å prate litt ), pludrer litt med kidsa (1-2 åringer på den avd. I alt 5 avd i bhg), og gir han hundre susser og klemmer før jeg hiver på han lørvene og går 😉 😛

  3. Mom4Life

    13. november 2013 at 19:02

    Eg tar meg god tid, nå er alltid sønnen min ute når eg henter (kanskje dem er inne 3 – 4 av gangen iløpet av året). Men, eg tar eg alltid godt tid, eg pleier stå å betrakte den aktive, glade og ville lille gutten min springe rundt på lekeplassen, disse, kjøre biler eller grave i sangen et lite minutt eller to før eg roper på han så han ser at eg kommer for å endelig hente han. Han blir alltid helt i hundre når han ser meg, lyser opp så mye at han kunne lyst om hele lekeplassen på natten, roper «Det er mammaen min, mammaen min er der. SE DET ER MAAAAAAMMAEN MIN»!! 🙂 Eg løfter han alltid opp for en suss og klem, uansett om han er full i gjørme, klissvåt eller full i sand… Kler kan vaskes! Eg snakker med det ansatte når sønnen min rydder etter seg, og snakker med vennene hans når dem lurer på noe, ofte har eg med lillebroren på 7mnd, som alle vil hilse på og se på, så det minste barna løfter eg opp så det får tatt en titt! 🙂 Eg har heller aldri hastverk om morgenen, snakker med ansatt om hva dem skal i dag, ting og tang som faller meg inn.. Snakker meg sønnen min som ikke syns det er så greit at eg skal gå hjem igjen sammen med lillebror, sønnen min er 3år og har seperasjonsangst, noe som gjør at ikke alle dager er det like kjekt at mamma skal gå!! 🙁

    Eg syns du er en flott far, som tar deg tid, det er så viktig å ta seg tid! 🙂
    Ha en fin dag! 🙂

  4. Hanna Britt Lunden

    25. august 2014 at 16:49

    Denne faren har forstått meningen med livet , hva som er viktig ! Hvis ikke dette hva er da viktigere ! Ungene blir gladere av denne type foreldre , virker inn på egne og andres barn ! Man bygger gode barn og venners barn med denne gode væremåten . Dette gir en god effekt for alle, voksne også !

  5. Christian Prytz

    25. august 2014 at 19:27

    Støtter deg helt i det du skriver. Jeg er turnusarbeider og har ofte god tid, tar en kaffe med de ansatte og prater med de andre barna. Syntes det er sånn det burde være jeg

  6. silje

    25. august 2014 at 21:48

    Henter fort å effektiv. Må rekke å hente flere barn andre steder Før det stenger. . .

  7. Åse

    25. august 2014 at 22:02

    Blid og hyggelig bør en alltid være! Og – oppføre seg med respekt for de som passer og er med på å oppdra det mest dyrebare vi har! Men – jeg får litt bismak i kjeften når jeg leser dette innlegget.. Så bra for henne at hun føler hun er så «perfekt» mor! Ikke alltid jeg føler det sånn.. Men – mener det går ganske bra med mine 4 likevel! Vi er to foreldre i full jobb og slutter kl 16. Kom meg som regel i barnehagen og hentet uten at jobbtelefonen ringte, men måtte alltid være effektiv siden jeg har tre småbarn og ikke alle hentes samme sted og tiden fra når jeg kan reise fra jobb frem til siste mann må være hentet er sånn akkurat – hvertfall om det er litt trafikk..

    Synest det er litt for enkelt av denne innleggeren (med ett barn og ikke 8-16 jobb?) og stemple «oss» andre uten å sette seg inn i «vår» hverdag..

    I en perfekt verden skulle vi nok vært hjemme med våre dyrebare skatter – men sånn er det ikke i dag. De fleste foreldre har ikke noe valg og må jobbe fulltid..

    Kom deg uttav bobla – reality kicks!

  8. Berit

    11. september 2014 at 06:40

    Bra og trivelig folk tar seg tid. MEN skulle alle foreldre lekt med barna, tatt god tid til en prat og i tillegg tatt en kaffe ville det blitt slitsomt for de ansatte!! Lever effektivt og kjærlig, smil og veksle et par ord før går igjen er mitt tips 🙂

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)