Hva synes du som forelder er den beste løsningen?

Vi har vært heldige og fått en snuppings som sover godt fra hun legger seg til hun våkner.

Hun våkner litt tidlig, det får så være, men da har hun i det minste sovet 10-11 timer i strekk.

Men en gang i ny og ne hender det at hun våkner litt ut på kvelden, noe hun gjorde i går.

Hun begynner å hylgrine, reiser seg i sengen, kaster det som er å kaste ut av sengen og er rett og slett bare vrang.

Hva er det aller beste å gjøre da?

Det lurer vi på.

Selv har jeg ved et par anledninger tatt henne med ut i stuen, herjet med henne en halvtime-times tid før hun har blitt grisetrøtt og vært klar for legging igjen.

Nå de siste månedene har vi bestemt oss for at hun ikke skal forlate rommet om hun begynner å sutre, og heller la henne finne søvnen sin selv. Lettere sagt enn gjort når snuppingsen bare hylgriner av en annen verden de få gangene hun våkner.

Dermed blir det til at man i et svakt øyeblikk går inn til henne, trøster henne, gir henne en suss og duller med henne til hun sovner i fanget. Men i det øyeblikket vi legger henne ned igjen i sengen er det på an igjen, og noe sier oss at hun spekulerer i mer kos og trøst.

Men hvor lenge skal man la ungen sin hylgrine alene på rommet før man gjør noe?

Jeg vet ikke. Slik vi bor nå er rommet hennes vegg i vegg med stuen vår, så vi hører skrikingen godt. Det hadde kanskje vært lettere å la henne grine for seg selv om vi ikke hørte det så godt. Men hadde det vært riktig? Vanskelig å svare på.

Hva synes du som forelder er den beste løsningen når ungen våkner på kvelden/natten og bare griner?

View Results

Loading ... Loading ...

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com:

7 Comments

  1. Line

    8. januar 2014 at 21:02

    Vi går inn når minsten på 14 mnd våkner, som oftest mamma, for om pappa kommer blir han bare ennå mer sint… Forsøker å roe ned, kose på fanget, men til tider er han bare illsint, spenner seg og kaster seg rundt. Da forsøker jeg å gå rundt på rommet, snakke rolig etc., men om det ikke hjelper, går vi ut i gangen rett uten for rommet. Der er (heldigvis) veldig ofte Pus, og han tar vekk fokus fra hyl og det blir stille :o) Forsøker deretter å få han rett i seng, men det hender at dette må gjentas flere ganger. Regelen er ikke ut av rommet, men dersom hyl vedvarer så går vi rett utenfor rommet :o) Jeg klarer som regel å skille gråten når jeg legger han ned, litt sutring, men blir sittende/liggende, betyr at han roer seg snart. Dersom han hyler igjen, reiser seg eller kaster hodet bakover og slår seg i sengen, not so much sleep…

  2. Hilde-Cath

    8. januar 2014 at 21:54

    «Skrikekur» er NEI-NEI-NEI!!!
    Nesten litt skremmende at noen velger det alternativet. 🙁

  3. Karine

    9. januar 2014 at 05:06

    Skjer iblant her også.. Da går en av oss inn, snakker med rolig stemme (det går bra, vi passer på deg, du trenger ikke gråte etc..) mens vi legger jentungen ned. Sitter der til hun roer seg/sovner, hysjer hvis gråten starter igjen. Noen ganger sovner hun tvert, mens andre ganger må vi inn et par ganger til.

    1. Victoria

      9. januar 2014 at 18:31

      Du trenger ikke å gråte? Hva hadde du følt om mannen min sa det til deg når du er skikkelig lei deg?

      1. Victoria

        9. januar 2014 at 18:32

        *mannen din

        1. Anita

          11. januar 2014 at 16:31

          Regner ikke med at det var ment som en «hysj, du får ikke lov å gråte», men mer som en shhhh-lyd som ofte beroliger unger, og som gjør dem bevisste på at mor eller far femdeles er i nærheten.

  4. Victoria

    9. januar 2014 at 18:28

    Jeg håper det ikke er tynn vegg ut til stuen som hindrer dere i å trøste/gå inn til henne når hun gråter? Det høres vel ikke helt bra ut? Barn er i ulike faser i utvikling og modning, også følelsesmessig, og trenger masse støtte og trøst når de trenger det! Tenk alt hun lærer om hun får rikelig med trøst, støtte og forståelse på at ting ikke er helt greit! Mine følelser er viktig! Jeg er ikke alene! Å, er dette mine følelser og er dette er å være lei seg! Det går over uten at jeg må holde ut alene!

    Så små barn har rett og slett ikke kommet langt nok i sin modning til å klare å håntere gråt etc alene.

    Ps. til tross direkte melding, jeg liker deg og bloggen 😉

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)