Hvor ærlig skal man egentlig være på slike kontroller?

Vi har fått innkalling til en såkalt 2-årskonsultasjon, noe som sikkert er en grei skuring for de aller fleste.

Jeg tror verken Tove eller jentungen tenker nevneverdig mye over denne konsultasjonen, men det gjør jeg.

Som den engasjerte pappaen jeg er.

SATS: Ord og språk er alltid gøy!
SATS: Ord og språk er alltid gøy!

En av tingene vi skal gå igjennom i løpet av den times lange økten, er språktesten SATS.

SATS står tydeligvis for «screening av to-åringers språk». Tenk på det du, neste gang du er på treningssenteret!

Med oss på konsultasjonen skal vi ta med et skjema som vi – foreldrene – har fylt ut på forhånd basert på det vi mener, tror og vet vi har hørt jentungen si.

Men her begynner mine bekymringer.

For under punkt 1 – dyr og dyrelyder – er de fleste forslagene greie. Jentungen vet at en katt sier mjau, en ku sier mø og hund sier voff. Men jeg har aldri lært henne at en gris sier nøff av den enkle grunnen at grisen ikke sier nøff. Han lager en gryntelyd, og den gryntelyden kan jentungen. Ikke nøff. Men gryntelyd. Dette skal jeg ta opp med hun eller han som har konsultasjonen.

Jeg er heller ikke fornøyd med utvalget av dyr og dyrelyder. Hvor er de eksotiske rovdyrene, for eksempel?

Under punkt 2 – kroppsdeler – er alt vel og bra. Jentungen vet hva både en nese, en munn og et øre er. Men hvor er de morsomme kroppsdelene som hun, og alle andre på hennes alder, snakker om hele tiden? Hvor er tissen? Og hvor er rumpen? Dette skal jeg ta opp med hun eller han som har konsultasjonen.

For at dette ikke skal bli verdens lengste innlegg, velger jeg å hoppe over de fleste punktene. Men jeg noterer meg at under punkt 4 – mat – står det faktisk både is og sjokolade. Jentungen er heldigvis for ung, men dette kunne blitt brukt mot oss som foreldre på det groveste av en litt eldre ungen.

Avslutningsvis på skjemaet får vi plutselig et spørsmål om det er andre ord vi har hørt barnet vårt si, og da spør jeg tilbake; Hvor ærlig skal man egentlig være?

TJA: Ser det bra ut med bæsj, tiss, rumpe, fis, promp og så videre?
TJA: Ser det bra ut med bæsj, tiss, rumpe, fis, promp og så videre?

For vi har jo hørt jentungen si en haug flere ord enn de som er oppført i dette skjemaet.

Hva med et av de ordene hun sier mest, nemlig bæsj? Hva med tiss? Rumpe? Fis? Promp?

Hva med alle ordene hun har laget selv som nissebusk og kakesaft?

Skal dette med på skjemaet?

Helt avslutningsvis får vi i oppgave å skrive ned de tre lengste setningene du har hørt ditt barn si.

Dette skal også jeg ta opp med hun eller han som har konsultasjonen.

For hvem går rundt og husker på de tre lengste setningene som er sagt av en liten skapning som snakker så mye at hun av og til glemmer og trekke pusten, og hvor innholdet i setningene har en spennvidde som er så sinnssyk at det nesten ikke er mulig å forstå hvordan hun klarer å komme på det hun faktisk sier?

Det lurer jeg på. Og det skal jeg som sagt ta opp med han eller hun som har konsultasjonen.

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)