Hvordan forteller man om døden til en liten jente på to år?

Ting snur fort.

Tidligere denne uken døde min far og jentungen mistet «fafaen» sin.

Det som i utgangspunktet var en halvtravel og bekymringsløs friuke, ble plutselig noen triste og utfordrende dager, med praktiske oppgaver, bekymringer og nye erfaringer.

Noe av det jeg lurer veldig på er hvordan man forteller om døden til en to år gammel jente?

FAFA: Hva sier man?
FAFA: Hva sier man?

Vi har bestemt oss for å være brutalt ærlig og fortelle det som det er. Men det er søren meg ikke lett. Jeg prøvde litt i går, men å fortelle at farfar er død og at han aldri kommer tilbake er lettere sagt enn gjort. Spesielt til en liten jente som på kort tid ble veldig glad i farfaren sin.

Vi har hørt om andre som har fortalt mye forskjellig om døden til barna sine.

Noen velger varianten om at den døde sover, men det er en metode som ikke anbefales av noen som har peiling da det fort kan skape angst og usikkerhet rundt det å sove. Jeg er enig.

Andre har valgt varianter som å si at den døde har blitt en fugl eller katt, men jeg orker ikke at jentungen vår skal tro hun ser farfaren sin hver gang det sitter en fugl på altanen.

Jeg har vært innom å si at farfar har dratt på en lang båttur og at han aldri kommer tilbake, men det er jo omtrent det samme som å fortelle om døden, så da gjør vi nok det vi har bestemt oss for.

Men det er søren meg ikke enkelt.

6 Comments

  1. Lisa Madelen

    1. februar 2015 at 10:54

    Når jeg skulle forklare datteren min på 2år at oldefaren/far var død så sa jeg at han hadde reist fra oss opp i himmelen og prøvde og forklare at han hadde det fint der. Noe som ikke var lett men hun forstår delvis hva det betyr og syns det er bedre og ta det den kristne veien enn som du skriv: soving og dyr. Når det er kveld så kan man peike og si at der bor farfar.

  2. annelenen1994

    1. februar 2015 at 11:30

    Jeg synes det er best at barna bør få vite den «ordentlige» sannheten, om at han/hun er død! Det er bedre å få vite sannheten, enn å si enn annen ting som egentlig ikke er sant i det hele tatt!

  3. Ann Helen

    1. februar 2015 at 11:55

    http://lub.no/sorg/barns-sorg
    jeg vil gjerne sende deg denne linken til landsforeningen uventet barnedød, der står mye om barn og sorg.
    Selv erfarte vi at det som lønner seg best er rett og slett å gjøre som dere har tenkt; være bånn ærlige, det er veldig vanskelig, men vår erfaring på dette området med sorg og død er at de samtalene som er vanskelige for oss å ta er veldig så viktige for barna. Og det blir lettere med tiden. Vi har også i senere tid kjøpt inn noen bøker, som vi av og til leser i når spørsmålene blir mange.. kondolerer <3

  4. Ane

    1. februar 2015 at 12:27

    Det som vel også gjør det ganske vanskelig er at man selv ikke vet sikkert hva som skjer etterpå.

  5. Linn

    1. februar 2015 at 13:10

    Det beste er å være ærlig. Det er jo vanskelig å forstå for en liten jente, men det er nok den beste måten. I barnehagen har vi bøker som vi bruker når det er tilfeller av døde hos familien til barna. De finner du på vanlige bokbutikker og er veldig gode å supplere med.

  6. hanne jensen

    1. februar 2015 at 13:41

    ærlighet er det viktigste,, barn i den alderen forstår ikke hva endelig er for noe,,, lykke til, dere har en flott side

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)