Hvorfor liker noen foreldre å fortelle at barnet deres var en feiltakelse?

Flere av dere som leser dette innlegget er garantert blitt foreldre uten at det var planlagt.

Sånn er det bare. Det kan være tusen grunner til at det skjedde. Og det er selvsagt helt greit. Dette innlegget handler om hvordan man forteller verden om det.

For jeg får alltid en vond følelse i kroppen når jeg hører foreldre fortelle at barnet deres var en feiltakelse, at det ikke var planlagt eller det ikke skulle ha skjedd.

Jeg har nemlig sett og hørt flere eksempler på akkurat dette og jeg blir like sjokkert hver eneste gang.

Man kan tenke det. Det er forsåvidt greit. Og man kan være frustrert over det som har skjedd.

Men må man sitte på jobben, i besøket eller på treningssenteret og gjøre et nummer av at lille Fredrik eller lille Anne var en bom?

Jeg er i alle fall sånn at neste gang jeg ser lille Fredrik eller lille Anne så tenker jeg «stakkar». Jeg synes synd på dem.

Barna kan jo ikke noe for det som har skjedd. Da synes jeg det er urettferdig at alle andre skal få vite bakgrunnshistorien.

Det er respektløst overfor barna. Og det er respektløst overfor de som sitter og hører på deg og som har prøvd i flere år å få et barn, men som ikke har lykkes.

Jeg vil anta at man skjønner tegningen tidsnok selv ettersom man blir eldre og får vite at faren heter Miguel og er kelner på Kypros.

Eller når man er yngst av en søskenflokk der alle de andre er ti år eller eldre enn deg selv.

Så hvorfor finnes det da foreldre som må fortelle alle at det var en feiltakelse?

Det lurer jeg på.

BLI GJERNE VENN MED OSS PÅ FACEBOOK – KLIKK HER

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com:

3 Comments

  1. Maria

    24. februar 2014 at 09:04

    Høres litt fælt ut med «FEILtakelse»… huff, huff 🙁 Myyyye bedre å bruke GLEDELIG overraskelse 😀

  2. Fruen fra nord

    24. februar 2014 at 17:08

    Datteren min var slettes ikke planlagt, men jeg har aldri sagt at det var en feiltakelse. Sier heller at hun er verdens fineste uhell!!

  3. Mari

    1. april 2014 at 22:29

    Feiltakelse var da et kraftig ord, er det så mange som sier dette om egne barn?
    Det at man ikke har planlagt å få barn er en ærlig sak, og for mange tror jeg akkurat dette handler om tidspunkt, økonomi og andre forhold rundt som er greit å ha i boks når man skal sette et liv til verden. Altså ikke nødvendigvis at barnet ikke er ønsket, men at man skulle ønske man hadde bedre forutsetninger til å ta seg av barnet, og å ha en grei hverdag ellers.

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)