Hvorfor tar ikke alle keisersnitt?

Før du leser dette innlegget må du være klar over en ting.

Det er skrevet av en mann som ikke har peiling på hva han snakker om, men som har gjort noen observasjoner som gjør at han har en naiv tilnærming til det han ser på som et av livets store mysterier:

Hvorfor tar ikke alle keisersnitt?

For meg virker det som den beste løsningen på alle mulige måter.

La meg forklare hvorfor.

Både før og etter småen kom til verden hørte vi historier.

Historier om revning nedentil, brystvorter som nesten går i oppløsning, betennelser her og der og unger som er våken annenhver time for å få mat.

Listen er lang.

Som mann hadde jeg fått angst om jeg visste at jeg skulle gjennomgå noe som gjorde at jeg skulle revne nedentil eller få betennelse i mine oppløste brystvorter.

Herregud!

Men igjen … som mann er jeg jo livredd all mulig form for smerte, så … 🙂

Vi lever i et samfunn der det er normalt å tatovere på seg øyenbryn, forstørre eller forminske puppene, stramme huden i ansiktet og ha falske negler og øyevipper.

Jeg har til og med hørt om folk som farger håret!

Hvorfor er det da så viktig at en fødsel skal gå naturlig for seg?

Som sikkert mange av dere vet så kom småen vår med keisersnitt.

Den avgjørelsen ble tatt tre timer etter at jeg spurte om det selv – du kan lese alt om natten da småen kom til verden i dette innlegget.

Joda, det er et kirurgisk inngrep og det er alltid en viss risiko med det.

Greien er at i mitt enkle hode sitter man igjen med følgende etter et keisersnitt:

Et arr (bra for Tove at jeg synes arr er sexy)
En unge som ikke ser ut som om den har kommet ut av en trakt

For vår del gjorde keisersnittet at melkeproduksjonen aldri kom helt i gang, og dermed har småen fått melk fra flaske siden dag en.

Dette har ført til at hun får gode porsjoner til faste tider, som igjen fører til at hun sover hele nettene og sjelden lager kluss i søvnmønsteret til sine soveglade foreldre.

Og Tove har sluppet unna oppløste brystvorter.

Det kan jo ikke være annet enn bra, eller?

Jeg vet som sagt ikke.

Jeg er bare en mann som ikke har peiling, men som liker å stille spørsmål og som ble født med keisersnitt selv.

Og som er utrolig glad og lykkelig over at dere damer tar dere av denne jobben, slik at jeg kan sitte her og blogge dumme påstander … 🙂

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com:

15 Comments

  1. Therese Hansen

    17. mars 2013 at 11:11

    Jeg kunne aldri tenkt meg å tatt keisersnitt! Tanken på å «opereres» skremmer vettet av meg! Med mindre det har vært krise eller et nødstilfelle, ville jeg aldri, aldri, aldri valgt dette. Men man må jo ta det valget som passer best for hver enkelt tenker jeg. For meg var det mest rette og heller ha det vondt i ca. et døgn og presse denne ungen ut for egen maskin. Er forøvrig selv keiserinne… 🙂

    1. Øyvind

      17. mars 2013 at 12:37

      Therese Hansen: Takk for kommentaren. Jeg blir vettskremt selv av tanken om å opereres, så skjønner deg godt. Men som jeg skriver – jeg blir like skremt av det andre alternativet. Hehe! 🙂

  2. 28 og mor til 4 trollunger

    17. mars 2013 at 11:27

    Jeg har født fire barn, to enkeltfødsler og en tvillingfødsel. Alle har jeg født naturlig. Og ingen av de har sett ut som de har kommet ut av en trakt:-) For meg har det aldri vært et alternativ med keisersnitt… Fikk spørsmål om jeg kunne tenke meg det når jeg gikk med tvillingene, men da hadde jeg en aktiv fireåring og ei stedatter på tre som ventet meg når jeg kom hjem, som jeg ville kose meg med, leke med og delta aktivt med.. Man skal som kjent ikke gjøre mye spillopp i etterkant av et keisersnitt:-) Har også sluppet unna opprevnede brystvorter, og trivdes godt med å amme, i tillegg til flaskemåltider ved «leggetid».. 🙂 å revne nedentil er ganske vanlig under fødsel, og klart, det er både sårt og jævlig, men går fort over! Stingene løsner av seg selv etter kort tid, og trenger som regel ikke ettersyn av lege/jordmor:)

    1. Øyvind

      17. mars 2013 at 12:36

      Hei 28 og mor til 4 trollunger. Aller først – imponerende! 🙂 Som jeg skriver er dette innlegget skrevet av en enkel fyr som har opplevd ganske gode erfaringer med keisersnitt. Godt å få litt inputs utenfra også! 🙂

  3. Hildemoren

    17. mars 2013 at 11:35

    Første fødsel (mai-11) endte i hastesnitt. Absolutt ikke slik jeg så for meg min første fødsel.
    Andre fødsel (sept-12) var naturlig fødsel og over på et blunk, vannet gikk og et par timer senere var lillegutten ute. Null problemer, null smertestillende, bare en rus av evig lykke! For en følelse når det var overstått. Følelsen av å ha beseiret verden! JEG KLARTE DET! Hehe.

    Selv om Lillegutt kom «den vanlige veien» hadde han et like rundt og perfekt hode som storesøsteren som kom ut nødutgangen. 😉

    Og når vi blir foreldre, er nattevåk en del av det. KS eller ikke, alle barn får ulike søvn- og spisemønster.

    Jeg kan og vil ikke anbefale KS for noen, så sant det ikke ligger andre grunner bak da vel å merke. Nå har jeg aldri opplevd et -planlagt- KS, men operasjonen er jo den samme. Og det er en stor operasjon. Nå, snart to år etter, har jeg fremdeles vondt i arret til tider, jeg har null følelse fra navel og ned, og vil mest sannsynlig ikke få den igjen. Ikke fikk jeg løfte noe annet enn barnet mitt i tiden etterpå, ingen fysiske aktiviteter osv.

    Jeg fikk tilbud om planlagt KS denne gang og var (nesten) overbevist om at det skulle jeg ha. For jeg ville ikke oppleve første fødsel en gang til. Men så glad jeg er for at jeg valgte å føde naturlig. For for en følelse! Det å klare det største i verden. Klart det var vondt, men ikke på langt nær så vondt som jeg hadde forestilt meg. Og det å få barnet på brystet, den følelsen går ikke an å beskrive med ord, den må oppleves

    Etter denne fødselen var jeg oppe og gikk like etterpå og dro hjem fra sykehuset to dager etter fødsel, i motsetning til KS, da måtte jeg bli i nesten en uke, før jeg fikk krangle meg hjem. Og kom meg ikke ut av sengen på flere dager. Nå er det jo ikke likt for alle. Noen er oppe å går like etter et KS, andre ikke. Det aller verste med KS, var det å ikke få være sammen med barnet etter fødsel. Man blir plassert på oppvåkningsavdeling og far/eller andre tar seg av barnet de første timene. Jeg føler jeg mistet de første timene hennes.

    I Norge utføres det nesten 9000 keisersnitt årlig, ca 16 %, mer enn hvert 6. barn.
    Et KS koster et sted mellom 50 000 og 60 000 kroner, mens en vaginal fødsel ligger på 20 000. Og mange andre operasjoner må gjerne utsettes pga et KS. (Snakker da ikke om haste KS eller et planlagt KS av andre medisinske årsaker.)

    1. Øyvind

      17. mars 2013 at 12:33

      Hildemoren! Du verden. Dette har du peiling på. Det med hvor mye det koster hadde jeg ikke en anelse om. Interessant! Takk for fin kommentar.

  4. Nellie

    17. mars 2013 at 12:18

    Godt du skriver at du egentlig ikke har peiling, for all forskning viser at naturlig fødsel er best både for mor og barn!

    1. Øyvind

      17. mars 2013 at 12:32

      Hei Nellie. Det finnes også forskning som sier at mødre blir lykkeligere av keisersnitt. Det er det som er det fine med forskning – det finnes forskning som sier noe om alt. 🙂

  5. Marielle - mamma til Lucas og Isak

    17. mars 2013 at 16:47

    Hvorfor får ikke de som virkelig TRENGER keisersnitt, muligheten??

    Når jeg gikk med min første, så fikk jeg vite at han kom til å bli stor. Han ble estimert til 4400 til termin. De tok røntgen av bekkenet mitt, og sa at jeg burde ikke få barn på over 3700. Jeg ble igangsatt 1 uke over termin, og fødselen varte i 30 timer. Ungen kom ikke ned i fødselskanalen, og sto å stanget. Dette har du sikkert ikke peiling på.. 😉

    Men; Morkaken løsnet fortidlig, og jeg mistet mye blod. Da hadde jeg presset langt over den tiden som er max grense. Men de kunne ikke ta keisersnitt nå pga de ikke kunne legge meg i narkose, og ungen måtte egentlig ut fort som fy. Så de prøvde vakuum, men det gikk ikke. Han kom på 3 forsøket med tang, samtidig som en svær dame (mann kanskje..) lå over magen min. Når han kom ut løp de vekk med han, sydde meg sammen i over en time, og sendte meg på overvåkning. Guttungen ante jeg ikke hvor var. Fikk se han i 10 minutter det første døgnet. Samboeren min ble sendt hjem!
    Han var 4480 gram og 55 cm.

    Når jeg da ble gravid med nr 2 fikk jeg forferdelig fødselsangst. Men fikk garanti for at jeg skulle få keisersnitt pga den forrige fødselen. 2 uker før termin kom jeg på kontroll for å få vite KS dato. De tok ultralyd og fant ut at han her var bare 3500, så da ble det omgjort, og jeg måtte føde vaginalt.
    5 dager over reiste jeg inn på kvelden med blødninger, fikk vite at jeg hadde 4 cm og ble innlagt. Jeg gikk nesten rett på pressrier, og det gikk kjapt! 30 minutter. MEN, han sto jo bom fast han også. Så de var inni med hender, og en lå seg igjen over magen min, og brakk 2 ribbein på meg i samme slengen.. De fikk dratt han ut, og han var 4600 gram! Legene kom personlig å unnskyldte seg etterpå, for jeg skulle hatt KS, og de skulle ikke revurdert det selvom de mente uti fra ultralyd at han var liten..

    Med begge to revnet jeg stygt, og ble klippet. Måtte re-operere etter førstemnn, og venter igjen på operasjon nå for å fikse alt som ble ødelagt der nede..

    HVORFOR fikk ikke jeg keisersnitt?? JO, for å spare penger…

  6. Marielle - mamma til Lucas og Isak

    17. mars 2013 at 16:52

    Også må jeg bare legge til; Begge mine gutter så egentlig ganske fine ut! Jeg var forberedt på at de skulle sett ut som om de var tygget på, og spyttet ut. Mange som spurte om de var tatt med keisersnitt, fordi de var så fine i huden. Førstemann hadde noen stygge sår pga tangen da, men ellers helt glatt og strøken 😉

  7. silje

    17. mars 2013 at 16:58

    Hei du ! En kan desverre ikke velge keisersnitt i Norge. Det må det være en medisinsk årsak til. Sitter å ser på amerikanske fødeprogram og jordmødrene blir sjokka når noen sier de vil føde uten epidural, og omtrendt 50% velger keisersnitt fordi de kan….I allefall pengesterke som har råd til det.
    Såre brystvorter får man uansett hvordan man føder… men ikke alle opplever dette.

    Når det er sagt er det jo alltid deilig å revne godt fra framme til bak ? ;))

  8. Ann Helèn

    17. mars 2013 at 19:12

    Jeg har ter fødsler bak meg, alle tre vaginalt.. Og jeg må si jeg er veldig glad for at mine ikke kom «kjøkkenveien».. Førstemann var en veldig lang fødsel, men når jeg bikket 4cm og jeg fikk epidural gikk det radig unna. Da revnet jeg også en del, men dette ble jo sydd fint og det gikk faktisk veldig fort over 🙂

    Nr 2 var en setefødsel uten behov for overvåking. Hun havnet på tverr da jeg fikk beskjed om å begynne å trykke så da ble jeg hastet inn på operasjonsbordet og lagt i narkose. Hadde min lille jente vært i live på dette tidspunktet hadde nok hun kommet ut kjøkkenveien, men siden det er mye større fare for komplikasjoner ved keisersnitt når barnet er dødt, så valgte de istedet å få armen hennes inn igjen og snudd henne for å så dra henne ut igjen med bena først. Og det kunne de jo absolutt ikke gjort med meg i våken tilstand..:P

    Med tredjemann hadde jeg jo naturlig nok fått litt fødselsangst, spesielt da hun også en periode tidlig i svangerskapet virket til å trives veldig godt i seteleie hun også(min første jente lå i seteleie hele veien fra de kunne kjenne dette). Og da jeg så på amerikanske fødselsprogram at hvis barnet lå i seteleie så var ikke legene interessert i å prøve en gang, da var alternativene keisersnitt eller å finne en annen lege som var villig til å prøve seteleie. Jo, da ble jeg jo selvfølgelig nysgjerrig og lurte på hvorfor de gjorde dette, var de så «pinglete»? Svaret fant jeg jo fort ut av, mener jeg leste at 50% av setefødsler ender i hastekeisersnitt, det er økt fare for komplikasjoner og at de må hjelpe til med å få barnet ut, og den mest skumle risikoen var at det var økt sjanse for at barnet dør under fødsel eller i den første tiden etter fødsel… Grunnen til at jeg ikke ble så redd for seteleie før dette var fordi alle jeg møtte i helsevesenet sa at seteleie ikke var noe problem, det gikk som regel alltid helt fint, det var bare at man fikk det verste; hodet, til slutt og måtte regne med litt med trykketid……. Nå ble jo tredjemann snudd da hun hadde lagt en måned i seteleie, og etter det lå hun aldri helt i seteleie igjen, det nærmeste var skrå med hodet opp og tverr, men hun tok til fornuft til slutt og la seg riktig vei.
    Jeg revnet ingenting de to siste fødslene, og de har ikke hatt trakteformet hode 🙂

    Min mor og tante har måtte ha keisersnitt med sine, og de prøvde virkelig å selge ideen til meg med å be om keisersnitt, for det er jo så «enkelt og greit».. Jeg får jo mareritt bare ved tanken å skulle bli kuttet opp, så i min ekstreme frykt nevnte jeg ingenting til legene om at i min nærmeste familie har det vært store barn og mødre som ikke har kunnet føde så store barn, ganske dumt ser jeg jo nå i ettertid, så jeg har vært ganske heldig 🙂
    Jeg gikk til ei spesialjordmor under mitt siste svangerskap pga fødselsangsten osv, og hun gikk igjennom keisersnitt for meg sånn at jeg kunne ha det i bakhodet i tilfelle noe skulle skje og jeg måtte ha det. Hun kunne fortelle meg at ved et planlagt keisersnitt ville jeg kunne kjenne at de kuttet meg opp, ikke noe smerte selvfølgelig, men kjenne skalpellen kutte og selvfølgelig høre….. Nei takk, da ville jeg ihvertfall fått mareritt tror jeg..:P..

    Og andre ting jeg ikke liker med keisersnitt er tanken på å måtte ligge på oppvåkningen eller liknende uten barnet sitt, ikke få de første timene sammen, Jeg vet at ved vaginal fødsel blir fostervannet presset ut av lungene til babyen og barnet blir forberedt på å komme til verden.
    En siste ting som spesialjordmoren sa til meg var at legene helst ikke vil ha planlagte keisersnitt, rett og slett fordi det er de som da har ansvaret. Og ja, selv om det idag er en veldig vanlig operasjon, så er det en operasjon med risiko som alle operasjoner har. Hvem er det som egentlig vil påta seg unødvendig risiko? Risikovurdering bør være et nøkkelord, for noen er det større risiko med vaginal fødsel og da bør jo keisersnitt være første valget.

  9. Yvonne

    17. mars 2013 at 19:58

    Hei.
    Synst det er så artig å lese om alle dine tanker rundt diverse temaer.

    Grunnen til at ikke alle tar keisersnitt er fordi det er mye større flere risikoer med dette. Det er en STOR operasjon hvor man kutter over alle magemuskler og i tillegg har de andre risikoene som man har ved alle operasjoner. Derfor ønsker man at kun de som har medisinske grunner skal få dette.

    Vi er heldigvis så heldige at når det virkelig står på og man ikke kommer noen vei, så har vi mulighet til å utføre hastesnitt. 🙂

    Å føde vaginalt er rett og slett det kvinnekroppen er skapt til. Det er relativt få komplikasjoner ved dette, og det som er det mest «normale» er at ungen trenger å bli veiledet ut enten ved hjelp av hender, vakum eller tang. Det er heller ikke så mange ( om man rekner i prosent ) som revner stygt. 🙂

    Når det kommer til vaginal vs. snitt og lykkelige mødre, må jeg bare få lagt ved at det er snakk om to ulike former for lykke ( Selv om begge formene er like i den forstand at man er lykkelig for å endelig få sitt kjæreste barn i armene). Lykken som kommer ved å føde vaginalt er skapt av hormoner som kroppen sender ut til mor slik at hun skal like sitt barn når det er ute, for mtp hvor mye smerte barner har påført mor under en fødsel burde man igrunnen ikke vært så veldig lykkelig de første minuttene. Lykken som kommer ved snitt er nok mer basert på at de a) slipper smerten ved en fødsel fordi de blir tatt før fødselen starter og får ungen levert på null komma niks. (Null smerte + første møte med sitt barn = lykkelig, ikke så sliten, mor) eller b) mor har hatt en såpass lang og smertefull fødsel uten fremgang og får endelig full bedøvelse ( null smerte ) og får en unge som kommer i løpet av noen minutter etter at avgjørelsen er tatt. 🙂

    Men uansett snitt eller vaginal, alle kvinner som går gjennom et svangerskap er helter og grunnen til at vi fremdeles er her på jorden. Ingen er bedre kvinner fordi de føder vaginalt og uten smertestillende enn de som må ta keisersnitt, vi har bare ulike kropper, hvor noen er bedre rustet til å føde enn andre kropper, og det kan vi ikke gjøre noe med. 🙂

    Mvh mor og snart utdannet jordmor.

    Jeg fødte forsåvidt uten noen form for smertestillende fordi jeg var for sta for mitt eget beste, og mente at om jeg skulle bli jordmor så MÅTTE jeg på død og liv vite hvordan smerten var fra A – Å. De værste 12 timene i mitt liv… og ja, jeg er svært overrasket over at jeg var lykkelig når det var over. 🙂

  10. Karina

    17. mars 2013 at 20:31

    Hmm.. Aldri tenkt så mye over det for å verra heilt ærlig 🙂 Her gjekk heile prosessen på 1 time og 19 minutt så eg fekk egentlig ikkje tid te å tenka på ka så holdt på å skje 🙂 Ettepå va eg i storform, så klage ikkje 🙂 Eg grue meg mer om det blir ein neste gong, for at det kan gå ennå raskare..

  11. Charlotte

    17. mars 2013 at 20:33

    Jeg har en fantastisk guttebass på 2 år.. Siden jeg var 13(er nå 22) har jeg hatt alvorlige ryggproblemer så når jeg ble gravid snakket jeg med min mor om keisersnitt.. Hun sa da at om det var meningen at vi skulle ta keisersnitt, hadde vi blitt født med glidelås på magen;) men utover i graviditeten, ble ryggen verre, og jeg klarte ikke verken å gå eller ligge på rygg.. Når jeg I tillegg kom på ultralyd og fikk vite at lillemann lå feil vei, sa jeg med en gang at om jeg ikke fikk keisersnitt, kom jeg til å reise til Oslo, hoppe ned en trapp så fødselen starta å klage til meg snitt der :p de flira av meg men godtok dette å satte opp dato til kutting.. Men dette hadde ikke lillemann tid å vente på, så han sparka like så godt ut vannet en uke før snittdato.. Jeg kom på sykehuset etter mye rot, og forventa å bli kutta opp med en gang.. Jordmoren jeg fikk trodde ikke på at fødselen hadde starta så det gikk en time før de sjekka meg.. Men det er en annen historie:p uansett, hadde ikke jeg fått snitt, hadde jeg ikke kommet ut av den fødselen med gangen i behold.. Det sa nemmelig legen etterpå.. Selvsagt vil jeg prøve en «vanlig» fødsel en gang, men kjangsene er dessverre små..

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)