I dag sluttet jeg i jobben min

Dagen i dag har jeg gruet meg til lenge.

For snart tre måneder siden sa jeg nemlig opp jobben min.

Søndag kveld hadde jeg min siste vakt, og i dag takket jeg for meg og sa farvel for denne gang.

Som en av landets aller dårligste til å si hadet, var det slett ikke enkelt.

Det blir en spennende dag for Øyvind.

Da jeg forlot kontoret var det like før tårekanalene åpnet seg for fullt.

Heldigvis regnet det da jeg kom ut.

Men ja.

Etter fire år og ni måneder (på dagen, faktisk) i jobben, er det nå over.

Jeg har stortrivdes og det er egentlig galskap at jeg slutter.

Men allerede rundt nyttår, altså for ni måneder siden, begynte det å surre en tanke i bakhodet mitt om at jeg var klar for noen nye utfordringer.

Tanken ble bare forsterket, og etter flere lange og gode samtaler med min kjære kone, tok jeg avgjørelsen:

Jeg skulle søke om det dukket opp en jobb jeg virkelig ville ha.

Utrolig og ironisk nok (ja, jeg vet dette høres latterlig ut, men det er faktisk helt sant) dukket denne jobben opp dagen etter.

Søknaden ble sendt, jeg var så heldig at jeg fikk jobben og i morgen har jeg min første arbeidsdag på min nye arbeidsplass.

Det går med andre ord ganske fort i svingene.

Dagen min i dag kan sikkert sammenlignes med den følelsen alle småtassene har dagen før den første skoledagen.

For det er slik jeg føler det.

Jeg gleder meg veldig.

Samtidig er jeg spent og litt nervøs, uten at jeg helt vet hvorfor.

Jeg er ganske trygg på at jeg kommer til å gjøre en god jobb, men de første ukene er alltid litt vanskelig i en ny jobb.

Man skal hilse på nye mennesker.

Man skal lære seg nye systemer.

Og man vil veldig gjerne vise at man er så flink som de som ansatte deg gjerne vil at du skal være.

Savnet etter mine gamle kollegaer vil nok murre i bahodet en god stund fremover.

Det er jo på mange måter et nesten fem år gammelt forhold som er slutt.

Og sånt er jo trist.

I alle fall for en sterkt rutineavhengig fyr som meg.

Likevel sitter jeg med følelsen av å ha tatt det rette valget.

Skal jeg først ta en sjanse i livet mitt, var det riktig å gjøre det nå.

Jeg gleder meg som sagt og tror det kan bli veldig bra i tiden som kommer.

Det skjer utrolig mye spennende på min nye arbeidsplass og det skal bli kjekt å bli en del av det.

Men til alle dere jeg har jobbet med de siste årene:

Jeg håper dere har hatt det kjekt og at dere husker meg som en hyggelig fyr.

Det er tross alt det viktigste.

Så sees vi nok igjen med jevne mellomrom.

I morgen starter det altså et helt nytt og spennende kapittel i mitt liv.

To be continued …

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com:

9 Comments

  1. Lise

    13. september 2011 at 12:06

    Du glemte helt å nevne klemmene i posten din. Vi kommer til å savne deg!

    1. Øyvind

      13. september 2011 at 12:12

      Takk. Det får bli en egen bloggpost senere. 🙂 Ikke dårlig å få klem av alle de hotte Flingly-damene. Selv om trønderen glimret med sitt fravær. Det bør du ta opp med henne. 🙂

  2. Sam

    13. september 2011 at 16:27

    Ref. tårekanaler som åpnet seg; kan dette ha noe å gjøre med resultatet i avskjedshockeykampen rett før du gikk? 😉

    Uansett; masse lykke til videre – håper vi sees i ny og ne (regner med du vil ha revansje)! Forøvrig artig å ha bli kjent med deg, for du er en rar – men veldig bra og dyktig mann! Take care.

    Klemz 😉

    1. Øyvind

      13. september 2011 at 17:45

      Vurderte faktisk et sekund å redigere kommentaren din. Siden du ripper opp i alt mulig drit. 🙂 Men vi sees nok og da blir det omkamp. Garantert. 🙂

      1. Sam

        15. september 2011 at 18:39

        Den stakk dypt, tenker jeg! Blir nok verre når du går på enda en smell i neste kamp 😉

  3. Cornelis

    13. september 2011 at 17:11

    Lykke til!! Vet din nye arbeidsplass og kollegaer kommer til å bli storfornøyde med den jobben du gjør – selv om du har sluttet å skrive om/intervjue din venn i Hollywood 😉

    1. Øyvind

      13. september 2011 at 17:43

      Jeg må jo ha noe å skrive om! 🙂 Skjer det noe spennende?

      1. Cornelis

        14. september 2011 at 17:50

        Alltid.. Kommer forresten på et nett, nær deg snart.. Ja, prøv å tyde den 😉

  4. Anette-Marie

    14. september 2011 at 16:59

    Jeg dævver av de derre portrettbildene dine. De er hysterisk morsomme! 😛

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)