I morges hørte vi et dunk – småen hadde klatret ut av sengen

Jentungen er ti dager unna å være et år og sju måneder. Og i dag klatret hun ut av sengen sin for aller første gang.

Hendelsesforløpet var som følger:

Hun våknet som vanlig altfor tidlig. Jeg gikk inn til henne for å prate henne til fornuft. Jeg lykkes ikke. Dermed hadde jeg og Tove et lite familieråd om hva vi skulle gjøre. Klokken var tross alt 4.50. Plutselig hørte vi et dunk.

Da Tove gikk inn på rommet til småen sto småen på gulvet. Noe forskrekket, og en smule tommelomsk.

Jeg ser flere av dere sier at ungene deres klatret ut av sprinkelsenger da de var både sju, åtte og ni måneder.

Det har jeg vanskelig for å tro. Da må dere ha superbarn.

SENG: Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan hun kom seg ut.
SENG: Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan hun kom seg ut.

For fra madrassen og opp til sengekanten er det 55 centimeter i sengen til Madelen. Derfra og ned til gulvet er det 85 centimenter.

Da småen var sju måneder hadde hun akkurat begynt å reise seg. Hvordan en baby på på sju, åtte eller ni måneder klarer å komme seg opp 55 centimeter vil jeg gjerne vite.

For jeg skjønner ikke hvordan småen klarte det.

Vi vet om babyer som er godt over ett år og som knapt nok reiser seg. Mange babyer er også så … hva skal jeg si … velbygde, at det er fysisk umulig for dem å dra seg opp på den måten som faktisk må til for å komme seg ut av en sprinkelseng.

Greit nok er småen lang og slank (akkurat som sine lange, slanke og atletiske foreldre), men 55 centimeter er over en halv meter. Jeg fatter det ikke.

Spørsmålet nå er hva i alle dager skal vi gjøre?

Skal vi legge på et lokk på sengen slik at hun ikke kommer seg ut?

En kollega foreslo å teipe henne fast ….

Skal vi legge puter og dyner rundt sengen?

Skjære vekk noen av sprinklene?

Eller kjøpe ny seng?

Vi aner ikke svaret for det som skjedde i dag trodde vi ikke kom til å skje på en god stund ennå.

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com:

10 Comments

  1. Karina

    21. april 2014 at 16:57

    Vill ikkje kalla jentå vår noe superbaby, sjøl om hu kom seg ut av i ein alder av 8-9 mnd. Koss hu gjorde det, fekk eg aldri se, for i det eg hørte dunket va det forseint, men at hu heiste seg opp me hendå og brukte beinå opp over sideveggane e ikkje umulig. Hu begynte og gå rett før hu blei 10 mnd, så hu har jo aldri logge longt framme motorisk. Heldigvis gjekk det bra alle gongene, men eg satt me hjerta i halsen kver gong, for eg va livredd hu sko slå seg skikkelig. Me prøvde selar og sånn sovepose for og se om det hjalp, men jentå blei heilt hysterisk, så det funka heller dårlig. Så planen e å begynna me sånn sovepose fra start av ved ein eventuell neste mann. Me valgte derfor å ta av eina siå av sprinkelsengå og setta på sengahest, før me kjøpte juniorseng. Detta har fungert for oss. Lykke te me valget 🙂

    1. Øyvind

      21. april 2014 at 17:01

      Imponerende. Jeg vil kalle det for en superbaby! 🙂

      1. Karina

        21. april 2014 at 17:57

        Hehe 🙂

  2. christinaisabelle

    21. april 2014 at 17:15

    Haha, blitt fortalt at jeg gjorde det samme. Men bare når jeg var sint. En kveld hadde mamma og pappa bestemt seg for å la meg grine meg i søvn, de var lei av å bære meg. Var litt over 1 år. Det blir stille, også hører de et dunk. Mamma turte ikke gå ned i frykt for at jeg hadde fått senga over meg, og når pappa lister seg ned trappa møtes vi på halvveien. Han skjønte heller ingentingen, og jeg sa: Æ BARE HOPPA! 🙂

  3. Lise

    21. april 2014 at 17:36

    Vår klatret ut når han var 9 mnd, men vi hadde en sengekant rundt senga som han muligens fikk hjelp av!:-) Alt vi hørte var et dunk! Etter det har han sovet i en en skags babysovepose med stropper over skuldrene. Men det er jo ganske morsomt; han klatrer opp i sofaen som rekker ham til halsen, hvilken voksen person hadde klart å klatre opp noe som nådde dem til halsen uten å ta fart?!:-D

  4. Line

    21. april 2014 at 17:39

    Min teori er at de lener seg over sengekanten, og siden de er tyngre oventil enn nedentil så er det fort gjort å tippe over bare man er sterk nok å får nok av overkroppen over kanten! Vår første, nå 4,5 år, gjorde dette en gang da han var rundt ett år. Han hadde (heldigvis) kastet dyne,pute og bamser ut av sengen først, og så kom han etter med et brak selv, litt dempet pga alt som lå på gulvet. Han fikk en solid smell på haka, og tok lærdom av den ene gangen, for det skjedde aldri igjen =) En gang, da han var rundt 2 år, hadde han imidlertid klart å klatre ut av senga og rett opp på kommoden som stod inntil… satt og ropte på mamma fordi han kom ikke ned! Gjett om mammaen var overrasket… men han beholdt sprinkelsenga til han var 3 år, og det har kun blitt med den ene gangen hvor han klatret helt ut selv 🙂 Lillebror, som nå er 1 år og 5 mnd har fremdeles ikke klart å klatre ut, selv om han er minst 5 ganger mer vågal enn det storebror noen gang har vært, men jeg venter bare på at det skal skje. Ser ikke helt for meg at det går like greit å holde den lille krabaten i sprinkelseng i 3 år!

  5. Karoline

    21. april 2014 at 17:45

    Jeg tok bort sprinklene på den ene siden når min gutt var like gammel 🙂 La meg på madrass ved siden av sengen et par netter og senere monterte jeg en trappegrind i døråpningen slik at han inne sprang så langt om morgenen 🙂 Jeg hadde og en nattevåker som gjerne sto opp mellom 04-05, men i det øyeblikket han fylte 2 år sov han plutselig hele natten gjennom til ca 07 😀

  6. Silje

    21. april 2014 at 18:15

    Småen krøp utav når hun var 11 mnd her… Jeg kjøpte ny seng med sengehest foran, en skuvseng.. Det var kjempesuksess

  7. Line

    21. april 2014 at 18:19

    Jeg ville venta litt og sett om det skjer flere ganger jeg 🙂 Trodde det var over og ut med sprinkelsenga da Kasper klatra ut første gang, men han har bare gjort det to ganger siden og holder seg som regel oppi 🙂
    (Og jeg er enig med deg – superbabyer!)

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)