Ikke så gale at det ikke er godt for noe

Selv om anledningen var som den var, så var dagene våre i Bergen gull verdt med tanke på jentungen og resten av familien vår.

For bortsett fra han som kalles for «onkel Olikk», er det ikke mange hun føler seg komfortabel med.

I alle fall ikke før dagene våre i Bergen.

DAMER PÅ TUR: Tove, farmor og jentungen.
DAMER PÅ TUR: Tove, farmor og jentungen.

Jeg har nevnt med jevne mellomrom hvor kjipt det er og ikke ha familie her borte.

Alle mine tre brødre bor i Bergen. Det samme gjør familiene deres. Tove har en bror her på Østlandet, men han er verdens travleste mann med sitt og sine. I tillegg har hun en bror som bor der de kommer fra.

Vi får forsåvidt ofte besøk. Men da blir det sånn at jentungen akkurat har blitt kjent med dem før de drar igjen.

Nå har min mor mer tid til overs, og mye tyder på at hun dukker opp her på besøk om ikke lenge. Det blir bra. Jentungen har godt av å ha mer familie rundt seg enn kun meg og Tove.

For i Bergen storkoste hun seg med både tanter, onkler, kusiner og farmor, noe som var veldig kjekt for oss å se. Jeg traff selv kusiner og fettere jeg ikke har sett eller snakket med på mange år, noe jeg synes var knakende kjekt.

Så får vi se om det blir til at vi ser mer til hverandre fremover. Vi skal i alle fall prøve å få det til slik at jentungen ser mer til familien sin.

For jeg skal være ærlig.

Forrige dagen fikk jeg og Tove en time for oss selv på soverommet da jentungen var med farmoren og onkelen.

Hva gjorde vi?

Sov som to små barn uten verken mas eller forstyrrelser.

Ekte kvalitetstid.

Du verden så deilig det var.

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)