«Jada» svarte jeg da hun spurte om vi skulle leke …

En av de mange tingene jeg virkelig gledet meg til med å bli far var at jeg endelig kunne leke igjen uten å bli sett rart på.

Det vil si … jeg trodde jeg endelig kunne leke igjen, men jeg var tydeligvis ikke klar over alle reglene.

SITT: Sitt der. Hold denne. Og denne. Og denne. Ikkje lov!
SITT: Sitt der. Hold denne. Og denne. Og denne. Ikkje lov!

– Pappa være med å leke?, spurte jentungen meg i helgen.

– Jada, svarte jeg og ble med bort i lekekroken.

Jeg ante trøbbel allerede i det jeg satt meg på en liten lekestol. Jeg er ikke det jeg en gang var, og å ligge på gulvet for å leke er bare slitsomt. Sitte på en stol derimot – mye bedre.

Men nei. Å sitte på en stol mens man leker er visstnok «ikkje lov» i følge jentungen.

Så ville jeg lage et lite teater med to av bamsene, men nei. Det var heller «ikkje lov».

Uansett hva jeg ville leke med, så fikk jeg ikke lov. Og når jeg fikk lov måtte jeg «vente til etterpå». Og når etterpå kom var vi ferdige.

Men til slutt fikk jeg være med på en lek.

Den var enkel og grei.

Jentungen ga meg absolutt alt hun fant og kom over av leker, og så måtte jeg holde det hun ga meg.

Det var leken.

Mistet jeg eller la fra meg noe, så var det «ikkje lov».

Skikkelig artig lek. Anbefales. Eller ikke.

Synes du bloggen fortjener en SMS-stemme til 3 kroner? Send pblogg5 til nummeret 2012! Takk! 🙂

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com:

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)