Jeg listet meg innpå henne før jeg slo til

Det skjedde i går kveld.

Hun så på meg og smilte.

Jeg smilte tilbake.

Hun hadde et tilfreds og flårete blikk som kunne oppfattes meget provoserende.

Men jeg lot meg ikke provosere.

Jeg hadde nemlig en plan.

En plan hun ikke hadde en anelse om at snart ville tre i kraft.

Vi hadde nettopp hatt en uenighet.

Jeg vil ikke kalle det for en krangel, men en uenighet.

Hun var misfornøyd med meg.

Jeg var misfornøyd med henne.

Det var ikke noe høylytt, men mer gestikulering med armer og bein.

Det hele hadde i alle fall endt med at hun stakk av.

Men jeg hadde funnet henne.

Og nå hadde jeg en plan.

En plan om det som måtte gjøres, men ikke alltid er så lett.

Spesielt etter en uenighet.

Hun snudde seg igjen og ryggen hennes var vendt mot meg.

Nå hadde jeg muligheten.

Nå eller aldri.

Jeg reiste meg og satte kursen mot henne.

Plutselig snudde hun seg.

Jeg bråstoppet.

Jeg smilte.

Hun smilte også.

Hun så ikke ut.

Jeg sto der og latet som om jeg holdt på med noe helt annet i håp om at hun ville snu seg nok en gang.

Og hun gikk på.

Hun snudde seg igjen.

Og jeg skjønte at det var nå jeg måtte slå til.

Jeg tok frem den lunkne kluten, kastet meg fremover og la kluten over ansiktet til den intetanende lille skapningen.

Med et raskt sveip fikk jeg fjernet det som var av kombinasjonen grøt og snørr.

Stakkars lille småen ante ikke hva som traff henne, og da hun snudde seg igjen var hun ren og pen.

Og blid.

For hun smilte igjen.

Det er det ikke alltid hun gjør etter å ha blitt tørket i ansiktet.

Jeg smilte tilbake.

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com:

1 Comment

  1. Anette

    2. oktober 2013 at 18:09

    hahahahaha, nå lo jeg godt!

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)