«Jeg vil ikke …!»

Jentungen har de siste ukene virkelig funnet ut betydningen av ordet «nei», og protesterer på de rareste ting.

Ja, av og til slår hun seg helt vrang og lager et voldsomt spetakkel, uten at vi helt skjønner hvorfor.

Jeg deler protestene hennes inn i tre grupper.

Gruppe 1 – normalt
Dette er gruppen der de normale protestene havner, som f.eks at hun ikke vil bli byttet bleie på, ikke vil spise, ikke vil ha på pysj og ikke vil legge seg.

Gruppe 2 – uforståelig
Dette er gruppen for protestene ingen av oss skjønner, som f.eks at verken jeg eller Tove får kaste bosset i bosspannet (boss = søppel), at vi ikke får pusse tennene våre eller at Nasse ikke får komme inn.

Gruppe 3 – WTF
Dette er gruppen for protestene som hun bare finner på for å ha noe å protestere på, som f.eks at hun blir sint fordi hun ikke får putte jord i smoothien sin for så å male det utover soveromsveggen. Eller at hun ikke klarer å fange en skygge. Eller at hun blir sur på meg fordi jeg har hvitost på skiven min istedenfor brunost.

De siste ukene har vært en del mer krevende enn hva vi er vant til. Det blir en del flere fighter enn vanlig, men det er kanskje normalt.

Der det som regel var en lek å sette henne inn i bilen, kan nå bli et mareritt når hun spenner hele kroppen og det så og si er umulig å bøye henne ned i setet.

Der det før bare var å bytte på ny bleie, er det nå en maktkamp der den sterkeste (som regel) vinner.

Der jeg før kunne sitte uforstyrret i min egen stol i stuen, kan jeg nå plutselig få beskjed om å måtte flytte meg. Uten noen som helst grunn.

Og sånn går nå dagene.

Vi blir utsatt for noen skikkelige tålmodighetsprøver, og har snakket en del sammen om hvordan vi skal samkjøre oss i kampen. Jeg tror vi er på vei til å finne en god løsning.

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)