Jentungens hint gjorde meg både imponert og lattermild

– Det er et dyr. Den er gul, sier jentungen.

– Hmm. En undulat, roper jeg.

– Nei … en sjiraff, sier jentungen oppgitt og viser meg et kort med bilde av en sjiraff på.

Vi spiller «Mitt første Alias» og jeg tenker at dette er ganske morsomt. Selv for meg – Øyvind (36).

HEMMELIG: Hva som skjuler seg på andre siden må jeg gjette meg til.
HEMMELIG: Hva som skjuler seg på andre siden må jeg gjette meg til.

Vi har droppet timeglass og spillebrett, og fokuserer kun på kortene. Den ene av oss skal gjette hva den andre av oss ser på kortet. Alt er lov bortsett fra å si hva kortet faktisk viser.

– Du må ikke si hva det er du ser. Men du må beskrive hva det er. Er det en ting, et dyr eller noe annet, sier jeg veiledende til min tre år gamle datter.

– Jada, sier hun før hun trekker et kort med et spøkelse på og roper «spøkelse»!

For det er ikke alltid så enkelt. Spesielt ikke når man er tre år. Likevel blir jeg kjempeimponert over hvor kjapt jentungen skjønner reglene og hvor flink hun er til å komme på ting som kan beskrive det som er på kortet.

– Det er noe du har mat oppi, forklarer hun.

– En skål, svarer jeg forhåpningsfull.

– Nei, du har mat i den. Sånn, sier jentungen og peker bort mot kjøkkenet.

– En matboks, svarer jeg skråsikkert.

– Nei! Det er en steikepanne, sier hun mindre imponert over pappaens innsats og viser kortet.

MORO FOR ALLE: Brettspill er gøy. Mer tid til brettspill i 2016.
MORO FOR ALLE: Brettspill er gøy. Mer tid til brettspill i 2016.

Vi spiller oss igjennom en hel bunke med kort to ganger. Vi spør hverandre annenhver gang, og av og til slenger vi ut en oppgave eller to til Tove også.

Men så trekker jentungen et kort som gjør at hun får et kjempelurt drag over ansiktet.

– Hva er det, lurer jeg nysgjerrig.

Hun smiler videre, ser på kortet, men sier ingenting.

– Hva er det? Et dyr? En ting, spør jeg videre.

Hun bare sitter der og ser lur ut. Så roper hun:

– Tussi!!!!

Og et bedre hint kan man vel ikke få. Kortet viser bilde av et esel og for de av dere som kjenner jentungen så vet dere at Tussi er favoritten hennes i hele verden.

Jeg lo høyt av gleden og engasjementet hun viste takket være «Mitt første Alias», og noe sier meg at dette vil bli en stor favoritt i julen når vi har enda mer tid til å spille – i tillegg til at favorittonkelen kommer på besøk i over en uke. Da skal vi prøve oss på de to forskjellige brettene som følger med spillet også.

Neste års nyttårforsett må være å bruke mer tid sammen rundt et brettspill eller to.

Besøk gjerne Tid sammen sin Facebook-side her

«Mitt første Alias» kan kjøpes hos de fleste bokhandlere og leketøysbutikker. Innlegget er sponset.

1 Comment

  1. Lene Haslie

    13. desember 2015 at 16:08

    For en nydelig jente dere har! Helskjønn, fantastisk smil og utstråling 🙂

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)