Kjolemysteriumet i barnehagen

Å hente jentungen i barnehagen er ikke noe problem. Snarere tvert i mot. Det er veldig kjekt.

Jeg blir glad for å se henne, og hun blir – som oftest – glad for å se meg.

Men av og til møter jeg på et lite problem når jeg skal hente, og det er de gangene jeg ikke kjenner igjen klærne hun har på seg.

Slik var det nemlig forrige dagen da jentungen kom løpende mot meg i en kjole jeg slett ikke kjente igjen.

MYSTERIUM: Kjolen jeg aldri hadde sett.
MYSTERIUM: Kjolen jeg aldri hadde sett.

– Hvem er det sin kjole, spurte jeg.

– Det er min, svarte jentungen.

– Javel? Jeg kan ikke huske å ha sett den før, sa jeg.

– Men det er min, slo hun fast.

Jeg så meg om etter noen å spørre, og spurte til slutt mannen som jobber i barnehagen.

– Er det jentungen sin kjole eller tilhører den barnehagen?

Han så på kjolen, flakket litt med blikket, klødde seg i skjegget og svarte:

– Jeg vet ikke. Jeg har ikke helt kontroll på disse kjolene her i barnehagen.

Mens vi sto der som to naut kom en mor gående forbi. Hun lo.

– Det der er så typisk. Mannfolk har ikke peiling, konstanterte hun.

Verken jeg eller mannen i barnehagen fant argumenter til å motsi henne.

– Men da lar jeg henne bare ha den på og så får vi heller levere den tilbake i morgen hvis det er barnehagen sin, sa jeg, noe mannen i barnehagen synes var en god ide.

Vi var nok begge glade for at vi ikke trengte å tenke mer på kjolen.

På vei hjem ble jeg mer og mer sikker på at jeg aldri i hele mitt liv hadde sett den kjolen.

Men jeg har tydeligvis ikke peiling, og for å gjøre en halvlang historie kort:

Kjolen var jentungen sin den, gitt.

LES OGSÅ: Til dere i barnehagen – jeg beklager på min kones vegne

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)