Jeg vil fortelle dere to historier fra de siste dagene.

Begge historiene handler om Nasse og det beinharde miljøet som er blant nabolagets katter.

Historie nummer en handler om det du ser på dette bildet:

Forrige dagen så vi nemlig en av nabokattene i full fart opp i et tre.

Den skulle ha fatt i en kråke.

Kråken forsvant og katten ble værende i treet.

Den bare lå der og slappet av mens den nøt utsikten.

Dette ville ikke Nasse ha noe av.

Han løp ned fra og rundt terrassen vår, klatret opp til katten i treet, leverte fra seg et slapt og svært lite fryktinngytende dask før han snudde og pilte tilbake.

Alt gikk så fort at katten i treet sikkert trodde det var en mygg, om han i det hele fikk med seg hva som skjedde.

Historie nummer to handler om det du ser på dette bildet:

Dette er ikke en ny problemstilling, men i dag var jeg selv vitne til noe av det groveste jeg har sett på svært lenge.

Oransjepusen – som vi kaller den oransje katten på bildet – tilbringer mye tid her hos oss.

Han og Nasse har et elsk/hat-forhold.

De jager hverandre, slåss og herjer.

Andre ganger ligger de bare ved siden av hverandre og soler seg.

Senest i går så jeg at Nasse jagde Oransjepusen langt avgårde.

Ja, Nasse delte faktisk ut et par susere også, bare for å markere seg.

Men i dag var jeg altså vitne til hevnen.

For da Nasse var inne så jeg plutselig at Oransjepusen tisset i hulen til Nasse!

Det er det mest sjokkerende jeg har sett på lang, lang tid.

Så da åpnet jeg døren og jagde katten selv.

Makan til oppførsel!

Men sånn går dagene her i nabolaget.

Det er et beinhard miljø der det aller meste handler om å markere seg mest og best mulig.

Les også: Mysteriet rundt den flate kattehulen

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com: