Når bare pappa får lov

I det siste har småen ofte våknet sent på kvelden eller midt på natten.

Hun reiser seg opp, gråter og er ganske febrilsk.

I den totale uviten har vi prøvd forskjellige ting for å roe henne ned. Vi har tatt henne opp, gitt henne en kos, latt henne finne roen i fanget, bært på henne eller bare snakket med henne. Men når vi legger henne ned igjen i sengen er det på an igjen.

For noen kvelder siden hadde Tove lagt seg da Madelen plutselig sto oppreist og hylte.

Jeg var trøtt og en smule lei, og kom til å tenke på noe jeg så på «Supernanny» en gang. Hun mente nemlig at man ikke måtte gi seg og bare gjøre det samme om og om igjen til ungen skjønte hva som kom til å skje.

Så jeg bestemte meg for å gå inn, få i henne smokken, legge henne ned på en bestemt måte og komme meg ut.

Og snakk om suksess!

Jeg var forberedt på flere timer med beinhard innsats, men småen la seg til å sove umiddelbart, og jeg – stolt som en hane – skrøt hemningsløst av hvor lett det var til Tove.

I dagene som fulgte prøvde Tove det samme, men fikk det ikke til.

Når jeg gjorde det, la småen seg til å sove med en eneste gang.

Og sånn er det den dag i dag.

Nå ser jeg ikke bort i fra at jeg må bite i det sure eplet og innse at det bare har vært tilfeldigheter, men sannheten er at når jeg legger henne ned blir det stille med en gang. Tove får det ikke til.

Hvorfor har vi ikke peiling på.

Kanskje Madelen forventer mer av Tove? Kanskje hun synes jeg er så kjedelig at hun sovner? En eller annen grunn har hun nok, men for oss er det helt umulig å forstå hvilken.

Personlig så morer jeg meg litt. Som mann har jeg en barnslig glede av å klare noe Tove sliter med, og jeg ser på det som en liten seier hver gang jeg klarer noe ikke Tove får til.

Tove håper hun får lært seg triksene denne uken, for neste uke har jeg kveldsvaktuke igjen.

Det kan bli lange kvelder for snuppene mine da … 🙂

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com:

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)