Nyttårsbukk-helvete

Så var dagen kommet.

Dagen der alle foreldre truer ungene sine inn i idiotiske kostymer fordi de skal plage naboene med et mål for øyet – å få seg noe digg.

Jeg husker selv tilbake til hvor grusomt jeg synes det var å gå nyttårsbukk.

Det var som regel kaldt på nyttårsaften i gamle dager, og lysten til å gå ut var liten.

Men gruppepress fra de andre i gaten – og det faktum at å gå nyttårsbukk er normalt – gjorde at jeg også følte at jeg måtte gjøre det.

Dermed kledde mamma meg opp i strømpebukse, bukse, tjukk genser, jakke, lue, votter, sko og en usedvanlig latterlig Langbein-maske.

Og så bar det ut i nabolaget.

For det første så så man ikke noe som helst gjennom denne masken.

For det andre var den dritvond å ha på seg.

Strikken som holdt masken på plass var alltid for stram og ekstremt ubehagelig, mens selve masken som regel sprakk opp og fikk flerrer i seg, som igjen skar seg inn i huden i ansiktet.

Og for det tredje ble masken helt våt av svette og pust innvendig. Man måtte dermed «tømme» den med jevne mellomrom.

Det var også lange diskusjoner om hvilken sang vi skulle synge når folk åpnet dørene.

Jeg kan ingen julesanger nå og kunne ingen den gang, så for meg var det ett fett. Jeg mumlet bare noe likevel.

Og når folk først åpnet dørene var det svært ymse hva vi fikk i posene våre.

Jeg likte jo ingenting på den tiden der, så om jeg fikk noe annet enn sjokolade ble jeg misfornøyd.

Jeg husker en gang at en av naboene i nabolaget ga oss en flaske med julebrus hver.

Det var helt kanon!

Jeg husker også hun som hadde bakt småkaker og lagt oppi frekke porsjonspakker som hun delte ut til ungene som ringte på.

Og så kom man kald, småforkjølet og utslitt hjem for å summere opp, og innså raskt at man ikke likte 90 prosent av det som var i posen.

Det gjorde derimot glupske foreldre og brødre, og vips – så var de to siste timenes fortjeneste borte.

Og alt du selv satt igjen med var noen sjokoladebiter, sår i ansiktet og en iskald kropp.

Og en julebrus, da …

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com:

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)