Oso, du irriterer meg, mer eller mindre

Oso, Oso, Oso.

OSO: Spesialagent? Neppe!
OSO: Spesialagent? Neppe!

Du er sikkert en hyggelig fyr.

Joda, du er det. Det er lett å like deg, men samtidig så irriterer du meg noe så inn i hampen.

Det mest irriterende er at du kan smykke deg med tittelen «spesialagent».

For helt seriøst – mellom oss to: Du kan jo ikke en dritt!

Mange gutter, og sikkert noen jenter også, har helt siden de var små ønsket og drømt om å bli en spesialagent. Tenk så kult. Bli kalt ut på oppdrag, hjelpe mennesker i nød og bruke egenskapene kun vi har. For det er det spesialagenter har. Egenskaper ingen andre har.

Du, Oso … du har ikke en eneste egenskap som tilsier at du skulle være en spesialagent.

Sannheten er at du er en klossete tulling som mest sannsynlig hadde vært arbeidsledig om du hadde fått den jobben du av en eller annen merkelig grunn har.

Senest i dag så jeg en episode der du skulle hjelpe en gutt som het Arne med å ta bilde av pusen hans.

Ikke klarte du å slå på kameraet. Ikke skjønte du hvordan du skulle få tatt bildet. Du hadde fingeren din foran linsen og trodde den var et tusenben. Og da motivet endelig var klart og tidspresset som verst, klarte du å slå av kameraet.

Hadde det ikke være for pote-piloten din hadde dette gått rett vest.

Ja, sannheten er vel faktisk så brutal, kjære Oso, at hadde det ikke vært for pote-piloten din, hadde ikke du vært noe som helst.

Det er nemlig hun som er spesialagenten.

Ikke deg.

Men kjære Oso. Småen min liker deg. Hun ler og stråler når hun ser deg på TV, og når du attpåtil skulle ta bilde av en pus, ble det stemning. God stemning.

Og det er vel helt som planlagt.

Mer eller mindre.

Men en spesialagent er du ikke.

La oss være enige om det.

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)