Øyvind og Tove = ikke som alle andre, eller?

I dag er det den store kjærlighetsdagen, og for oss som er på Facebook har det vært et rent mareritt å lese alle de forskjellige kjærlighetserklæringene folk klarer å lire av seg.

Noen har hyllet ektemannen sin, andre har hyllet kjæresten.

Noen har hyllet selve kjærligheten, mens andre har hyllet ungene sine.

Ja, jeg så til og med noen som hyllet hunden sin.

Det er liksom ikke måte på hvor mange og hvor mye man skal hylle på en dag som dette.

Jeg skjønner det ikke.

Mistforstå meg rett – jeg skjønner at man vil hylle den man er glad i.

Greit nok det.

Men jeg skjønner ikke at man må gjøre det slik at alle kan se det.

Er ikke det viktigste at den det gjelder vet om det?

Hadde Tove skrevet en melding på Facebook-veggen min der det sto noe ala «Gratulerer med dagen. Elsker deg», så hadde jeg trodd det var noe alvorlig gale.

Det hadde vært helt utrolig merkelig.

Hun hadde garantert følt det samme om hilsenen kom fra meg.

Vi er heller ikke noe klengete når vi er ute blant folk. Behovet er der ikke.

Andre par diller og duller med hverandre og elsker å fortelle verden – spesielt på Facebook – om hvor fantastiske kjærester de har, hvor mye de elsker hverandre og bla, bla og mere bla.

Jeg vet ikke hvorfor, men vi har kanskje ikke det samme behovet for å fortelle alt og alle om hva vi føler for hverandre.

Kanskje det er derfor vi giftet oss i det stille også?

Vi hadde ikke noe behov for en hel dag som kun handlet om oss.

Vi lar disse tingene være mellom oss to det gjelder, uten å involvere så veldig mange andre.

Nå vet jeg at flere av dere (jeg tror til og med jeg kan navngi dere) tenker noe ala «men å plage oss med denne forbanna bloggen, det gjør dere», og det er en ærlig tanke det.

Men her plager vi dere med trivielle, hverdagslige og forhåpentligvis morsomme ting, som igjen gjør at det dere sitter igjen med en god følelse fremfor å være irritert.

Hadde bloggen handlet om uendelig lange kjærlighetserklæringer til Tove, tror jeg dere hadde blitt ganske så leie.

Heldigvis for dere (og oss) er verken jeg eller Tove skapt til å være klissete.

Vi er kanskje ikke som alle andre, men det er vi veldig glade for.

«Valentines Day» ble litt amputert for vår del i år ettersom Tove jobber i kveld.

Men det trenger ikke å bety at vi ikke har overrasket hverandre med noe hyggelig likevel.

Vi trenger bare ikke å dele det med dere … 🙂

Noen foretrekker å sende en kjærlighetsmelding på Facebook, mens andre ... 🙂

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com:

3 Comments

  1. Karina

    14. februar 2012 at 20:06

    Karina = 100 % enig 🙂

  2. Maria

    14. februar 2012 at 20:53

    Jeg fikk ikke en dritt, og gav ikke en dritt 😉 Vi har det ålreit hele året her i huset 🙂

  3. Maria

    14. februar 2012 at 20:57

    Det var no en litt fjern formulering…… Men man trenger vel ikke bare denne ene dagen til å gjøre fine ting for den andre halvdelen vel? Gjør det hele året 😀

Svar på Maria Avbryt svar