På legevakten med jentungen

I går ringte Tove og vekket meg. Hun fortalte at jentungen vår hadde gått på trynet i barnehagen og fått et sparkesykkelstyre i øyet.

En annen mor anbefalte barnehagen å sjekke kuttet, og ettersom jeg tross alt er hjemme på dagtid denne uken, dog noe trøtt, ville Tove at jeg skulle være med hønemor.

KUTT: Lille tøffingen vår.
KUTT: Lille tøffingen vår.

Og selvfølgelig ble jeg det.

Seks minutter etter at jeg ble vekket satt jeg i en bil med jentungen. Hun strålte da hun så meg, og betrygget meg om at hun ikke hadde vondt.

På legekontoret her vi bor slapp vi til med en eneste gang. Fantastisk.

Jeg var spent på hvordan jentungen ville reagere, for Karsten og Petra-episoden der Karsten faller og får et grusomt sår i pannen, har vi sett 4500 ganger og jentungen er like fascinert hver eneste gang.

Jentungen ble redd da legedamen tok på seg hanskene og ville sjekke øyet hennes.

– Jeg vil gå hjem, ropte hun.

Det er i slike øyeblikk man innser hvor latterlig glade man er i disse smårollingene. Pappafølelsene tok nesten overhånd. Men bare nesten.

Legebesøket gikk kjempebra og vi ble anbefalt et par rolige dager slik at kuttet får starte groprosessen så fort som mulig.

Tilbake i barnehagen for å hente tingene hennes strømmet det til både voksne og barn. Ja, selv jeg fikk litt skryt uten at jeg helt husker hva for. Det var da 26 minutter siden jeg hadde blitt vekket av Tove.

Vel hjemme fant en trøtt liten snuppe roen foran TV-en sammen med Elsa og resten av Frost-gjengen.

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)