På vei til å bli verdens beste pappa

Hva er egentlig en god far?

Svaret på det spørsmålet kan være så mangt.

Da min far fylte 70 år i fjor sa min eldste bror i talen sin at selv om pappa var mye borte opp gjennom oppveksten vår (pappa er gammel sjømann), sitter vi likevel igjen med følelsen av at han stilte opp for oss mye mer enn hva fedrene til kameratene våre gjorde for dem.

Når jeg treffer gamle kamerater – enten fra gaten der vi bodde eller folk jeg gikk i klasse med – spør de meg alltid om hvordan min far har det.

Det er en god egenskap som jeg tror det er verdt å bringe videre.

I tillegg har jeg et par ønsker til om hvordan jeg selv skal fremstå som far – mest basert på egne observasjoner av flere hundre fedre opp igjennom mange år som ansatt på skolefritidsordninger og barneskoler.

Jeg kommer garantert til å gå på noen smeller, men plukker man opp det som er bra og luker vekk det som ikke er så bra, tror jeg resultatet kan bli ok for småen.

Om kveldene, hvis jeg er opplagt og våken, leser jeg litt i boken «Verdens beste pappa»:

«Verdens beste pappa» og «Verdens beste pappa – kokebok for småbarnsfedre». Den siste har ikke begynt på … 😉

Det er en humoristisk håndbok for alle som blir far enten det er for første eller tredje gang.

Boken har glimt i øyet og gir deg «svarene» på det mange nybakte fedre lurer på.

Eksempel: Du kan og bør ha bilde av ungen din i lommeboken, men du bør ikke vise det til noen uoppfordret! 🙂

Med litt velvilje kunne jeg ha skrevet en lignende bok selv, for mye av det jeg har lest hittil er tanker jeg selv har tenkt de siste månedene.

Det eneste jeg ikke kjenner meg igjen i er problemene menn flest tydeligvis har med barnets mor – altså kjæresten eller konen.

For som jeg har sagt så mange ganger før – Tove er ikke som alle andre damer.

Hun har verken skjelt meg ut, fått lyst på rare ting å spise, begynt å gråte eller noe som helst annet det ofte står at gravide damer og/eller nybakte mammaer gjør.

Eller … det vil si … hun har ødelagt en del saker i det siste, men vi kan vel ikke skylde på ammetåken når det begynte før fødselen?

Cola-glasset mitt. Snufs … 🙁

Jeg vet ikke.

Men på søndag klarte hun å rive ned en lysestake med rumpen sin.

Rumpen hennes har ikke blitt nevneverdig mye større, men lysestaken deiste i gulvet og knuste.

Og i går knuste hun favorittglasset mitt i hele verden – et svært literglass med Coca Cola-logoen på.

Da har jeg ikke en gang nevnt det som skjedde med bilen vår for halvannen uke siden.

Men jeg har vært like blid hele veien.

Kanskje litt irritert for det med bilen.

Og muligens litt lei meg for det med Cola-glasset.

Men den knuste lysestaken taklet jeg bra! 🙂

Jeg må med andre ord være en av verdens aller beste ektemenn.

Så får vi se om jeg lykkes med å bli en god far også.

Jeg har troen selv. Og Tove har troen. Det er da noe.

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)