Plutselig hørte vi et skrik bak oss

Dagens skogstur vil bli en tur vi aldri kommer til å glemme.

Tove poserer som vanlig.

Det vil for alltid være turen der vi så en orm for første gang.

Det hele skjedde slik:

Jeg, Tove, Marianne og Tor var godt i gang med skogsturen som er en runde det tar ca. en time å gå.

Vi gutta ledet an og litt lenger bak kom damene.

Plutselig hører vi Marianne rope:

– Åhhhææhhhhiiiiiikkkkk ….. herregud …. en slange!

Jeg og Tor, som da må ha gått rett forbi ormen 13 sekunder tidligere, snur oss.

Marianne står og tripper og er helt i fistel, mens Tove forholder seg tilsynelatende rolig.

– Det var litt ekkelt, men ikke så ekkelt, forteller Tove i en kommentar omtrent en time etter hendelsen.

Ettersom jeg ikke er så veldig glad i ormer og slanger (jeg sjekket om det var slanger på Meeru før vi dro dit på bryllupsreise … hadde det vært det, hadde vi ikke reist!), holdt jeg meg langt vekke og betraktet ormen ti-femten meter unna.

Jeg var også delvis i sjokk over å ha passert den uten å se den bare noen meter tidligere.

Det kan jeg takke disse leggene for:

Blikket mitt fokuserte så mye på leggene til Tor at jeg ikke så ormen. Og det er jeg glad for!

Men der krøp den altså over stien.

Det var ikke en huggorm.

Det sa i alle fall damene.

Jeg liker IKKE slanger. Eller ormer.

Så da sitter vi vel igjen med buorm eller evt en stålorm, men sistnevnte leser jeg nå at er en øgle og ikke en orm.

Uansett var det utrolig ekkelt og resten av turen ble en anspent affære.

Ingen ville egentlig gå først.

Og alt som bevegde på seg var plutselig farlig.

Men vi så aldri noen flere ormer.

Og det er jo bra.

Så får vi se når vi går neste tur i skogen.

Jeg merker det fort kan bli noen dager til.

Og kanskje enda mer enn det.

Marianne planket seg over slangesjokket!

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com:

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)