Det er det nok mange som lurer på.

Var det på en spennende og fantasifull måte? Nei.

Var det romantisk og stemningsfullt? Nei.

Var det praktisk og direkte? Ja.

Tirsdag 7. september, en gang på formiddagen, sendte jeg nemlig en SMS til Tove.

«… jeg har forresten et drøyt forslag til deg».

Hun svarte:

«Ååå, ka da? :)»

Der jeg avsluttet det hele med:

«Det er drøyt, sier jeg. Du må nok bare vente. Hihihi».

Så sent samme kveld, etter at vi hadde lagt oss, kom det drøye forslaget.

«Skal vi gifte oss på Tenerife?»

(Jeg fant ut at det var best å ha henne trøtt og litt i svime, samtidig som hun allerede var i liggende posisjon. Perfekt til kanskje å få et ja).

Og ja det fikk jeg.

«Men hvor, hva, hvem, hæ, hvorfor», kom det raskt fra Tove.

Heldigvis hadde jeg alt under kontroll.

Jeg hadde nemlig ordnet med både sjømannskirken, tidspunkt og alt den slags på forhånd.

Jeg manglet bare et ja.

Og det fikk jeg – heldigvis. 🙂

Dermed startet en ganske så hektisk måned.

Papirer måtte ordnes i rekordfart. Ringer måtte kjøpes. Og opp i det hele var vi midt oppi forberedelsene til bryllupet til et annet vennepar av oss.

Vi var også fast bestemt på å holde det hemmelig for absolutt alle, og det klarte vi – utrolig nok.

De to eneste menneskene som visste noe som helst var forloverne våre, Tor og Marianne.

Inntil i går kveld, tirsdag 5. oktober.

Da slapp vi nyheten for foreldre, søsken og venner.

Og så på Facebook.

Så da er vi gift, gitt.

Og jeg kan ikke si annet enn at det føles utrolig bra! 🙂

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com: