Slik var det å flytte med Nasse

Å flytte med katter kan være en slitsom og lei affære. Man leser ofte om katter som rømmer og forsvinner, og som får store problemer med å tilpasse seg sin nye tilværelse – vanedyr som de er.

Vi flyttet på mandag, men hentet ikke Nasse før onsdag. Vi ville at stolen hans, pleddet hans, favorittleken hans og alt det der skulle være på plass slik at han fikk en myk overgang fra den lille leiligheten vår.

Bilturen var som vanlig et mareritt. Nasse hater å sitte i biler. Enkelt og greit.

Vi hadde hørt mye forskjellig om hvor lenge vi burde holde Nasse inne før vi slapp han ut. Alt fra to dager til tre uker. Vi var spente på om vi ville klare å holde han inne et døgn, for Nasse liker å være ute.

Da han kom hit mjauet og ulte han i ti minutter før han fant roen i fanget til Tove. Han snappet fort opp hvor sandkassen (doen) hans var, og det gikk ikke lange tiden før han sov så søtt på favorittpleddet sitt. Men når mørket og natten kom skjedde det ting.

I to netter på rad ulte og mjauet han så forferdelig at vi til slutt ikke orket mer. På dagtid fredag fikk han sin første tur ut. Tove passet på. Om kvelden og natten var han ute flere ganger. Da passet jeg på. Jeg ville gi lyd fra meg minst hver time, slik at han hele tiden kom tilbake til altandøren. Og det gjorde han.

Og i natt var han ute så og si hele tiden. Da vi sto opp satt han utenfor og ventet. Han har også fått en base inne i carporten vår – på det gamle bordet sitt, og i den gamle hulen sin.

IKKE BARE BARE: Det er et katteliv å flytte.
IKKE BARE BARE: Det er et katteliv å flytte.

Det er selvsagt ikke lett å konkludere med noe som helst etter bare noen få dager, men mye tyder på at Nasse har funnet seg godt til rette i sitt nye hjem. Og i sitt nye nabolag. Han har markert områdene sine, sjekket ut nabotomtene og allerede fått et par nye «venner» i nabokatten og nabobikkjen.

Jeg har i tillegg sett to andre katter som Nasse ikke har fått øye på. Tror jeg. Så det skal nok bli liv og røre her også.

Nasse var altså inne i knappe to døgn. Da vi slapp han ut var vi med han hele tiden det første halvannet døgnet. I natt var han alene ute fra 2 til 6. Det ser ut til at det går bra, og det er strålende gode nyheter. Man kan si mye rart om at det er katter og det er dyr, men de er tross alt en del av familien. Selv om man av og til tenker at man hadde gitt dem vekk til første og beste som vil ha dem. 🙂

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com:

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)