Små gleder: Å sparke til ting på gaten

I siste utgave av FHM var det en artig liten artikkel om ting som er både sært og kjært.

Det er ramset opp ti ting som de kaller for «sære» og «mystisk tilfredsstillende».

Jeg kjente meg igjen i flere av punktene og merker at jeg trengte denne saken som en slags bekreftelse på at det er flere av oss.

Første punkt er nemlig fenomenet å sparke til ting som ligger på gaten.

Dette har jeg nemlig drevet med i flere år.

Steiner og isklumper er favorittene, selv om jeg fikk en støkk i meg da jeg en gang sparket til en stein så hardt at den traff en fortauskant og spratt over en bil.

Heldigvis.

Hadde den truffet bilen på en eller annen måte kunne det blitt dyrt.

Jeg har også en fæl greie med å sparke ting ut av veien – gjerne på en småfinurlig måte.

Jeg synes ting hører mer hjemme i skråninger og grøfter enn på selve veien eller fortauet.

En annen «greie» jeg har, som kan minne litt om teamet, er tilfredsstillelsen jeg får av å endre vannbanen i for eksempel en bekk eller en regntung gate.

Da jeg var liten brukte jeg mye tid på lage demninger eller andre kreasjoner som gjorde sitt til at vannet rant en annen vei.

Ettersom jeg bodde i Bergen var mulighetene for akkurat dette gode.

Der min mor kommer fra er det også en liten bekk hvor jeg har brukt mye tid – rett og slett for å sørge for at vannet tar en annen retning enn hva det egentlig hadde planlagt.

Et par steiner, litt gress og kanskje en plankebit – og vips: Helt nye vannretninger.

Ekstremt tilfredsstillende.

Neste gang skal jeg skrive om lykken det er å treffe når du kaster noe. 🙂

Fire tilfeldig utvalgte innlegg fra ektepar.com:

Legg gjerne igjen en kommentar, om du vil! :)